Folkehelseinstituttets nye app Smittestopp er ikke uproblematisk for redaksjonelle medarbeidere, påpeker Norsk Redaktørforening.
Folkehelseinstituttets nye app Smittestopp er ikke uproblematisk for redaksjonelle medarbeidere, påpeker Norsk Redaktørforening.

Norsk Redaktørforening med ny veileder om «smitteapp»

Syv råd om Smittestopp og kildevern.

Publisert Sist oppdatert

Norsk Redaktørforening (NR) presenterer i dag sin veileder knyttet til journalister og redaksjonelle medarbeideres bruk av Folkehelseinstituttets smittevern-app.

I veilederen skriver redaktørforeningen at den har forståelse for at myndighetene tar i bruk verktøy for å hindre smittespredning i Norge, men peker samtidig på at det er grupper i samfunnet som har gode grunner for å vegre seg for å installere appen på sin mobiltelefon.

– Vi har fulgt utviklingen av appen, og har også fulgt debatten om appen helt fra det ble kjent at den var under utvikling, en knapp måned før den ble lansert, skriver NR - og forsetter:

– Kildevernet er et helt sentralt prinsipp i journalistikken. Men for å sikre kildevernet er vi nødt til å være i forkant og tenke sikkerhet og vern av kilden i hele prosessen. Smittestopp-appen byr på åpenbare utfordringer knyttet til person- og kildevernet. Den gir langt større muligheter for innsyn i mobil-, geo- og persondata enn det som hittil har vært regulert i lovgivningen og av rettsapparatet.

Redaktørforeningen har derfor samlet syv råd om Smittestopp og kildevern i en ny veileder som ble sendt ut til medlemmene i dag.

Dette er rådene:

1. Godt kildevern krever at du er i forkant. Kildevernet er et helt sentralt prinsipp i journalistikken. Vær på vakt mot alle trusler mot kildevernet og sørg for at alle redaksjonelle medarbeidere er klar over farer knyttet til å gi fra seg digitale spor eller andre opplysninger som kan avsløre kilder du ønsker å beskytte.

2. Vær oppmerksom på nedkjølingseffekten. Vi må kunne overbevise publikum om at vi ivaretar kildevernet, også når det settes under press. Hvis ikke, risikerer vi at flere vil vegre seg for å ta kontakt med, eller la seg kontakte av, journalister og redaktører.

3. Skaff deg oversikt. Sett deg inn i problemstillingene knyttet til appen Smittestopp. Det er opp til deg som redaktør å velge om du vil åpne for bruk av appen på redaksjonens arbeidsverktøy. Det viktigste er at du og redaksjonen forøvrig har et bevisst forhold til denne appen og andre tjenester som lagrer geo- og persondata.

4. Gi klare og tydelige råd. Lytt til synspunkter fra medarbeiderne og ha god dialog med de tillitsvalgte. Lag gjerne egne råd om bruk av appen. Husk at rådene trenger ikke å være de samme til alle redaksjonelle medarbeidere. Særlig er det viktig at du er oppmerksom på journalister som ofte har - og kan tenkes å ha – fortrolige kildesamtaler.

5. Benytt anledningen til en generell bevisstgjøring rundt betydningen av godt kildevern. Minn om at fortrolig kildekontakt i størst mulig bør grad bør skje enten ved fysiske møter uten medbrakt mobiltelefon eller annet utstyr som kan spores, eller via krypterte kanaler som f eks Signal. Bevisstgjør også kildene om de er godt nok beskyttet, blant annet overfor egen arbeidsgiver.

6. Søk råd og oppdater deg jevnlig. Det hjelper ikke å ha kildevernet som en generell verdi, dersom vi ikke sørger for at de digitale systemene – f eks tipshåndtering – er sikre. Kildevern bør være jevnlig tema i redaksjonen. Utarbeid gjerne en enkel «kildevernmanual».

7. Del gjerne. Åpenhet er en grunnleggende verdi i et demokrati. Mediene bør selv tilstrebe åpenhet om interne rutiner og etiske vurderinger, selvsagt innenfor rammene av kildekritikken og presseetikken forøvrig. Fortell gjerne andre om hvilke rutiner dere har for bruk av Smittevern-appen både i egen organisasjon (også utenfor redaksjonen) og til publikum. NR deler gjerne videre med medlemmene.

Powered by Labrador CMS