«Vi kondolerer»: Dagbladets sorg-meldinger på Facebook skaper reaksjoner og undring

For noen år siden lovte Dagbladet å slutte med emojis i alvorlige saker.

Men da fjerdeklassingen Polina ble drept i Ukraina for to uker siden, delte avisa et bilde av henne fra sosiale medier på Facebook med deleteksten:

«Dette er bare helt grusomt. 😢 Hvil i fred, lille venn! 💔🥀»

– Det er her vi skal være. Dagbladet skal ha en journalistikk som berører. Språket i våre deletekster er preget av sjangeren som er på Facebook. Det er sånn leserne kommuniserer følelser tilbake til oss også, sier sjef Eugen Brandal Laran (48) i Dagbladet.

Andre reagerer helt annerledes. Dét kommer vi tilbake til. 😁😎😝

Men først virkeligheten, sett fra Dagbladets Facebook-profil:

Innsalgstekster med empati

Det siste året har følelsespregete deletekster tatt av på Dagbladets Facebook-side. Når noen dør, deler avisen stadig oftere kondolanser, som kommer frem i dette søket. Innsalgstekstene er preget av kommentarer om selve hendelsen, og empatiske ord, gjerne med emojis.

Da Mia (22) ble funnet død, delte redaksjonen saken om Mia slik 12. februar.

Dødsfallet til en reality-stjerne ble delt slik:

Da Dagbladet rapporterte om en kanoulykke i Numedalslågen, delte avisen saken slik:

Da to søstre ble drept av lyn i fjor sommer, stilte Dagbladet seg langt fremme blant de sørgende:

Dagbladet nøyer seg ikke med empatiske støttemeldinger, men uttrykker også politisk støtte, som da avisen brukte bildet av Olena Kurilo. Sitatet fra Kurilo etterfølges av et hjerte og et ukrainsk flagg. Reportasjen gir også uttrykk for at avisen har intervjuet Kurilo, med flere sitater fra henne:

«Nå står kvinnen på bildet fram - og hun har en klar beskjed:

– Vær så snill, få ut budskapet om at Ukraina ikke vil skade noen. Ukraina er en svært vennlig nasjon, sier kvinnen, Olena Kurilo (52).»

Har skapt diskusjon

I diskusjonsgruppen «Norske journalister» på Facebook reagerte en rekke journalister på utviklingen.

«Skal vi drive med knuste hjerter, gråteemoji og «Hvil i fred, lille venn» i nyhetsformidlingen vår? Uansett hvor ektefølt det måtte være, framstår det bare så ufattelig platt i mine øyne», skrev journalist Helge Simonsen i Saltenposten.

– Budskapet blir ekstra tomt, når man føler avisen bare skal utløse en følelsesreaksjon hos leser for å selge en sak. Hadde det skjedd noen jeg kjente ville jeg blitt rasende. Er det slik vi skal drive nyhetsformidling, spør Simonsen.

«Hva om disse emojiene som utløser 18.400 likes, 3800 kommentarer og 284 delinger gjør at mange flere tusen leser saken, da?» spør VGs Tor-Erling Thømt Ruud retorisk, og får svar fra Filter Nyheters tidligere Dagbladet-journalist Harald S. Klungtveit: «Fremdeles ikke verdt det».

Kondolansebyrå

– Det kan fremstå som Dagbladet har startet et eget kondolanse-byrå, sier førsteamanuensis Yngve Benestad Hågvar ved Oslo Mets Institutt for journalistikk og mediefag.

For tre år siden publiserte Journalisten intervju med Hågvar, etter at han i 2017 studerte bruken av emojis i deletekster hos Dagbladet og NRK.

– Journalistene tillater seg å ta en del retoriske grep når de skal presentere artikler på Facebook-sidene til avisa, som de ikke tar i sin egen nettavis. Det typiske er grep som gir leseren en beskjed om hvordan de skal fortolke artikkelen, sa Hågvar den gang.

I reportasjen uttalte Dagbladets tidligere SoMe-sjef Cornelia Kristiansen at man i 2017 sluttet med emojis i deletekster som omhandlet alvorlige forhold.

– Det er viktig å ha med seg at vi primært var to som styrte Facebook-siden på den tiden. Mye var også uformelt, vi satt ved siden av hverandre og diskuterte, sa Kristiansen.

Vi har presentert Dagbladets delingstekster fra det siste året, og bedt Hågvar kommentere.

– Tekstene gjør nyhetene mer subjektive, ved at man forteller leseren hva man skal mene og føle. Avisen kan anklages for å avvike krav til nøytral nyhetsformidling. Spørsmålet er hvor grensen går for at tekstene oppleves som upassende. Da jeg gjorde min undersøkelse i 2017 så grensene ut til å være oppe til forhandling hele tiden, sier medieforskeren.

– Balansegang

– Dagbladet vil kanskje si at de tilpasser tekstene til mediet de formidles i. Journalistiske oppdateringer på Facebook er jo en annen sjanger enn tradisjonelle nyheter, og preget av personlige statusoppdateringer. Jeg forstår likevel at noen kan reagere når Dagbladet skriver «stakkars deg» om en død person de ikke kjenner. Interessant nok viser forskningen at sorg ikke er en følelse som fører til deling, sier Hågvar.

Han forstår også at flere reagerer.

– Folk reagerer på at man ytrer personlige følelser i en nyhetssak. Det kan oppleves falskt og nesten uanstendig å uttrykke såpass private følelser overfor folk man ikke kjenner. Nå skal ikke jeg som forsker mene mye selv, men jeg skjønner at det kan oppleves spekulativt når Dagbladet tar rollen til foreldrene til den døde jenta Polina, når de skal selge en reportasje. Samtidig er det legitimt å uttrykke sympati med ofrene i krigen. Vi ønsker heller ikke en journalistikk som fratar flyktningene menneskeligheten og lidelsene deres. Dette er en vanskelig balansegang, sier Hågvar.

– En sak må ha distribusjon

Vi skal snart høre hva Dagbladet selv svarer, så ikke føl for mye 🪓🤬🙀🥺😂😜🥳😤🥱😴 ennå.

Administrerende direktør og sjefredaktør Jan Thoresen i SOL.no mener delingstekster er en del av håndverket journalister bør være opptatt av.

«Å tilpasse budskapet til å passe inn i sosiale medier er ikke dårlig journalistikk eller platt. Det er utøvelse av et profesjonelt håndverk de fleste reportere nå ønsker å beherske» skrev han i diskusjonen på gruppa «Norske journalister».

Overfor Journalisten utdyper han: Ingen leser en sak før den er koblet til distribusjon.

– En sak har ingen trafikk i seg selv, og reportere må lære seg hvordan den kan få trafikk. Det er sånn nettet fungerer, sier han. Dere i Journalisten har for eksempel ganske tabloide innganger når dere deler saker i nyhetsbrev, sier Thoresen.

Måten Dagbladet deler tekster på kan i noen tilfeller hjelpe på distribusjonen, mener Thoresen.

– Facebook har sitt eget språk og uttrykk, sin egen syntaks. Å kritisere Dagbladet for å være platt blir for enkelt. Jeg leser tekstene som forsøk på å være varme. Jeg har sansen for at man noen ganger vil være varm. Jeg forstår at noen ikke liker det, men kanskje er det også greit noen ganger. Vi trenger ikke like alt, sier Thoresen.

Han viser også til Ipsos' siste tall om utviklingen i bruk av Facebook, som viser at halvparten av de unge mellom 18 og 29 år har forlatt Facebook.

– Men når erfarne pressefolk reagerer intuitivt mot slike deletekster, er ikke det et signal om at man har gått for langt?

– Nei, det er et signal om at vi har forskjellige preferanser. Jeg er glad vi ikke har regler for hva slags deletekster som er innafor og utenfor. Vi trenger en bred vifte med virkemidler og språkstiler. Vi behøver ikke lese oss vrange, eller legge onde intensjoner til. Man kan legge de gode intensjoner til. Her er det ingen fasit, sier Thoresen.

Dagbladet vil ikke være nøytrale

Eugene Brandal Laran har vært i Dagbladet siden 1998. De siste to årene har han vært sjef for avisens avdeling for sosiale medier. Når vi minner om hans forgjenger som i 2019 ville slutte med emojis i vanskelige saker, minner han om at journalistikken er i konstant endring. Men kondolansebyrå?

– Vi ønsker å vise medfølelse. Facebook er et sted der folk kan samles for å uttrykke empati. Kondolanser er for øvrig ikke noe nytt i nettavisene. Store norske medier har opprettet kondolanseprotokoller for leserne i mer enn 20 år, sier Laran.

Laran er opptatt av at Dagbladet heller slett ikke skal være nøytral.

– Sitatet «–Jeg kommer til å gjøre alt for moderlandet» viser en klar støtte, og er ment sånn.

– Jeg har sett at noen snakker om nøytralitet, men vi i Dagbladet skal ikke gjemme oss bak det. Vi skal være avisa med et hjerte for de svake. Vi skal sette kunnskap foran konspirasjoner. Under 2. verdenskrig ble Dagbladets journalister sendt til konsentrasjonsleir. Vi skal være maktkritiske. Det er ikke det samme som å være nøytrale. Nøytralitet er en svært dårlig journalistisk måleenhet, og hos journalister i beste fall naivt, sier Laran.

I forbindelse med denne reportasjen har Laran sendt over eksempler på at andre redaksjoner også bruker følelsespregete deletekster, og mener det er feil å fokusere kun på Dagbladet. Journalisten har sett på andre mediers bruk, og finner at Dagbladets deletekster er i særklasse.

Noen eksempler fra andre:

– Hvems lille venn er Polina?

– Jeg håper alle tenker hun kan være deres venn. Hun gikk vel i fjerde klasse, og ble drept av Putins soldater. Her må vi ikke distansere oss. De som snakker om nøytralitet her har misforstått kraftig.

– Var det noen av dere som kjente henne?

– Nei, ikke personlig. Men det går da an å vise sympati og medmenneskelighet med folk man ikke kjenner. Hvis man ikke her skal kunne reagere med å vise følelser, når skal man det? Et helt uskyldig barn er drept.

– Dere kondolerer Mias (22) familie, venner og nære. Hvordan velger dere ut hvem som får kondolanser og hvem som ikke får?

– Tja, jeg har ikke problem å kondolere. Vi har ikke generelle regler på det. Vi har ikke problemer å kondolere når noen går bort. Det gjør alltid vondt når noen går bort.

– Reality-stjernen dere kondolerer 11. februar, hvem har et forhold til henne?

– Vi viser medfølelse. Facebook er en fin måte å vise følelser, et sted man gjerne går for å være sammen i sorgen.

– Hvem er det som viser medfølelse og kondolerer? Dagbladet? Sjefredaktøren?

– Det er et litt teknisk spørsmål. Til sjuende og sist er ansvarlig redaktør ansvarlig. Men det er vi i SoMe-redaksjonen som er avsender, ja. Vi er en redaksjon på sju personer, og det er vi som skriver at vi kondolerer.

Laran er fullt klar over at ungdommen er på full fart bort fra Facebook, men sier Dagbladet ikke måler effekten av deletekster.

– Dagbladet og leserne vil vise medfølelse og skape engasjement, men vi måler ikke effekten av deletekster, sier Laran.

Generalsekretær: – Interessant

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund har kun hatt anledning til skriftlige spørsmål om grensene for praksisen med følelsesladete deletekster. Pressens faglige utvalg har ikke behandlet slike saker.

– Dette er en interessant problemstilling, og etter mitt syn er det Vær varsom-plakatens 4.2 som er det mest sentrale her. Den sier at mediene må gjøre klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. Det er ikke slik at mediene ikke kan ta stilling i enkelte saker, men man må ikke blande meninger inn i for eksempel en nyhetsartikkel, skriver generalsekretæren.

– Jeg synes at bruk av emojier i deling av nyhetsjournalistikk kan utfordre skillet mellom kommentar og fakta, og dermed bidra til at folk oppfatter mediene mer som aktører enn som nyhetsformidlere. Bare dét burde mane til forsiktighet, og her er det greit å minne om at det for mediene er like presseetiske regler for deling i sosiale medier som i egne kanaler, skriver Floberghagen.

PS: Dagbladet intervjuet aldri Olena Kurilo, kvinnen med det blodige ansiktet. «Vi lenker til primærkilden i andre setning i brødteksten, men jeg ser at vi kunne vært enda rausere med krediteringen, så vi har lagt inn en ekstra lenke i saken nå», skriver Eugen Brandal Laran.

LES OGSÅ:

Derfor tok PFU-lederen dissens i SIAN-saken