– Skammelig av WikiLeaks

Sammenstøtet kom helt på tampen av et forholdsvis rolig ordskifte om WikiLeaks’ metode, samarbeidet med Guardian som endte i uvennskap, og om avsløringene paneldeltakerne var enige om betydningen av.

Viktige avsløringer

Nick Davies, også han fra den venstreorienterte avisa, la vekt på hvordan lekkasjene fra Afghanistan og Irak har avdekket krigsforbrytelser. Han distanserte seg litt fra sin sjef Leigh da denne antydet at den siste av de store lekkasjene, den såkalte Cablegate, ikke fortalte så mye nytt.

– Det er selvsagt riktig at diplomatene ikke rapporterer hjem om amerikanske forbrytelser. Men rapportene deres omtaler ofte ugjerninger begått av andre lands myndigheter, påpekte Davies.

Den erfarne gravejournalisten mente lekkasjene også har avslørt USAs hemmelige drapsenhet Task Force 373, planmessig “blindhet” overfor den irakiske hærens forbrytelser og innføring av prinsippet om proporsjonalitet som gjør det mulig å unnskylde massedrap på sivile i Afghanistan.

Manning

– Varsleren som lekket disse dokumentene, gjorde det ikke for penger. Han gikk ikke til russerne eller kineserne, enda de ville betalt millioner. Nettsamtalene han hadde, viser heller ingen fiendtlighet, men forferdelse over ugjerninger.

– Likevel er Bradly Manning tiltalt for spionasje og risikerer tiår i en liten celle, naken, sa Davies.

Han beklaget at det er så stor oppmerksomhet om WikiLeaks og konfliktene, og så lite om lekkasjenes innhold. Davies siterte et angivelig asiatisk ordtak:

“Når fingeren peker på månen, ser idioten på fingeren.”

Oppspill

Kristinn Hrafnsson overtok som talsmann for WikiLeaks da Assange ble begjært utlevert fra England til Sverige. Han har bakgrunn som journalist fra islandsk TV.

Hrafnsson har en rekke innvendinger til hvordan Leigh og hans kollega Luke Harding beskriver Assange i boka om Guardians samarbeid med australieren. Likevel var tonen sivilisert til Aftenpostens Jan Gunnar Furuly fikk siste spørsmål fra salen.

En konspiratorisk anlagt konkurrent mente spørsmålet om WikiLeaks’ samarbeid med den russiske skribenten Israel Shamir var godt planlagt med Guardian.

Furuly smiler av mistanken. - Det var ikke avtalt. Men jeg syntes det var viktig å få stilt akkurat det spørsmålet.

Ordstyrer under lørdagens debatt i Tønsberg var Kristoffer Rønneberg, også Aftenposten.

Leigh tente

Hrafnsson mente det ikke kan bevises at Shamir har gitt dokumenter fra lekkasjene videre til regjeringen i Hviterussland, der Aleksandr Lukasjenko styrer det som kalles Europas siste diktatur.

Islendingen ville heller ikke fordømme Shamir:

– Han har kontroversielle synspunkter. De er ikke WikiLeaks’ synspunkter.

Dermed tente David Leigh på alle pluggene:

– Det er fullstendig skammelig at Hrafnsson inntar denne holdningen. Shamir er en kjent holocaustfornekter. Han er ikke journalist, men en propagandist og en kriminell. Hvorfor ga Julian Assange dokumentene til en skammelig person som solgte dem til Kreml og Hviterussland? Shamir har flere ganger skrevet om den jødiske mediesammensvergelsen, tordnet Guardian-redaktøren.

– Er dette en person WikiLeaks bør assosieres med?

Kristinn Hrafnsson parerte at Leigh har rettet flere personangrep mot Assange. Og der sluttet debatten.