Hadia Tajik  Foto:Kathrine Geard
Hadia Tajik Foto:Kathrine Geard

Dropper pressestøtte til løssalgsaviser

Konkurrentenes bekymring for konkurransevridning fikk statsråden til å droppe forslaget. Feighet, mener Dagbladets sjefredaktør.

– Jeg har gått grundig gjennom uttalelsene og står igjen med to klare perspektiver. Det ene er at bransjen prinsipielt er for støtte til løssalgsaviser. Den andre er at de mener at forslaget kan ha noen uavklarte negative konsekvenser som de mener vi må gå nøye gjennom før det iverksettes. Siden vi om kort tid skal endre produksjonsstøtten, har vi konkludert med at dette ikke skal forsinkes gjennom ytterligere utredninger av mulige konsekvenser ved en løssalgsstøtte. Dermed vil ikke pressestøtte til løssalgsaviser være med i denne runden, sier kulturminister Hadia Tajik til Journalisten.

Mange motstandere

Det var på tampen av november i fjor at regjeringen åpnet døren på gløtt for at også Dagbladet kunne søke om pressestøtte. Inntil 40 millioner kroner i året var det snakk om å gi løssalgsavisen dersom ordningen ble innført.

Kulturminister Hadia Tajik uttalte i en pressemelding at formålet med tilskuddene er å opprettholde et mangfold av nyhetsmedier. Det mente departementet at også løssalgsaviser kan bidra til.

Etter at høringsfristen gikk ut i begynnelsen av januar, var det tydelig at en betydelig del av bransjen var motstandere av at Dagbladet skulle få pressestøtte. Avisen kunne heller ikke vente seg noen støtte fra opposisjonen dersom den kommer til makten. Høyre og Frps mediepolitiske talsmenn karakteriserte overfor Journalisten det som uhørt om Dagbladet skulle få direkte subsidier.

Her kan du lese samtlige høringsuttalelser.

Legges på is

Et halvår senere forteller statsråden at ordningen legges på is. Det kan, dersom Stoltenberg-regjeringen vinner valget denne høsten, være at kulturdepartementet henter forslaget fram igjen. Men uansett skjer det tidligst om et par år. Og ifølge beregningene departementet har gjort er det først da Dagbladet eventuelt ville kommet inn i ordningen.

– Når vi har sett på mediemarkedet slik det er nå og slik vi venter det vil se ut fremover, vil jeg si det sånn at det neppe er noen aviser som uansett ville falt innunder en slik ordning de nærmeste årene.

Kryssubsidiering

Kulturministeren sier at hvis medielandskapet endres, kan det være at forslaget hentes fram. Men det er behov for å gå gjennom de eventuelle negative konsekvensene som bekymrer høringsinstansene før noen tiltak iverksettes.

– Hva slags negative konsekvenser er det her snakk om?

– Det gjennomgående er hva konsekvensene vil være for nettavismarkedet generelt. Tyngden av uttalelsene sier det vil føre til en konkurransevridning. Det kan skje ved at pressestøtte til papir kan brukes til å styrke den digitale posisjonen på bekostning av de øvrige nettavisene som er annonsedrevne. Det mener jeg er en relevant innsigelse det er grunn til å se nærmere på.

– Men er ikke dette allerede et problem? Som for eksempel konkurransemarkedet i Bergen hvor BA får pressestøtte i konkurranse med BT som ikke gjør det.

– Jo, det kan du si, men på den ene side er ikke all kryssubsidiering uønsket heller. Noen ganger er det ønskelig at man kan styrke en avis på den måten. Men når det er så mange høringsinstanser som sier at de prinsipielt er for dette samtidig som de sier det er mulige konsekvenser de vil ha identifisert, så tar jeg de tilbakemeldingene alvorlig, sier Tajik, som legger til at hun ikke har grunn til å trekke resonnementene i tvil.

– Det er heller ikke et mål i seg selv at flest mulige aviser skal ha pressestøtte.

Stridstema

Sjefredaktør John Arne Markussen sa til Journalisten da nyheten om støtteforslaget ble kjent i fjor at han var glad for at forslaget var kommet og mente det var en viktig og riktig justering av forskriften.

– Det har ikke vært riktig at vi har vært utestengt, mente han den gang.

Midt oppe i et mulig eierskifte forteller han at konklusjonen fra departementet ikke overrasker.

– Jeg vil tro at også innad regjeringen har dette vært et stridstema, sier Markussen, som mener at det manglende grepet skyldes bekvemmelighetshensyn.

– Feiger ut

Redaktøren leser av dette at regjeringen mener aviser som kommer i postkassen er mer støtteberettiget enn de som kjøpes i kassen på butikken. Noe som også er i strid med det departementet mente i november.

– Jeg konstaterer at regjeringen feiger ut, Det var rett spor da de sendte spørsmålet på høring, men nok en gang viser de handlingsvegring.

Han forstår heller ikke at statsråden tror en eventuell støtte til papiravisen vil kryssubsidiere nettutgaven som er organisert som et eget aksjeselskap i Berner Media Holdning.

– Hva slags interesse skulle vi ha av å subsidiere våre digitale plattformer som har en sunn økonomi med stadig bedre resultater. At de bruker mot oss at vi har gjort det alle burde gjort, og tatt investeringen det er å satse på nett, er rystende.