Selma Moren vil bort fra det typiske podkast-intervjuet i studio: – Du kommer mye nærmere folk

Onsdag 1. september lanserer Dagsavisen den nye podkasten «Ses der» med Selma Moren.

Hun er debattansvarlig i avisa, og har tidligere laget podkasten «Lars og Selma» med politisk redaktør Lars West Johnsen.

I det nye konseptet møter Moren en kjent person som hun er nysgjerrig på, på et sted gjesten selv har valgt. Derfra kan det meste skje.

– Jeg hadde lyst til å komme meg bort fra det typiske studiointervjuet. Episodene er veldig ulike, i det ene øyeblikket sitter jeg på en bar sent på kvelden og i det andre under en paraply tidlig på morgenen. Du kommer mye nærmere folk når de kommer i en annen kontekst enn et vanlig intervju, sier Moren til Journalisten.

Får med alle lydene

Moren er selv en entusiastisk podkastlytter. Inspirasjonen til «Ses der» har Moren fått fra podkastintervjuer som har blitt spilt inn i en bil, eller et sykehus, forteller hun.

– Det gjør noe for premisset og stemningen i samtalen. Jeg syns det er veldig fint, sier hun.

På ti episoder møter Moren ti gjester, fra kjendiser i underholdningsbransjen og forfattere til samfunnsdebattanter og medieprofiler. Dagsavisen håper menneskebredden i podkasten vil vise en mer allsidig side av avisen og bringe inn nye lyttere, ifølge Moren.

Første gjest er psykologen Sissel Gran. Samtalen foregår i hagen hennes, og man kan tydelig høre fuglesang i bakgrunnen.

– Det er som å være i en tropisk regnskog. Noen vil kanskje mene det er forstyrrende, men det er en del av konseptet, og jeg syns bare det ble fint. Et av mine favorittøyeblikk i den episoden er når det kommer en fugl i hodet på oss og du hører lyden når den flyr. Det gjør ting veldig levende, sier Moren.

Ifølge Moren takket noen nei til å være gjest på podkasten på grunnlag av bakgrunnslydene.

– Vedkommende sa at de ikke ville være skurr i noens øre. Folk er opptatt av god lyd og har blitt veldig bortskjemt med lydkvalitet fra studio. Premisset i podkasten min er jo at det kommer en motorsykkel eller en kråke i lydbildet, sier hun.

Mer autentisk prat

Morens favorittpodkast er «Synnøve og Vanessa» av Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord. Den følger to kvinner fra motebransjen i deres hverdag og arbeidsliv. De har aldeles annerledes liv enn Morens, men hun syns det nettopp er det som gjør det spennende: hun får «være med» venninnegjengen deres én gang i uken og drømme seg bort i noen andres liv.

Hun håper lytterne vil vekkes til live når de hører podkasten hennes, og føle at de selv sitter der med gjestene.

– Noe jeg liker aller best med radio er at du kan forestille deg ting, du får bilder i hodet. Det at man hører omstendighetene rundt intervjusituasjon kalles for det indre øyet i radiofaget. Da blir ting vekket til live, forklarer hun.

Når hun møter gjestene, ønsker Moren å være sitt ærlige selv. Hun skal bare være Selma, og gjerne litt sårbar også, forteller hun.

– I samtalen ble Sissel Gran nesten litt hobbypsykologen min, og det var veldig morsomt. Jeg snakker en del om eksene mine i den episoden, sier Moren og blir tilsynelatende litt flau før hun fortsetter:

– Men det er det som er hele poenget. Det skal være rom for slike situasjoner.

På den måten blir samtalene mer autentiske, mener Moren.

– ­Med en gang gjester setter seg fremfor en mikrofon, så skjerper de seg litt og tenker mer gjennom hva de skal si. Rusler du bare på vei et sted, så har du skrudd av de automatiske svarene i større grad.

Derfor kan det komme mye interessant fra en slik prat. Det blir mer ekte når man tar vekk de klassiske rammene for intervjuet, sier hun.

Fått tykkere hud

Da Journalisten møtte Moren for et år siden, snakket vi om at hun som åpen debattant har opplevd en del hets som har vært belastende til tider. Nå mener hun å ha fått tykkere hud.

– Jeg bryr meg oppriktig mindre om hva folk tenker om meg, og det er jo noen fordeler med å få litt negativ feedback også, hvis det er konstruktivt. Men noen ganger får jeg behov for å trekke meg litt tilbake hvis jeg har vært veldig synlig i en periode. Det er en selvregulerende ting, man blir jo lei av seg selv også, sier hun.

Moren mener hun ikke er redd for å si hva hun føler. Hun skriver ofte om personlige erfaringer, eksempelvis vansker hun har hatt i barndommen, åpent og ærlig.

– Det jeg skriver er erfaringer som er godt gjennomarbeidet for meg. Dessuten føler jeg at min sårbarhet er min styrke, særlig i møte med andre mennesker. Jeg får veldig stor respons de gangene jeg våger å dele erfaringene mine, sier hun og tilføyer:

– Jeg tror det er viktig at vi mennesker snakker om hva vi opplever så vi føler oss mindre alene. Vi har utrolig mye til felles som vi går rundt og føler oss helt alene om. Mye sorg, skam og vonde følelser skapes av at vi ikke snakker om dem.

Videre sier hun at hun ikke nødvendigvis passer helt inn i den typiske journalistklisjéen som alltid er skjerpet og objektiv.

– ­Jeg er jo også bare et menneske, og det er også jobben min å vise det, særlig når jeg skal mene ting om andre når jobben min er å skrive kommentarer. Jeg har opplevd å ha fått en helt annen tilgang til menneskene de gangene jeg har turt å vise hvem jeg er, sier hun.

LES OGSÅ:

Var redd hun skulle ta feil inngang på Stortinget