Myndighetene må stilles kritiske spørsmål, og mediene må slutte å gå etter uvaksinerte

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Flere medier brukte fjorårets siste måned til å støtte ukritisk opp om myndighetenes massevaksineringsstrategi. Pressen kan ikke vente flere år til alvorlige og forutsigbare konsekvenser av myndighetenes vurderinger ligger klare i dagen.

De påtrengende spørsmålene må stilles mens vi står i situasjonen. Derfor etterlyste jeg i et debatt-innlegg hos Journalisten 10. september en debatt om pressens rolle under koronasituasjonen. Men den grunnleggende debatten uteblir, og pressen har i hovedsak fortsatt å støtte opp om myndighetenes faglig omstridte vurderinger. Konsekvensen er at myndighetene får ture fram som før med en lojal presse i ryggen.

Det var bare så vidt pressen fanget opp kritiske røster fra Trønderdebatt-redaktør Snorre Valen og eks-Medier24-redaktør Gard Michalsen, men tilsvarene viste at et nesten samlet pressekorps toet sine hender og akter å fortsette som før.

Nesten to år ut i pandemien har vi fortsatt ikke fått presentert noen form for nytte-kostnadsanalyse selv om den skal ligge til grunn for alle offentlige tiltak. Når skal pressen etterlyse den? Da vi på tampen av fjoråret fikk en ny og mer smittsom mutasjon til landet, fikk vi også konsekvensen av en myndighetslojal presse: For det var forutsett at dette ville skje. Hvorfor etterlyste ikke pressen planer for denne forutsigbare smittebølgen tidligere? Da hadde den også hatt bedre grunnlag for å følge opp med kritiske spørsmål nå. Istedenfor ble det forutsigbare presentert som en uforutsett nyhet.

Spørsmål som bør stilles

Pressespørsmålene burde stå i kø etter at WHO har advart om at tredje vaksinedose for alle (i rike land) kan forlenge pandemien: Mener norske myndigheter at WHO tar feil? Hvorfor opplever vi ny nedstengning nå selv om 80 prosent av befolkningen er vaksinert? Stemmer det at massevaksinering er veien ut av pandemien? Hvordan kan vaksiner som ikke er utformet for å hindre smitte, stoppe pandemien? Hvorfor skiller ikke massevaksinasjons-programmet mellom unge, friske mennesker som tåler smitte og personer i risikogrupper som bør få vaksine for å beskytte seg mot alvorlig sykdom?

Det hører ingen steder hjemme at pressen innledet en jakt på uvaksinerte istedenfor å stille disse sentrale spørsmålene.

Når landets statsminister oppfordrer alle til å vaksinere seg med første, andre eller tredje dose, trenger vi også en presse som spør: Hvor mange vaksinedoser antar helsemyndighetene blir nødvendig over tid? Jeg som dobbeltvaksinert vil gjerne vite hvor mange doser myndighetene ønsker å sette.

I Israel gjelder koronapass for tredje dose i seks måneder, og etter det trengs en fjerde dose for å opprettholde grønn vaksinestatus. Skal Norge også ha et halvt års gyldighet pr. dose? Hvilke bivirkninger forventes i tilfelle ytterligere doser? Hvor stor oppslutning regner myndighetene med om flere doser skal settes? Hva skjer om oppslutningen faller?

Jakten på de uvaksinerte

Myndighetene initierte med sin tungetale en jakt på uvaksinerte som ble fulgt opp av flere medier. Mediene har et særlig ansvar for å holde myndighetene i ørene og belyse dette spørsmålet fra flere sider. Er Norge stengt ned nå fordi myndighetene trodde de kunne avslutte pandemien med massevaksinering og unnlate å øke sykehuskapasiteten?

Vi må respektere at noen ikke tar vaksinen, og heller rette blikket mot myndighetenes vurderinger. Både statsminister Jonas Gahr Støre og FHI-overlege Preben Aavitsland har uttalt at det er feil å gi uvaksinerte skylda for smittespredningen vi opplever nå. Dette viktige budskapet fra Støre og Aavitsland bør fremheves mye tydeligere av sentrale politikere og helsetopper og absorberes av mediene og befolkningen. Vi som er vaksinerte, kan ikke og bør ikke bruke majoritetsmakten til å forsøke å tvinge uvaksinerte til å vaksinere seg.

NRKs vaksinestrategi

Flere medier ivret etter å få flere til å vaksinere seg i tråd med myndighetenes vaksinestrategi. Men det er ikke, og skal ikke være, medienes oppgave å ta stilling til enkeltmenneskers personlige valg. NRK framsto som et spesielt grelt eksempel fra 15. til 18. desember i fjor. I løpet av fire dager kjørte statskanalen sju vaksinesaker hvorav seks ga uvaksinerte motstand:

• Kronikk: Advarer om livsfarlig vaksinenekt blant kristne
• FHI: Betydelig flere uvaksinerte innlagt de siste ukene
• Sykehjem sliter: Høyre vil ha vaksinetvang
• Til slutt følte Bjørn at han måtte vaksinere seg: – Vi må kunne snu i livet, endre meining
• Kronikk: Ansvarlig og uvaksinert
• Klinikksjef veldig skeptisk til å slippe inn uvaksinerte i et familieselskap nå
• Kronikk: Ansvarlig og vaksinert
• Over en av ti mellom 18–44 år har ikke tatt vaksine: – Dette er ei gruppe vi er bekymret for

NRK levnet liten tvil om at alle burde vaksinere seg når de mener å kunne støtte seg på både FHI, en klinikksjef, en konservativ kristen, en Høyre-politiker, en angrende synder og en ansvarlig vaksinert som alle mener det samme.

Den ene uvaksinerte som kom til orde med kronikken Uvaksinert og ansvarlig skapte overhodet ingen balanse i dekningen, for bare to og en halv time senere kom en klinikksjef på banen, og dagen etter dessuten tilsvaret Vaksinert og ansvarlig, skrevet av en sporty økonom som fra en fjelltopp hadde full oversikt over hvorfor alle burde slutte opp om NRKs (= myndighetenes) vaksinestrategi.

Et personlig valg

Sentrale medier må slutte å moralisere over personlige medisinske valg, for vaksinering er frivillig i Norge, og vaksineoppslutningen er større enn myndighetene regnet med. På forsommeren snakket flere helsetopper om at den høye vaksinedekningen ville gi oss flokkimmunitet like over sommeren, men dette skjedde ikke til tross for oppslutningen. Hvem blir de første til å spørre om myndighetene tok feil da de snakket om flokkimmunitet?

Grunnene til å ikke ønske vaksine kan være både medisinske og personlige. Vaksinene er hastegodkjent, og det er ukjent hvor godt og hvor lenge de virker. Vanligvis garanterer produsentene selv for ukjente bivirkninger av produktene sine, men ikke denne gangen.

Ubehagelige opplevelser i møte med helsevesenet kan også bidra til mistillit til hele systemet. I tillegg har vi fortsatt rett til å bestemme over vår egen kropp, og vi har rett til å bevege oss rundt i samfunnet. Medienes oppgave er å stille kritiske spørsmål til ytterliggående tiltak som koronapass og tvangsvaksinering – ikke omtale tiltakene som om de var normale.

Myndighetene må stilles kritiske spørsmål, og mediene må slutte å gå etter uvaksinerte. Pressen har i Vær varsom-plakaten forpliktet seg til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter (punkt 1.5), men overfor uvaksinerte har pressen selv begått overtramp istedenfor å beskytte.