Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), statsminister Erna Solberg (H) og barne- og familieminister og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad la fram regjeringens forslag til ny etterretningslov i april.
Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Venstre-profil vil stoppe E-lov og vente på ny kommisjon
– Vi overvåkes stadig mer uten at vi har oversikt.
Nye overvåkingstiltak må settes på vent til regjeringens personvernkommisjon har gjort sitt arbeid, krever Unge Venstre. Kommisjonen settes ned om kort tid.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité avgir sin innstilling om den nye etterretningsloven mandag. Venstre tok dissens på punktet om at etterretningstjenesten skal få masselagre nettdata da regjeringens forslag ble lagt fram i vår.
– Vi bør sette alle tiltak som betyr mer overvåking, på pause, sier Unge Venstre-leder Sondre Hansmark, som også sitter i Venstres sentralstyre.
– Vi overvåkes stadig mer uten at vi har oversikt over den totale mengden, og attpåtil skal Høyre innføre enda mer overvåking gjennom masselagring av kommunikasjon som krysser landegrensen. Det synes jeg er grovt uansvarlig, sier han til NTB.
Setter ned kommisjon
For to år siden lovet regjeringen å sette ned en personvernkommisjon som skulle vurdere personvernets stilling i Norge.
Ifølge regjeringsplattformen fra Granavollen skal kommisjonen se på «personvern i justissektoren, og hvordan personvernet kan sikres ved økt bruk av digitale løsninger, herunder rettighetene til brukere av sosiale medier».
Etter det NTB forstår, kommer kommisjonen til å bli nedsatt om kort tid.
Hansmark er sterkt kritisk til at Høyre nå jobber for at Stortinget skal vedta masselagring av grensekryssende datatrafikk før sommeren, uten at kommisjonen har fått levert sin rapport.
Han viser til at alle har grunnlovsfestet rett til et privatliv.
– Datatilsynet roper varsku og ber Høyre droppe forslaget som betyr masseovervåking av norske innbyggere. Tiden er ikke inne for mer overvåking nå.
To år fram i tid
Høyres Michael Tetzschner, som er saksordfører for den nye loven, mener det ikke er nødvendig å vente på personvernkommisjonens konklusjoner. Han viser til at de delene av den nye E-loven det er mest strid om, ikke kommer til å bli satt ut i livet på lang tid – departementet har antydet to år.
– Det vil gå en god stund før det tekniske er tilrettelagt, også når det gjelder de rettssikkerhetsmekanismene som ligger i loven. De må være på plass fra dag én, sier Tetzschner til NTB.
Han understreker at gjennomføringen av denne delen av loven kan gjøres på en måte som involverer personvernkommisjonens arbeid og avviser Hansmarks påstand om at Høyre opptrer uansvarlig.
– Det er en urimelig påstand som i få fall må ramme hele Stortinget, sier Tetzschner, som viser til at de folkevalgte gjennom sin behandling av saken har søkt å stramme inn noen kriterier i loven.
Håp om bredt flertall
Frp har varslet at partiet i all hovedsak er enig i regjeringens forslag, noe som betyr at loven er sikret flertall i Stortinget.
– Loven ivaretar etter vårt syn personvernet i tilstrekkelig grad, og E-tjenesten vil kontrolleres grundig av domstolene, EOS-utvalget og Riksrevisjonen, sa Frps Christian Tybring-Gjedde til NTB nylig.
Også Senterpartiet har flagget støtte til forslaget.
Venstre stiller seg bak store deler av lovforslaget, men tar dissens i den delen som handler om såkalt tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon.
– Metadata, som inneholder blant annet informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse, vil lagres med det formål om at Etterretningstjenesten skal kunne søke i informasjonen. Dette kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analysers på en systematisk måte, skriver Venstre.
Fakta om forslag til ny etterretningstjenestelov
- Den nye etterretningstjenesteloven er ment å avløse dagens lov fra 1998.
- Det mest kontroversielle forslaget er å gi E-tjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.
- Informasjonen som lagres, vil være såkalte metadata som informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse.
- Dette skal lagres i 18 måneder med formål om at E-tjenesten skal kunne søke i informasjonen.
- Venstre har tatt dissens på denne delen av lovforslaget, som partiet mener er et for stort inngrep i personvernet.
- For å få lov til å gjøre søk i metadataene må E-tjenesten komme med en begrunnet begjæring og få tillatelse fra Oslo tingrett.
- Teleoperatørene vil bli pålagt å speile all elektronisk trafikk inn- og ut av Norge, slik at E-tjenesten kan søke om innsyn ved behov.
- Stortinget har nå behandlet loven, og innstillingen i saken avgis mandag.
Kilde: Forsvarsdepartementet, proposisjonen Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Prop. 80 L (2019-2020).
