Helge Simonnes. Foto: Birgit Dannenberg
Helge Simonnes. Foto: Birgit Dannenberg

- Leit med momssommel

Men Mentor-sjef Helge Simonnes er glad for at mediene får nye regler for digitalt opplag.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2103 legger Kulturdepartementet opp til å beholde hovedtrekkene i dagens pressestøtte. Samtidig understreker departementet at det er viktig å fjerne de barrierene mot digital publisering og innovasjon i avisbransjen som ligger i dagens ordning.

Endringene kan ikke settes i verk før de er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA, i henhold til bestemmelsene i lov om offentlig støtte. Det er derfor uklart når nye regler kan tre i kraft. Det gjelder også spørsmålet om nye momssatser for mediene, noe bransjen skriker etter.

Mye kjent

Konsernsjef Helge Simonnes i Mentor Medier er delvis fornøyd med, delvis overrasket over og delvis kritisk til statsbudsjettets mediedel. Simonnes representerer avisene som mottar mest produksjonsstøtte, Dagsavisen og Vårt Land med henholdsvis 40,1 og 38,7 millioner kroner i 2011.

– Mye ble kjent på forhånd, ikke minst da Anniken Huitfeldt besøkte MBLs årsmøte i september. Det er leit at avklaringen av nivået på mediemomsen trekker ut så mye. Jeg trodde faktisk det allerede hadde vært en avklaringsrunde med ESA.

Nye regler

Kulturdepartementet går for det første inn for å endre reglene om hvem som kan motta støtte. Det vil ikke lenger være et krav at støttemottakeren må utgi papiravis. Statsbudsjettet åpner for at medier som utelukkende publiserer på internett kan motta støtte. Tradisjonell kringkasting omfattes ikke av ordningen. Departementet vil også vurdere om løssalgsaviser bør være støtteberettigede innenfor den nye ordningen.

For det andre går departementet inn for å endre reglene for hvordan støtten fordeles. Forslaget innebærer at alle publiseringsplattformer, inkludert digitale utgivelser, trekkes inn i beregningen av tilskudd.

– På høy tid

Simmones viser til at avisene i dag ikke mottar pressestøtte for å utgi digitale utgaver av papiravisen.

– Så det er på høy tid at det ryddes opp i skillet mellom papirbaserte og digitale abonnementer. Regelverket må gjelde for betalt abonnement også på digitalområdet, slik at de kan regnes inn i opplagene.

Tilskuddet til nr. 1- og nr. 2- og alenemedier skal fortsatt beregnes med utgangspunkt i antall ukentlige utgivelser, men nå slik at også elektroniske utgaver gir rett til tilskudd. I praksis vil en avis kunne velge å utgi papiravis tre dager i uken og nettbrett-avis to dager i uken, og likevel regnes som en fem-dagers avis i støttesammenheng.

Trafikk eller abonnement?

Når det gjelder nr. 2-mediene, går departementet inn for at tilskuddet som i dag skal beregnes på bakgrunn av årsopplag. Men nå uavhengig av publiseringsplattform. Etter bransjens nye opplagsregler vil opplag også bli beregnet for elektroniske tjenester.

I utkast til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, som Kulturdepartementet sendte ut på høring 30. mars, ble det foreslått at avisenes gratisutgaver på nett foreslås innfaset over tre år, slik at de ville utgjøre 10 prosent av årsopplaget.

 Kilder med kjennskap til budsjettarbeidet antyder overfor Journalisten at man har forlatt tanken om å telle trafikk på gratis nettaviser med i opplaget. Det kunne innebære en “premiering” av underlødig journalistikk, tenker man i kulturdepartementet.

I budsjettforslaget heter det at kravet om at mediet skal være betalt, og at det skal ha en ansvarlig redaktør, opprettholdes. I lys av høringen ser departementet behov for å vurdere vilkåret om at minst 50 prosent av opplaget må være solgt gjennom abonnement.

Nei til løssalgsstøtte

Mentor-sjefen er ikke glad for statsbudsjettets signaler om at det kan bli aktuelt å inkludere løssalgsaviser i pressestøtteordningen. Tidligere i høst ble det kjent at Dagbladets ansvarlige redaktør John Arne Markussen hadde vært i møte med kulturministeren og argumentert for en slik endring av regelverket.

– Dette er virkelig overraskende signaler. Det bør ikke være slik at ting skal endres når en ansvarlig redaktør møter opp hos kulturministeren. Dette er jo slett ikke utredet. Jeg mener at departementet må utrede om løssalgsjournalistikk bør høre hjemme i den journalistikken pressestøtten er til for.

I tillegg foreslår departementet nå et støttetak, for eksempel i form av et fast maksbeløp eller en prosentsats av virksomhetens driftskostnader, samt en ordning med avkorting av tilskudd for medier som viser lønnsomhet ut over en definert grense.

Bort med meningsbærende

Samtidig erstattes kompensasjonsordningen for bortfall av statsannonser og kategorien ”riksspredte meningsbærende aviser” med et mer fininndelt system med tilskuddssatser. Dette vil åpne for å opprettholde hovedtrekkene i dagens fordelingsprofil uten de nevnte særordningene. Eventuelle uheldige utslag for enkeltmedier vil i stor grad kunne avhjelpes gjennom den årlige fastsettingen av tilskuddssatser.

Simonnes har ikke sterke meninger om at begrepet “riksspredte meningsbærende aviser” nå går over i historien. Dette vil ikke få noen praktiske følger for Vårt Land og Dagsavisen, slik han ser det.

– Jeg satt i Dagspresseutvalget da utvalget lanserte begrepet i 1991. Det var et bra begrep den gangen, da det var mange flere nr. 2-aviser. Nå kan det være mye fornuft i å lage et felles begrep.