Henriette Ydse Krogstad skulle veldig snart føde lille Isak da hun takka ja til jobben som redaktør for Demokraten og Moss Dagblad. Nå er sønnen ni måneder og Krogstad skal starte i jobben for fullt.
Henriette Ydse Krogstad skulle veldig snart føde lille Isak da hun takka ja til jobben som redaktør for Demokraten og Moss Dagblad. Nå er sønnen ni måneder og Krogstad skal starte i jobben for fullt.

Starta redaktørjobben i fødselspermisjon:
– Føltes nesten som svangerskap nummer to

Roser Dagsavisen-ledelsen for rekrutteringsmetoden.

Publisert   Sist oppdatert

I februar i år ble de ansatte i Dagsavisen Demokraten presentert for sin nye redaktør.

«Høygravid og historisk» skrev Journalisten om at Henriette Ydse Krogstad gikk inn i redaktørstillinga i Fredrikstads nummer to-avis, og samtidig i Moss Dagblad.

For siden ansettelsen har det ikke vært den nye jobben som har vært førsteprioritet for Krogstad, men lille Isak som ble født like etter at kontrakten var signert.

– Tenkt mye på jobben

Krogstad begynte dermed sin nye jobb med foreldrepermisjon for sitt tredje barn. Den 9. desember, ni måneder etter at hun egentlig ble redaktør, begynner hun for fullt i jobben.

– Det har nesten føltes som svangerskap nummer to. Jeg har tenkt mye på jobben, så det har vært litt krevende å kombinere med det å samtidig være hundre prosent tilstede for ham, sier Krogstad og smiler bort til Isak.

Journalisten møter henne på en kafé i Fredrikstad sentrum, rett etter babysang på sykehjemmet og når Isak egentlig skal sove. Men han er blid som ei sol, så lenge han ikke blir lagt i vogna, og vil heller spise brød og smoothie og være med når mamma intervjues.

– Jeg var jo veldig høygravid da jeg takka ja, og tenkte veldig mye at og fram: «vil jeg klare dette?» og «hvorfor skal jeg ikke klare det?». For det første har jeg aldri hatt denne jobben, men jeg har heller aldri hatt tre barn, sier Krogstad.

Nå gleder hun seg veldig til å starte.

– Det har vært fint å ha denne perioden, men nå begynner jeg å kjenne på at det blir godt å ha to føtter i den jobben.

Henriette Ydse Krogstad gleder seg til å jobbe med de fire journalistene i Demokraten og de to i Moss Dagblad, som hun mener er «superdyktige» og veldig selvgående.
Henriette Ydse Krogstad gleder seg til å jobbe med de fire journalistene i Demokraten og de to i Moss Dagblad, som hun mener er «superdyktige» og veldig selvgående.

Skulle ikke tilbake til journalistikken

Da kontrakten skulle signeres hadde jordmora gitt beskjed om at fødselen kunne starte allerede kommende natt. Sjefredaktør og administrerende direktør Eirik Hoff Lysholm i Mediehuset Dagsavisen kom derfor hjem til henne for signering.

Ennå gikk det to uker før Isak var født, men Krogstad beskriver det hele som en ganske spesiell opplevelse.

Egentlig hadde hun lagt bak seg journalistikken etter åtte år i Aller Media og KK. Hun trivdes veldig godt i sin ett år gamle rolle som kommunikasjonsansvarlig i helsetechbedriften Dignio, og hadde ingen planer om å slutte da de ringte fra rekrutteringsbyrået.

– Da må jeg innrømme at jeg sa: «er du sikker på at du har rett person, for jeg er høygravid», ler Krogstad.

– Men bare det at de hadde tenkt tanken på å ansette ei gravid kvinne, og til og med lagt en plan for hvordan de kunne løse det, det synes jeg var så kult, så fremoverlent og så langsiktig, at jeg sa ja til en samtale. Jeg tenkte at dette måtte være bra folk.

Det var da hun også etter hvert kjente på hvor givende hun faktisk synes det er å jobbe med journalistikk – det å bygge en historie, få bilder og tekst til å «snakke sammen», finne det gode caset, og «naile» tittelen.

Siden jeg har vært i permisjon har jeg kunnet tillate meg å drømme og ha litt hårete mål.

Ukentlige besøk og hårete mål

Nå ser hun fram til å komme tilbake til journalistikken. Med akkurat denne jobben gleder hun seg over kombinasjonen av små redaksjoner som lager lokalt stoff og det å være en del av et større nettverk med støtte fra Dagsavisen i Oslo.

I permisjonstida har hun hatt god tid til å bli kjent med avisene og redaksjonene hun skal lede, med fire journalister i Fredrikstad og to i Moss. Siden sommeren har hun vært innom omtrent ukentlig, og hun skryter veldig av journalistene for å være «superdyktige» og veldig selvgående.

– Da har jeg kunnet tenke litt større, og litt mer langsiktig. Jeg har jo hatt ganske god tid til å forberede meg, og siden jeg har vært i permisjon har jeg kunnet tillate meg å drømme og ha litt hårete mål, sier redaktøren.

For hun har mange tanker, drømmer og mål om hvordan de sammen skal jobbe for enda bedre aviser.

Hvilken journalistikk de skal lage, hvordan den skal presenteres, hvilke muligheter som finnes i teknologien, hvilke posisjoner de skal kjempe med konkurrenter om, og hva de skal være i forhold til dem.

Hun håper hun kan komme inn med et nytt blikk.

Selv om hun ikke hadde tenkt tanken selv, oppfordrer Henriette Ydse Krogstad også gravide kvinner til å søke ny jobb, og peker på at en permisjon er en liten del av et langt arbeidsliv.
Selv om hun ikke hadde tenkt tanken selv, oppfordrer Henriette Ydse Krogstad også gravide kvinner til å søke ny jobb, og peker på at en permisjon er en liten del av et langt arbeidsliv.

En større verdi

Der tror hun erfaringa fra magasinproduksjon kommer godt med, fordi hun er vant til å tenke langsiktig og idémyldre mye, men også erfaringa fra å jobbe i en oppstartsbedrift, der alle måtte trå til og stadig tenke helt nytt. Dette året tror hun også har gjort henne vant til litt trange kår og rusta til å tåle noen nederlag.

– Jeg har mye å lære av dem som lager avis, og jeg tror at de har godt av å få inn noen som er vant til å tenke litt annerledes. Vi må være ærlige på våre styrker og svakheter, og spille hverandre gode, sier redaktøren.

Jeg er nok en leder som ikke går rundt og tror at mine ideer er best, eller egentlig at noens ideer best. Jeg tror ideer er råmateriale som kan foredles gjennom gode sparringsprosesser.

At redaksjonene er små tenker hun ikke skal hindre dem i å tenke stort, og tørre satse på de større, kreative reportasjene, tenke nytt om hva de skal være og at det de lager skal ha en større verdi.

– Det ser vi jo mye mer av hos de store aktørene, men vi som er som er små kan i hvert fall ha et miljø som ønsker å komme dit. Det er målet mitt, og det skal i hvert fall ikke være sånn at vi sitter og venter på at noen i Oslo kommer med nye ideer.

– Hva slags leder er du?

– Jeg er nok en leder som ikke går rundt og tror at mine ideer er best, eller egentlig at noens ideer best. Jeg tror ideer er råmateriale som kan foredles gjennom gode sparringsprosesser. Så håper jeg at jeg er en empatisk leder, og jeg er nok en leder som liker å planlegge og ligge litt i forkant.

Isak (9 måneder) smaker på aioli for første gang mens han er med mamma Henriette Ydse Krogstad på intervju.
Isak (9 måneder) smaker på aioli for første gang mens han er med mamma Henriette Ydse Krogstad på intervju.

Ingen bragd å være første kvinne

Som første kvinnelige avisredaktør i de fire største Østfold-byene noen gang, er hun også historisk, noe som ble gjort et poeng av i pressemeldinga fra Dagsavisens Eirik Hoff Lysholm da hun ble ansatt.

– Jeg forstår jo overskriftene om at jeg er den første kvinnelige redaktøren, men det framstilles som om det er en bragd – det er jo ikke. Bragden er jo at noen ansetter på den måten, sier Krogstad.

Med dét oppfordrer hun ledere til å være bevisst på hva de ønsker seg allerede før rekrutteringsprosessen, og kanskje gå målrettet inn for en kvinne om man ser at det skaper mer mangfold i bedriften, noe hun mener er utrolig viktig.

– Vi kvinner må slutte å tenke at det er vårt ansvar. Den som ansetter går inn med åpne øyne og tilbyr deg en jobb vel vitende om din familiesituasjon.

Dette luftet hun også i rekrutteringsprosessen, og fikk tilbake at alle i ledergruppa hadde barn, og at de støttet hverandre. Krogstad mener det ligger ganske mye ansvar på en arbeidsgiver i en slik prosess, og peker på at en foreldrepermisjon tross alt er en veldig liten del av et langt arbeidsliv.

– Det har vært veldig mye fokus på at kvinner må være flinke til å rekke opp hånda, men vel så viktig er det at ledere peker på oss, sier hun.