Dagsrevyen 60 år:
Kritikk fra veteraner og konkurranse fra hele verden

Dagsrevyen jubilerer. Sendinga som har blitt kalt «NRKs flaggskip for nyheter» fylte 60 år tidligere denne måneden, og lørdag feirer de det hele med stor jubileumssending.

I tillegg har de samla nyhetsøyeblikk fra 1960 og fram til i dag.

– Det er ikke nødvendigvis for å feire oss selv, men for å dele all denne Norges-historien med publikum, sier redaksjonssjef Hanna Thorsen i Dagsrevyen til Journalisten.

«Hummer og kanari»

Journalisten fulgte redaksjonen under produksjonen av ei helt vanlig nyhetssending anno 2018, som er ganske annerledes enn de første sendingene var i 1958.

– I begynnelsen var det nok litt mer «hummer og kanari». Sendingene kom ikke daglig og var nok litt mer i Filmavisen-tradisjonen, sier Thorsen.

De eldste nyhetssendingene i NRK finnes sjelden i opptak i sin helhet, men i NRKs TV-spiller ligger innslag fra Dagsrevyen tilbake til 1962.

Bevisstheten om å lage egen journalistikk, sette dagsorden og mot at Dagsrevyen skal være noe mer enn å bare vise hva som skjer, har blitt gradvis sterkere med årene, mener Thorsen.

I Dagsrevyens gullalder så rundt to millioner nordmenn nyhetsprogrammet hver dag. I tillegg til å lese papiraviser og høre på radio, var det slik man fikk med seg nyhetene.

I dag har programmet daglig i snitt 641.000 seere, ifølge NRKs årsrapport for 2017. Rundt halvparten av seerne er over 65 år.

– Det er ingen tvil om at de utfordringene vi står overfor nå er de største noen gang. Vi har det største skiftet i publikum og publikumsbruk, sier Thorsen.

LES OGSÅ: Og nå: Dagsrevyen. Vi fulgte jubilanten i én dag.

Kritikk og konkurranse

At TV 2 startet sine nyhetssendinger i 1992 skapte riktignok utfordringer for Dagsrevyen. For første gang hadde de en ordentlig konkurrent, noe de hadde levd uten i over 30 år.

– Én ting er å gå fra monopol til konkurranse. Nå er vi i på mange måter direkte konkurranse med hele verden. Det er kjempeutfordrende, men også utrolig spennende.

Jubilanten har måttet tåle en del kritikk de siste ukene. Tidligere nyhetssjef i Dagsrevyen, Finn H. Andreassen, skrev i VG om et innslag han mente var «noe av det pinligste jeg har sett servert på en TV-skjerm under dekke av å være "nyheter"».

Det gjaldt «Tenåringssjokket», som handler om å få tenåringer i hus, og som ble sendt i en noe kortere versjon i Lørdagsrevyen. Andreassen stilte seg kritisk til at slike innslag sendes i et nyhetsprogram.

NRK Nyheter-veteranene Tom Berntzen, Ole Kristian Harborg og Åsluv Edland fulgte opp med å uttrykke bekymring for «at den journalistiske utviklingen vi ser i Dagsrevyen for tiden raskt vil føre til at sendingen og redaksjonen mister både tillit, troverdighet og legitimitet».

I Bergens Tidende skrev kulturredaktør Frode Bjerkestrand at Dagsrevyens største utfordring er «å fornye seg, uten å støte fra seg dem som har fulgt NRK i en mannsalder eller to».

Dagsrevyen-sjef Hanna Thorsen er glad for at de engasjerer og skaper debatt. Hun tar kritikken på alvor, men mener de samtidig må være bevisste på at nyhetsbegrepet er i endring, og ikke er det samme i dag som det var for ti, 20 og 60 år siden.

– Når man ser hvor mye vi sender av annet stoff, så lurer jeg på hva det er man savner? Vi dekker det som er av viktige saker, og det skal vi fortsette å gjøre. Men vi må kunne teste ut litt og bruke nye formater.

– Tett på folks liv

Undersøkelser NRK har gjort viser for eksempel at yngre publikummere trenger mer identifikasjon når de ser nyheter, forteller Thorsen, særlig for å bli interessert i utenrikssaker.

– Noe av det vi er opptatt av er å komme tettere på vanlige folks liv, selvfølgelig med utgangspunkt i nyheter, økonomi, politikk og tunge strukturer. Å klare å forene de tingene er en nøkkel for hvilken journalistisk retning Dagsrevyen skal gå i.

Redaksjonssjefen oppsummerer endringene de jobber med nå i tre punkter:

• Mer utenriksstoff
• Mer riksstoff, med reportere i hele landet
• Mer direktesendt stoff

– Vi har sett at det er viktig å være tilstede der det skjer når det skjer, så vi har hatt veldig mye mer «living» i det siste.

I tillegg har de satsa mer på økonomistoff, og NRK ansatte Cecilie Langum Becker som egen økonomikommentator tidligere i år.

Hele Norge

Dagens Dagsrevyen har likevel en del med seg, som de har hatt hele tida. Programleder Ingvild Bryn sier til Journalisten at de jobber mye med å «kna» stoffet.

– Vi er et nyhetsprogram. Det gir ikke rom for smalltalk. Vi må være stringente, presise og «to the point». NRK setter sin ære i at programmet er det.

Thorsen mener noe av det Dagsrevyen utviklet veldig tidlig var godt reportasjehåndtverk, og selv om sendinga hadde lite konkurranse i begynnelsen var det ikke utelukkende derfor seerne var trofaste, mener hun.

– Seerne kom jo ikke av seg selv. Det har alltid vært en enormt høy kvalitet på det som er sendt på Dagsrevyen. Det er fantastisk å se det i arkivet.

Så hva tenker Dagsrevyen-sjefen at Dagsrevyen skal være i dag?

Hanna Thorsen trekker fram vesentlighet som veldig viktig, og siterer tidligere Dagsrevyen-sjef Viggo Johansen, på at det også må være interessant, og peker på at nettopp det vil variere fra generasjon til generasjon.

– Jeg mener saker som belyser utfordringer ved å være tenåringsforeldre, og hvordan Tesla-sjåfører opplever hat på internett, også er interessant i en verden der vi dekker Kashoggi, klimatoppmøtet, Ukraina-Russland-konflikten, brexit og Jemen-konflikten, sier Thorsen.

– Det har vært en overordna strategi for NRK hele veien at man ønsker å være for alle, i hele Norge.

SE BILDESERIE AV DAGSREVYENS STUDIO OG REDAKSJON GJENNOM TIDENDE: