Torgrim Eggen ble utskjelt etter DN-tur på Vestlandet: Slik gikk det da han besøkte Nord-Norge

Etter at Dagens Næringsliv (DN) publiserte et reisebrev fra Vestlandet av Torgrim Eggen i fjor sommer, høljet det ned med kritikk mot redaksjonen og journalisten.

I år tok Eggen turen til Nord-Norge for å skrive samme type reportasje, men i motsetning til vestlendingene, gav nordlendingene kun ros tilbake, forteller han til Journalisten.

– Utgangspunktet for årets artikkel var å være minst like streng og vanskelig som i fjor, sier Eggen.

Men ferien gikk på skinner. Eggen og fotografen David B. Torch fikk servert god mat og oppleve flott natur og imøtegående mennesker, forteller Eggen.

– Nordlendingene er de hyggeligste menneskene som kan kjøpes for penger. Nei huff, det var stygt sagt, men du kan godt skrive det, sier Eggen med sin smittsomme latter.

– Uoverkommelig utfordring

DN-prosjektet med Eggen startet sommeren 2020, eller «den første koronasommeren», som Eggen kaller den. På grunn av restriksjoner og stengte grenser måtte de fleste nordmenn feriere innenlands, og DN-redaksjonen sendte Eggen og Torch på norgesferie til Vestlandet.

– Planen var at vi skulle teste vestlendingene litt og se om de klarte å levere. Men vi fant fort ut at det var en helt uoverkommelig utfordring å få servert mat da vi kom til Vestlandet. Og da jeg skrev dette i reisebrevet ble vestlendingene helt spik spenna gærne, sier Eggen.

Han mener å huske at det ble publisert godt over tjue artikler og kritikker rettet mot ham i vestlandsavisene.

– De mente at jeg var arrogant, negativ, kjip og ikke minst at jeg var fra Oslo. Min favoritt var en helsiders kronikk i Firda med bilde av meg og tittelen «Ein idiot på tur». Jeg syns bare det var gøy, jeg, sier han og ler igjen.

Fikk ikke raspeballer

Han mener kritikken rettet mot matserveringen ved Sognefjorden var velfortjent. Her skulle han og fotografen spise de tradisjonelle raspeballene på en torsdag slik det er tradisjon i lokalområdet, og fikk beskjed om at det lokale kjøpesenteret hadde den beste serveringen på det.

De ankom restauranten litt før klokken 17, men fikk da beskjed om at middagsserveringen var over for dagen. Da gikk de videre og forbi en kafé der en familie satt og faktisk spiste raspeballer, men her fikk de også beskjed om at matserveringen var over, forteller han.

– Det verste var at jeg kunne se et brett med raspeballer halvveis dekket med aluminiumsfolie. Men vi fikk ikke lov til å fotografere ballene engang! Dette var ikke servitrisen sitt ansvar, mente hun. Regler er regler, slik er det. Men altså, slik kan man ikke holde på hvis man ønsker å bli verdsatt, sier han.

Til slutt var Eggen og Torch enige om at de ville være fornøyde bare de fant noe å spise.

– Så vi fant en Subway, men her var de tomme for brød! Dette var fem timer før kjøpesenteret skulle stenge. Slike episoder var det, og det er jo selvfølgelig verd å skrive om, sier han.

Forhåndsbestilt turisme

I motsetning til vestlandsturen hadde Eggen altså lite å klage over reiseopplevelsen i Nord-Norge.

– Det som var dårligere i år var været. Men det kan jo ikke folkene i nord noe for, sier Eggen.

Han er usikker på hvorfor turistnæringen er så ulik mellom regionene, men tror en forklaring kan være at Vestlandet i større grad er vant til masseturisme fra utlandet.

– Turistlivet på Vestlandet har vært veldig orientert mot utenlandsturister som kommer med cruiseskip og som har bestilt og betalt måltidene sine to eller tre måneder i forveien. Så drar de for alltid etter noen timer, så det spiller ingen rolle om de er fornøyde eller ikke, sier han og forklarer videre:

– Men når man kommer til Lofoten og turiststedene der, ser man en helt annen type turisme. Hvis det hadde skjedd noe som jeg opplevde som krenkende så hadde jeg jo skrevet om det, sier han og tilføyer at det ikke ble nødvendig med særlig kritikk.

Før de dro til Nord-Norge gjorde Eggen hotellreservasjoner for de første dagene og undersøkte hva som var åpent av restauranter og severdigheter. Eggen innrømmer at turen til Vestlandet ikke var like godt planlagt på forhånd.

– En kritikk jeg fikk var at vi planla turen dårlig, og det kan jeg ikke benekte. For vi ble enige om å gjøre turen, og to dager senere var vi ute av døren. Men på en annen side er det litt kult å ikke vite hvor vi skal sove og ta ting litt på sparket. Det kan være veldig alright, sier Eggen.

Ferie på jobb

I løpet av seks dager reiste Eggen og Torch fra Tromsø til Bodø og Lofoten, og opplevde alt fra museer, gallerier og selforing til lokale kulinariske spesialiteter.

– Er det verdens beste jobb å være på reisereportasje?

– Jeg har betraktet dette som sommerjobben min. Det er nok også litt derfor disse sakene kan fremstå som litt løse i snippen, for jeg tar det ikke så fryktelig alvorlig, svarer Eggen.

– Men hva er forskjellen mellom et oppdrag der du reiser, drar på museum, drikker og spiser godt, og det å faktisk være på ferie?

– Jeg er fortsatt på jobb i den forstand at jeg må ha øynene og ørene åpne hele tiden og være forberedt på å ta notater. Og så er det litt som å være på ferie i den forstand at jeg får reise, se nye steder og oppleve natur og kultur.

Humorpregede reportasjer

En kritikk Eggen fikk fra Vestlandet-reisebrevet kom fra leder i Noregs Mållag Peder Lofnes Hauge og ble publisert i M24. Hauge mente at reisebrevet minnet om karikatur og satire. Eggen svarte at han var uenig i påstanden.

Til Journalisten sier Eggen at han hverken skriver karikatur eller satire, men heller ren, skjær realisme, og han bekrefter at han bruker humoristiske virkemidler i reisebrevene.

– Når jeg sier at Tromsø er i ferd med å drukne i måkedritt, så er ikke det realiteten, men det er slik de lokale fremstiller de. Det ligger en form for tragedie i det, at klimaendringene er veldig reelle, og det er veldig merkbart der oppe, sier han.

Eggen var bassist i det norske bandet The Cut på 1980-tallet, og begynte etter hvert å skrive om musikk og kultur. Siden har han vært innom en rekke sjangre. Han var kulturkritiker i flere år, og har jobbet med både reportasjer og kulturhistorie i tillegg til å utgi 18 bøker.

Reisebrev skal ha en lettere tone enn de fleste andre journalistiske sjangre, mener Eggen.

– Disse reportasjene hviler ganske tungt på fotomateriale, som får større plass enn selve teksten. Derfor er det nødvendig at formen sprinter fra tema til tema, uten å kunne gå helt i dybden på problemstillinger. Da er det nødvendig å hvile på en slags humoristisk grunntone, bruke overdrivelser og skape bilder, sier han.

– Hvordan finner du balansen mellom observasjonene og kritikkene i reisebrevene?

– Det er noe man må kjenne og føle på. Det er mye jeg har lyst å skrive som ikke kommer på trykk, fordi jeg skjønner at her går jeg over streken, og det er ikke noe vits i å starte krig mot folk.

LES OGSÅ:

– Jeg har hatt fordelen av å være en av de få som hadde interesse for internett helt i starten