Den pussige fisken som hadde overlevd nesten alt, fikk NRK-journalisten til tenke helt nytt

Journalist i NRK Mads Nyborg Støstad har, sammen med utviklerne Mattis Folkestad og Mira Feiring, laget en animasjonssak med spilleelementer om den nylig utryddede fisken sverdstøren.

Fiskearten har nå blitt borte etter 200 millioner år på planeten.

– Sverdstøren har liksom overlevd alt: dinosaurer, asteroider, masseutryddelser, forurensning og overfiske. Den er en heltefigur, sier Støstad.

Han jobber i NRK Digital historiefortelling, der de eksperimenterer med å fortelle på nye måter på nett. Han har tidligere samlet unik klimadata for NRK og skrevet omfattende saker om klimaendringer. Han har lenge hatt et ønske om å dekke tap av naturmangfold, som han mener kan være vanskelig å fortelle om på en engasjerende måte.

Samtidig har han hatt lyst til å eksperimentere med spilleelementer i journalistikken, noe han endelig valgte å gjøre i dette prosjektet.

– Vi kaller ikke dette direkte for et spill, men heller en ekstra fancy historie som leserne føler de blitt tatt med på, sier han og påpeker at Journalisten og leserne gjerne kan kalle dette for et spill dersom de ønsker det.

Leserne «styrer » sverdstøren

Da han leste om at sverdstøren var blitt utryddet, så Støstad for seg at dette ville være en god anledning til å prøve ut å lage en sak med animasjon i spillformat.

– I utgangspunktet er det fryktelig rart å skrive en sak om en elvefisk fra Kina, som i tillegg er litt stygg. Det er ikke akkurat klikkmateriale. Men den hadde noe med seg, sier han.

I animasjonsspillet skal leseren styre sverdstøren og hjelpe den gjennom farene i verdenshistorien gjennom 200 millioner år. Til slutt blir fisken fanget mellom to menneskeskapte demninger. Først krasjer den mot én demning og leseren må svømme fisken i motsatt retning. Da treffer den enda en demning, og det finnes ikke lenger noen utvei for sverdstøren.

– Dette er først og fremst et morsomt eksperiment, en test. Men målet er å få en emosjonell respons – at leserne skal bli investert i fisken og kjenne det i magen når fisken sitter fast etter at man har klart å styre den gjennom alle farene.

Bryter med forventningene

Støstad utdyper symbolikken bak det at fisken havner mellom to demninger og ikke kommer seg ut.

– Vi prøver å spille på et forventningsbrudd. Fisken er helten som overvinner alt, og brukeren blir vant til at så lenge man trykker fisken videre, så vil den klare seg. Det er en lystig tone i starten og forhåpentligvis relativt lett å styre fisken.

Alt tilsier at brukeren skal komme seg gjennom spillet, men så blir hen møtt med skuffelse, forklarer journalisten.

– Det samme skjer jo med sverdstøren. Det forventes at den finner en løsning for å bli fri, men gjør ikke det. I stedet blir den utryddet etter 200 millioner år.

En håpefull historiestart med en dyster slutt – her gjelder det å finne en balanse, fordi leserne mister ofte interesse dersom sakene er for dystre, sier Støstad.

Spiller seg gjennom hele

Saken om sverdstøren har nådd cirka 225.000 sidevisninger. Støstad har fått betraktelig flere positive tilbakemeldinger enn negative, selv om et fåtall uttrykte at de ikke likte brukeropplevelsen.

– Jeg gjetter at noen brukere kanskje ikke har greid å styre fisken helt som vi hadde tenkt. Vi lagde en liten opplæring i starten, men brukertestene vi gjorde før publisering viser at folk bruker mobilene sine på rare måter, sier han og legger til:

– De sveiper, skroller og drar fisken, uansett hva vi skriver at man skal gjøre. Kanskje må vi være enda tydeligere neste gang.

For å starte spillet, må leseren trykke på startknappen. Omtrent en tredjedel av brukerne forsvant ut uten å trykke. Men av dem som trykker start, er den vanligste bruken å fullføre spillet helt til siste setning.

Det mener Støstad viser at spilleelementer kan ha noe for seg i journalistikken.

– For de som trykker start, er median lesetid ganske nøyaktig like lang som det tar å spille, sier han.

Saken om sverdstøren ble nylig nominert til Nona-prisen i den nye kategorien «Årets innovasjon» da den ble delt ut 5. desember i år.

– Ikke brukt i NRK før

Det tok omtrent fem uker å lage spillet, for én journalist og to utviklere.

– Vi møtte flere rare og uventede utfordringer underveis enn jeg hadde trodd, samtidig er det lovende at vi brukte såpass kort tid. Jeg mener dette en metode med kjempepotensialet i journalistikken, sier Støstad og hyller utviklerne for arbeidet deres med prosjektet.

Programmet som sverdstøren-saken ble animert i heter Creature, sier utvikleren Mattis Folkestad.

Han kommer fra spillverden og har utviklet spillene «Milkmaid of the milkyway» og «Embracelet».

Folkestad beskriver i korte trekk hvordan animasjonen til NRK-saken ble til:

– Vi bygger et skjelett inni figuren som gjør at kroppsdelene til figuren følger bevegelsene til skjelettet. Det gjør at vi kan animere store figurer med bare ett enkelt bilde som utgangspunkt, noe som ikke er så lett å gjøre på web uten veldig store filer. Det gjør også at vi kan få til veldig myke og fine animasjoner. Dette er ikke brukt i NRK før, og jeg tror ikke jeg har sett det i Norge, sier Folkestad.

– En lærerik prosess

Støstad syns det var fascinerende å samarbeide med utviklerne. Som digital journalist prøver han å unngå å skrive for mye mellom linjene eller å være tvetydig. Men for Folkestad som kommer fra spillverden, finnes det nesten ikke noe bedre enn om brukerne undrer for hvordan de skal komme seg videre, sier NRK-journalisten og gir et eksempel:

– Som når fisken stanger i den første demningen og må snu. Mattis ønsket jo at leseren skulle bli stående og undre i noen sekunder, mens jeg ville bare sette inn en pil så alle skjønte med én gang hvor de skulle. Vi ble enige om et kompromiss der leserne må undre i sju sekunder før pilen kommer.

Det er veldig ulike måter å skrive historiefortelling på, og det har vært en lærerik prosess for ham som journalist å tenke annerledes, sier Støstad.

– Dette vil vi gjøre igjen. Kanskje bare med et litt mer sexy tema enn en sverdstør.

LES OGSÅ:

Sommervikarene utvikler spill for Aftenposten etter metode fra New York Times