Forsket på medienes emoji-bruk på Facebook: – Dagbladet går mye lengre enn NRK i å fortolke saken for leseren

– Journalistene tillater seg å ta en del retoriske grep når de skal presentere artikler på Facebook-sidene til avisa, som de ikke tar i sin egen nettavis. Det typiske er grep som gir leseren en beskjed om hvordan de skal fortolke artikkelen, sier Yngve Benestad Hågvar til Journalisten.

Hågvar er førsteamanuensis ved Oslomets Institutt for journalistikk og mediefag, og publiserte forskningsartikkelen «News Media’s Rhetoric on Facebook» i det internasjonale tidsskriftet Journalism Practice i februar.

– Dagbladet går lenger enn NRK

Medieforskeren har kartlagt alle Facebook-innleggene fra hovedkontoene til både Dagbladet og NRK Nyheter gjennom to tilfeldige uker i 2017, og konkluderer blant annet med at journalistene i begge redaksjonene har et åpenbart større retorisk repertoar å spille på når nyhetssaker presenteres på Facebook.

Hågvars kartlegging viser at Dagbladet gikk lengre enn rikskringkasteren i bruk av emojier, spørsmål og følelsesuttrykk.

– Dagbladet går mye lengre enn NRK i å fortolke saken for leseren. Her holder nok NRK litt igjen, med sitt uttalte mål om å være det seriøse alternativet i nyhetsfeeden. Dagbladet føler seg nok litt friere, med et mer opprørsk image som også kan gjelde mot tekstnormer, sier Hågvar, som selv har skrevet om funnene i et innlegg hos nettopp Dagbladet.

• LES OGSÅ: – Dagsrevyen selger troverdigheten i jakten på likes på Facebook

Emojier som innsalg

Hågvar peker på fem «strategier» som tas i bruk når nyhetsmedier deler artiklene på Facebook: Emojier, spørsmål, oppfordringer, følelsesuttrykk og uttrykk for subjektive synspunkter.

Emojier brukes ifølge Hågvar for å «forsterke budskapets følelsesmessige side». I toukers-studien finner han ett eneste tilfelle av emoji-bruk hos NRK Nyheter på Facebook, mens 41 av Dagbladets innlegg, 13 prosent, benytter seg av symbolene.

Hågvar viser til flere eksempler på at Facebook-følgeteksten, «innsalget», til artikkelen utelukkende består av emojier, blant annet til en artikkel om en rapper som ble avslørt i løgn da han skrøt på seg privatflyreise på sosiale medier. Der er innsalgsteksten fra Dagbladet tre apekatter som holder seg for øynene, samt en «smiley» som ler så den gråter.

«På denne måten signaliserer Dagbladet at saken skal leses med skadefryd; det er flaut for kjendisen og morsomt for leseren», skriver Hågvar.

Et annet innsalg, til en artikkel om en bolig som gikk for 5,3 millioner over prisantydning, inneholder et symbol av en seddelbunke med vinger.

Sluttet med emojier til alvorlige saker

Noen tilfeller av emoji-bruk har blitt bedømt som uheldig innad i Dagbladet.

Hågvar viser til et Dagbladet-innlegg som deler en artikkel om en mann som gikk til angrep på søsterens drapsmann i rettssalen. Følgeteksten besto kun av et sinnafjes, og ble i ettertid ansett som «over streken» av Dagbladets daværende sosiale medier-ansvarlige, Cornelia Kristiansen.

I et annet tilfelle som beskrives i forskningsartikkelen ble avisa latterliggjort på «Mandagsklubben» på TVNorge for å ha brukt sinnafjes i innsalget til en sak om plastavfall i havet. I etterkant bestemte Kristiansen at emojier ikke skal brukes ved alvorlige saker, bekrefter hun selv til Journalisten.

– Vi testet ut ulik emojibruk i denne perioden, og jeg vil vel si at vi så selv at det ikke passet på alvorlige saker før «Mandagsklubben»-episoden. Og etter den tror jeg vi bare syntes vi skulle slutte med det, punktum, melder Kristiansen til Journalisten, og legger til:

– Det er viktig å ha med seg at vi primært var to som styrte Facebook-siden på den tiden (og de eneste som prøvde ut nye ting) så mye var også uformelt, vi satt ved siden av hverandre og diskuterte.

I dag er Kristiansen lesersjef i Morgenbladet.

– Handler om å kommunisere med leseren

Nåværende sosiale medier-ansvarlig i Dagbladet, Matias Ytterstad, drar på det når Journalisten spør om han er enig i at journalistene går lenger på Facebook enn i avisa.

– Mja. De eksemplene hvor dette er tydeligst, er først og fremst innenfor idrettens verden. Tradisjonelt har man titler med et ganske tydelig preg av patos når det kommer til sport, også i avisa. På Facebook er sportstitlene våre korte og informative for å fortelle leseren nøyaktig hva som har skjedd, og da suppleres det gjerne med mer følelse og engasjement i innsalget, skriver Ytterstad, og legger til:

– Samtidig handler det om å kommunisere med leseren på den plattformen man møter dem på. Emojier hører mer hjemme på Facebook og Instagram enn det gjør i Marie Simonsens kommentar på side 3.

Han mener Dagbladet har et bevisst forhold til hvordan de deler artikler på Facebook, og at det tas ulike vurderinger fra sak til sak.

– Noen ganger kan man gratulere noen med dagen, noen ganger trenger man nøktern tilleggsinfo til tittelen, og enkelte ganger vil et innsalg i det hele tatt være overflødig.

– Står «retningslinjen» om å ikke bruke emojier til deling av alvorlige saker fremdeles?

– Vi avstår fra å gjøre alvorlige saker lettbeinte med å legge til emojier. Vi har ingen regelhåndbok på hvordan poster skal utformes. Det er mer en pågående verkstedvirksomhet og diskusjon blant oss som sitter på SoMe-desken til enhver tid.

Stiller spørsmål

Medieforsker Hågvar peker også på andre strategier som følges når artikler deles.

En vanlig variant er å stille et spørsmål som innledning til den delte artikkelen. Det kan være et åpent spørsmål: «Er dette en god eller dårlig idé?» Det kan være et retorisk spørsmål: «Tåler vi ikke litt snø i Norge?» Eller det kan være et spørsmål om å tagge Facebook-venner: «Hvem hadde dette passet perfekt for?»

Det retoriske spørsmålet om snø kom i forbindelse med deling av artikkelen «Verste dag på Gardermoen siden askeskyene i 2010», og brukes i Hågvars artikkel som et tilfelle der innsalget står i fare for å fordreie nyhetspoenget i saken.

Hågvar skriver at en sannsynlig tolkning av det retoriske spørsmålet på Facebook er at Gardermoen ikke er i stand til å takle snøfall, mens i selve nyhetsartikkelen går det klart fram at snøfallet sent i april var rekordstort med tanke på årstiden.

I Hågvars studie stiller Dagbladet slike spørsmål oftere enn NRK. NRK stiller også spørsmål, men holder seg i større grad til spørsmål som blir besvart i selve artikkelen: «Er snus ikke kreftfremkallende likevel?»

– Ligger mellom linjene fra før

At de subjektivt pregede Facebook-delingene totalt gjør at journalistikken framstår mindre nøytral, er det liten tvil om, mener Hågvar.

Men medieforskeren påpeker at det er naivt å tro at nyhetsjournalistikken er nøytral eller objektiv i utgangspunktet.

– Man kan argumentere for at verdisynet som uansett kan leses mellom linjene i nyhetstekstene, sies mer eksplisitt i Facebook-delingene, og at dette egentlig bare er en mer ærlig form for journalistikk, sier Hågvar, og legger til:

– Så er spørsmålet hvor langt utviklingen kan gå før det truer troverdigheten til nyhetsjournalistikken. Den troverdigheten henger nøye sammen med at det går et klart skille mellom nyhet- og kommentarstoff. Hvis dette skillet blir uklart på sosiale medier, kan journalistikken få et troverdighetsproblem.

– Hvilken utvikling har du sett etter at du gjennomførte studien i 2017?

– Jeg synes at dette fortsetter i samme retning. Da jeg valgte ut Dagbladet som representant for de som har strukket dette langt, syntes jeg de gikk mye lenger enn VG. Nå synes jeg ikke det er noen merkbar forskjell lenger. NRK har nok blitt proffere på sosiale medier siden 2017, og mer bevisst på disse begrepene. På godt og vondt.

• LES OGSÅ: Håper sosiale medier-debatten kan løftes over NRK og Facebook