Hun er TV 2s kvinne i Tromsø:
– Mye jeg ikke rekker å gjøre fordi jeg kun er én person

Det blåser hardt og regner tungt når Journalisten kommer inn i TV 2-kontoret ved båthavnen i Tromsø. Fjellene rundt byen er dekket av snø, og starten på mørketiden er bare noen dager unna.

Redaksjonskontoret til TV 2 er mer romslig enn forventet: Et område på rundt 60 kvadratmeter med store vinduer, et lite kjøkken, et stort møtebord, flere kontorplasser og et klipperom med sofakrok bak gjennomsiktige glassvegger.

Her jobber Karen Anna Kleppe og hennes eneste kollega, fotograf Daniel Berg Fosseng, som sitter på den andre enden av det store kontoret.

– Jeg trives ekstremt godt med jobben, men det ble litt av en overgang. For jeg er veldig sosial og glad i å være blant folk, også på jobb, sier Kleppe til Journalisten.

Hun overtok Tromsø-kontoret etter Egil Pettersen for snart ett år siden.

Nordover på eget initiativ

Før hun ble Tromsø-reporter hadde Kleppe fast jobb i TV 2 i Bergen. Hun hadde tidligere vært i Forsvaret på Skjold, et par timer unna Tromsø, og i Bergen hadde hun savnet den arktiske livsstilen og naturen.

Etter en reportasjetur til Finnmark i regi av TV 2 sa hun til redaktøren sin at hun kunne tenke seg å være i nord på fast basis.

– Jeg slengte den ideen litt på tull, men han tok det veldig seriøst og syntes det var en god idé, sier hun.

Nå dekker hun landets største fylke for kanalen.

– Jeg hadde aldri hatt muligheten til å besøke så mange steder i denne landsdelen hvis det ikke var for denne jobben, sier hun.

Hun opplever ofte dilemmaet med å måtte velge mellom hvilke nyheter som skal dekkes.

– Det er mye viktig og kritisk som jeg ikke rekker å gjøre fordi jeg kun er én person. Så det er ofte harde prioriteringer, sier hun.

Hun skulle ønske TV 2 kunne ansette flere journalister i regionen, deler hun.

– Både for det journalistiske miljøet og for å kunne ha kollegaer å diskutere saker med. Men først og fremst fordi regionen fortjener det.

Tett program

I dag er det flere gjøremål som står planlagt på agendaen. Kleppe har nettopp vært på videosendt redaksjonsmøte med kollegaene i Bergen og fått oversikt over dagen som venter.

I tillegg til å klippe en videoreportasje har hun planlagt å dekke åpningen av Tromsø Arctic Pride, og kanskje ta en tur til universitetssykehuset i Tromsø (UNN) for å få en kommentar på koronasituasjonen i Tromsø.

De varierte arbeidsdsagene trives hun godt med.

– Jeg har ofte lange dager og mye helgejobb. Det er mye uforutsigbart som skjer hele tiden. Jeg syns det er fantastisk å ikke vite hva som skjer. Jeg får litt puls av det, sier hun.

Kleppe har ikke tid å miste. Telefonen får inn melding etter melding mens Kleppe forteller om arbeidshverdagen sin til Journalisten. Plutselig blir hun stille og ser på mobilen.

– Det er en kilde fra sykehuset som ringer, så denne må jeg bare ta, sier hun og spretter tilbake til kontorpulten med airpods i ørene.

Kleppe har en smittsom positivitet og væremåte. Når hun snakker med kilden virker hun oppriktig interessert. Hun stiller mange relevante spørsmål, men passer også på å forklare kilden sin hva som vil møte hen i intervjusituasjonen når de skal møtes.

Når samtalen er over forklarer Kleppe at hun synes det er et privilegium å kunne møte menneskene i Nord-Norge og kunne fortelle deres historier. Samtidig føler hun et stort ansvar.

– Folk her oppe skal også føle seg sett og dekket i nyhetsbildet, sier hun.

– Den beste skolen

Nord-Norge-regionen fascinerer Kleppe, både på grunn av menneskene og den uberørte naturen som strekker seg over enorme områder. Selv visste hun svært lite om regionen før hun selv havnet i Forsvaret, og hadde lite kunnskap om levemåten i nord. Hun var for eksempel godt i tenårene da hun lærte at Russland er Nord-Norges naboland, deler hun litt rødmende.

Hun visste også svært lite om samisk kultur og mangfoldet i Finnmark. Denne jobben gjør at hun stadig oppdager nye ting, sier hun.

Kleppe har alltid vært nysgjerrig på kulturelle fenomener og har drømt om å bli journalist siden hun var i tenårene. Men hun ombestemte seg etter hvert, fordi hun fikk inntrykk av at det var vanskelig å få fast jobb i mediebransjen. Hun vurderte dermed en karriere i Forsvaret, men måtte gi den opp etter at hun fikk en ryggskade.

Så fant hun Nynorsk Avisssenters opplæringstilbud i journalistikk, søkte og fikk plass. Under opplæringen jobbet hun i avisen Firda i fire måneder og deretter lokalavisen Kvinnheringen, hvor hun ble i over ett år.

– Jeg trodde alltid jeg ville jobbe i riksmedia, og var redd for å kjede meg i lokalavis. Men jeg tok helt feil, lokalavisen er absolutt den beste skolen du kan gå hvis du vil bli journalist, sier hun.

LES OGSÅ:

Sender Helgemorgen fra Tromsø: – Ståstedet vårt utenfor Oslo er kjempeviktig