Ventet i to måneder på å komme på NRK-fronten med langlesing om kvenene: – Et trangt nåløye

– Det foregår en oppvåkning i de kvenske miljøene i Norge akkurat nå. Og det er viktig at kvenenes historie løftes frem.

Det sier Laila Lanes til Journalisten. Sammen med Tomi Vaara utgjør de kvenredaksjonen i NRK, som siden 2017 har laget journalistisk innhold for og om den kvenske og norskfinske minoriteten.

Nå har Lanes og Vaara laget det de mener er den største og viktigste langlesingssaken om kvensk språk og kultur som er blitt publisert av den kvenske redaksjonen i NRK noensinne: «De bor over hele landet- få vet hvem de er».

– Saken er spesielt viktig fordi den fremmer kvensk kultur og opplyser mennesker i Norge om at den kvenske minoriteten finnes. Det handler om å synliggjøre hvem kvenene er, og at de ikke bare befinner seg i den nordlige delen av landet, sier Vaara.

Kvenfolketsdag

NRK-journalistene har jobbet med saken i flere måneder, og hatt som mål å bli profilert på fronten på NRK.no, noe som viste seg å bli utfordrende.

– Det er vanskelig for alle NRK-journalister å få stoff på NRK-fronten, og enda vanskeligere for oss å komme på front med minoritetsstoff om kvenene. Det er et trangt nåløye å komme gjennom, men det har ikke stoppet oss, sier Lanes til Journalisten.

Etter mye frem og tilbake ble det bestemt av NRK at artikkelen skulle på trykk i anledning kvenfolketsdag den 16. mars, to måneder etter at kvenredaksjonen var klar med publisering. Men journalistene er likevel fornøyde, det viktigste er å belyse det kvenske i stor skala, sier de.

I saken forteller fem kvener om deres tilhørighet og identitet knyttet til kvensk kultur og utfordringene de har hatt fordi de tidligere har blitt tiet ihjel, forteller Lanes.

Fem miniportretter

Ifølge NRK-journalistene inneholder saken også mye grunnleggende informasjon om kvensk språk, historie, og fornorskingspolitikk, og kan fungere som en opplysningssak for folk flest.

– Nordmenn vet utrolig lite om kvenene i dag. Særlig sør i landet, men egentlig overalt. Det er til og med mange kverner som ikke vet om sin egen tilhørighet og kultur fordi det har vært så mye tabu rundt kvenene frem til nylig, sier Lanes.

Kvenene er en minoritet som har vandret fra de nordlige deler av Finland og Sverige og til Norge i løpet av flere hundre år. Det foreligger ingen offisiell statikk på hvor mange kverner som finnes i Norge per dags dato, men de offisielle antagelser ligger på mellom 10.000 og 15.000, mens andre kilder det kan være mellom rundt 50.000-70.000 forklarer Lanes og Vaara. Av disse er det 2000-8000 som snakker det kvenske/finske språket.

Ifølge Lanes var det like mange kvener som samer på 1700- og 1800 tallet. De var en stor minoritet i Norge på den tiden, og en majoritet i enkelte samfunn, uttaler hun.

– Mens samene fikk sin oppreisning etter fornorskningspolitikken og oppmerksomhet rundt sin kultur gjennom Alta-saken og opprettelsen av Sametinget, havnet kvenene i skyggen. Det har tatt ekstra tid for dem å komme frem i lyset, og for mange er det fortsatt mye sårhet knyttet til den historien, sier hun.

Ifølge Lanes klarte fornorskningspolitikken å nesten tie i hjel kvenene. Lanes har selv kvenske aner, men som mange fra sin generasjon, ble det aldri snakket om det i barndomshjemmet. Sin kvenske bakgrunn har hun blitt klar over da hun begynte med slektsforskning for noen år siden.

Vil nå yngre lesere

Intervjuobjektene i saken er hentet fra hele Norge og skal representere det kvenske mangfoldet. Lanes og Vaara forteller at kvensk kultur og språk muligens kan forsvinne dersom den eldre kvenske befolkningen ikke overfører kulturen videre til den yngre generasjonen.

Under idémyldring kom det derfor frem at intervjuobjektene i saken bør representere unge mennesker og deres opplevelse av å tilhøre minoritetskulturen.

– Problemet er at hvis du er «ung» i det kvenske miljøet så er du gjerne under 45 år, sier Vaara med et smil.

Fire av fem intervjuobjekter er dermed under 45 år, mens den femte er over 70 år gammel og representerer de kvenske som levde under, og som husker fornorskningspolitikken.

Journalistikk på kvensk språk

Vaara er fra Nord-Finland. Han er kvensk og behersker språket flytende, i motsetning til Lanes, som bare kan noen enkle fraser. Han jobbet i noen år i Norske kveners forbund før han i mai 2021 ble ansatt i den kvenske redaksjonen i NRK.

Før han fikk jobben, var de aller fleste sakene i kvenredaksjonen publisert på norsk, med noen få unntak som ble oversatt. Det fikk redaksjonen kritikk for fra kvenske lesere, sier Lanes.

Nå satser NRK både på å nå den yngre generasjonen med kvener, og på journalistikk på kvensk språk.

Vaara begynte å skrive saker på kvensk ukentlig, og startet etter hvert å lage videoer med ukesnyheter.

– Her går jeg gjennom de viktigste riksnyhetene fra uken som har gått, på kvensk språk, med norsk tekst. Det kan fungere som opplæringsmateriale for de som ønsker det, sier han.

– Nå har folk hjemme anledning til å lære litt mer kvensk. For mange har det en nostalgisk verdi, fordi det er et språk som for mange forbindes med besteforeldregenerasjonen, tilføyer han.

– Nærmest «kampanjejournalistikk»

Lanes og Vaara er spente på å se hva lesertallene på langlesingssaken deres blir. Til vanlig er de allerede godt fornøyde når de har rundt 4000 lesere på en sak, som er over gjennomsnittet, forklarer Lanes.

Den første saken Vaara skrev da han ble ansatt handlet om taiwanske tvillinger som lærte seg kvensk språk. Den nådde over 100.000 lesere, ifølge NRK-journalistene.

Men det er ikke nødvendigvis lesertall som er viktige for den kvenske redaksjonen. Oppdraget deres er først og fremst å fremme og synliggjøre det kvenske samfunnet, nærmest som «kampanjejournalistikk», som Lanes beskriver det.

– Det er befriende å slippe å tenke på lesertall på samme måte som nyhetsredaksjonene. Hadde vi kun gått etter lesertall hadde journalistikken vår sett svært annerledes ut, og mange ville ikke engang blitt omtalt, sier hun.

Samtidig sier Lanes hun er forbauset over hvor lite andre norske medier skriver om kvener, særlig de i Nord-Norge. Hun mener de indirekte fortsetter fortielsen av kvenfolket når de unngår å skrive om alt det positive som skjer i de kvenske miljøene. Det fører til at NRK har et enda større ansvar for å dekke disse, mener hun.

– At det skal åpne et kventeater til høsten i Nordreisa og at åpningen av Ruija kvenmuseum i Vadsø i august 2021 ikke er nevnt i særlig de toneangivende nordnorske avisene er ganske oppsiktsvekkende, sier hun.

LES OGSÅ:

Styret og eierne av Ruijan Kaiku gikk «all in» for å redde kvensk språk og kultur