– Vi er ikke bare nyhetsopplesere. Dagsrevyens programledere Ingvild Bryn og Petter Oulie-Hauge tar en siste skjekk på studiointro før sending. I timene før har de knadd form, språk og lengde, slik at alt de sier skal være «to the point». Alle foto: Kristine Lindebø
Og nå: Dagsrevyen
Slik jobber redaksjonen bak Norges fortsatt største nyhetssending på TV – som fyller 60 år.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Nå er det ett minutt til sending!
Det blir nesten helt stille i studio. Lyden av rask mumling overdøves såvidt av TV-stemmene som promoterer kommende programmer. Det rettes på slips, og leses i manus.
Full konsentrasjon.
– Ti sekunder!
Helt stille.
«Nå: Dagsrevyen med Ingvild Bryn og Petter Oulie-Hauge», meldes det ut til de titusen hjem.
Kjenningsmelodien spilles.
«Rekordmange nordmenn søkjer forbrukslån – regjeringa krev at bransjen som lånar ut pengar, sjekkar kundane betre», sier Bryn, og ønsker velkommen til dagens sending.
I forkant har hun og Oulie-Hauge terpet og terpet på disse studiointroene, for å få dem enda kortere, enda mer presise, enda bedre.
Jubilant
Lørdag feirer Dagsrevyen sine 60 år med ei stor jubileumssending. Nyhetssendinga ble for første gang sendt 3. desember 1958. Hver dag ser i snitt 641.000 personer NRKs daglige nyhetssending klokka 19.00. En gang var tallet over to millioner. Mye har endret seg, men noe er fortsatt ved det samme.
– Vi er et nyhetsprogram. Det gir ikke rom for smalltalk. Vi må være stringente, presise og «to the point». NRK setter sin ære i at programmet er det, sier Bryn til Journalisten.
– Det skal heller ikke være noe pludring oss imellom, hele tiden tenker vi på at vi henvender oss til seeren. Samtidig skal folk se at vi er mennesker som står der.
Før dagens Dagsrevyen-sending som begynner klokka 19, var Bryn på plass på NRK Marienlyst i Oslo klokka 11. Programlederjobben i Norges fortsatt største nyhetsprogram på TV er mye mer enn det vi ser på skjermen.
– Mange kaller oss nyhetsopplesere, men det er jo ikke det vi er. Det er ikke sånn at vi kommer klokka 17 og tar på oss en fin jakke. Hele dagen sitter vi tett og jobber med å kna stoffet og legger opp kjøreplanen, sier Bryn.
Det er aldri for lite stoff, forteller hun. De skal hente puslespillbrikker fra hele verden og sette dem sammen, og det skal passe nøyaktig inn i den satte tidsramma på 45 minutter. Både programledere og vaktsjef må korte ned og korte ned, se gjennom saker sammen med reporterne, og gi innspill til grafisk avdeling om det som skal vises på skjermen bak dem mens de snakker under sending.
– Du må være skjerpa, følge med på hva som skjer. Hele tiden vil det skje noe nytt en eller annen plass. Men vaktsjefen har siste ordet.
Under redaksjonsmøtet klokka 15.00 faller flere av brikkene på plass. Forbrukslån, «dropouts» fra videregående, brexit, klimatoppmøtet, julenissen, utenlandsstudenter som sliter, og en norsk barnefilm om andre verdenskrig. Men skal de fokusere på gårsdagens nobelpris-utdeling eller dagens kåring av årets navn i magasinet Time? Det blir årets navn, Jamal Kashoggi.
– Det vi må lande nå er en gjest, sier vaktsjef Ann-Iren Finstad.
I mellomtiden går Bryn og Oulie-Hauge for å skifte. Noen ting blir ved det samme – tøyet skal være pent når en leser nyheter på TV.
Det langt ifra alltid like rolig og kontrollert som det er denne dagen i Dagsrevyen-redaksjonen.
– Men ofte er de rolige dagene vel så utfordrende. Da kan det være vanskeligere å prioritere hva som skal på, sier redaksjonssjef i Dagsrevyen, Hanna Thorsen.
Redaksjonen vil ha med utenrikskorrespondent Sissel Wold til å snakke om Khasoggi. Anja Strønen er dagens «ujour», altså den som setter sammen utenriksstoffet til dagens sending, og ringer Wold flere ganger uten svar. Til slutt får hun vite at hun har fri.
Det er ikke mange timer til sending.
– Kristin er med fra Beirut, Veronica er også med, sier vaktsjef Finstad etter litt.
– Skal klare alt
Utenrikskorrespondentene Kristin Solberg og Veronica Westhrin får ikke lang tids forberedelse, men det er de drevne på, ifølge Bryn. Hun og Finstad bruker noen minutter på hva de bør få vite. Hvorfor har denne saken blitt så stor?
Bryn sender dem spørsmål, så de kan forberede seg. Det kan hun gjøre med korrespondenter, eller kilder som skal opplyse om noe, men aldri med maktpersoner som skal konfronteres.
– Da stiller du ikke korrespondentene flere spørsmål på direkten?
– Jo, det kan du finne på å gjøre, sier Oulie-Hauge til Bryn fra skrivebordet ved siden av.
– Ja, hvis det for eksempel er noen sekunder igjen. Men korrespondentene skal klare alt, hvis ikke kan de ikke være korrespondenter. Det samme gjelder oss, vi skal klare alt. Hvis ikke er vi ikke programledere, ikke sant, Petter?
Tilbake til studio. Mellom innslagene har Bryn og Oulie-Hauge listet seg rundt i studio for at ikke penskoene skal lage lyd i glassgulvet. Det nærmer det seg slutten av sendinga de har delt mellom seg i dag, med god hjelp fra resten av redaksjonen, samt en gruppe teknikere.
– Stikkord, «spente barn her», ti sekunder, sier skript Ingebjørg Aas på øret til programlederne, for å varsle om siste ordet i kveldens siste sak.
De oppsummerer sendingas høydepunkt for seerne.
«Ja, det var Dagsrevyen», sier Oulie-Hauge fra studio.
«Vi sier takk for oss. Og god kveld», avslutter Bryn.