Avdelingsleder og juridisk fagansvarlig i Norsk Journalistlag (NJ), August Ringvold.
Avdelingsleder og juridisk fagansvarlig i Norsk Journalistlag (NJ), August Ringvold.

Nedbemanninger

Dette må du tenke på hvis du vurderer sluttpakke

Noen viktige punkter å huske på, forteller NJ-jurist.

Publisert Sist oppdatert

Redusert pressestøtte, som resultat av opplagsnedgang, har utløst nedbemanning i flere aviser.

Fredag i forrige uke fikk Dagsavisen tildelt 6 millioner pressestøttekroner mindre enn i fjor, og mandag sendte ledelsen ut tilbud om gavepensjon og sluttpakker.

Samtidig står NRK i en hard kuttrunde, og har åpnet for at alle medarbeidere kan søke sluttpakke.

– I utgangspunktet er det en god målsetting at nedbemanning skjer frivillig, påpeker avdelingsleder og juridisk fagansvarlig i Norsk Journalistlag (NJ), August Ringvold.

– Det er jo sånn at hvis man ikke når det måltallet man setter for den nye organisasjonen, kan det kunne ende med oppsigelser. Og det er jo et langt sterkere og mer krevende virkemiddel for oss og våre medlemmer.

Tenk deg grundig om

Han har noen konkrete råd til ansatte som nå vurderer om de skal søke sluttpakke fra arbeidsplassen. Hvor fornøyd du er med jobben du har, er et spørsmål han mener det er viktig å stille før du vurderer å si ja til en sluttpakke.

– Om du tenker at du har gode utsikter til annet arbeid i andre deler av bransjen eller om du vurderer å gjøre noe helt annet, samtidig som du er i en tilfredsstillende økonomisk situasjon, kan du jo vurdere å ta en sluttpakke, sier Ringvold.

– Men du må tenke deg grundig om. Om du tar det valget må du være nokså sikker på at du er attraktiv på arbeidsmarkedet, og at du kommer raskt inn i ny jobb. Det er viktig å ikke tenke at etterlønnsavtaler tilsvarer ferietid, det er en skikkelig dårlig deal.

Svakere pakker

Sluttavtalene i mediebransjen har blitt dårligere enn de var ti og femten år tilbake i tid. Etterlønnsavtalene ligger nå på maksimalt ett år.

For å få full pott må det en kombinasjon av alder og ansiennitet i bedriften til. Er du i 20-årene kan du ikke forvente stort. Er du 30-årene, vil du ifølge Ringvold kanskje få et halvt år etterlønn.

Han mener vurderingen til syvende og sist må handle om utsiktene du har til nytt arbeid.

– Det er klart at risikoen ved å slutte er større jo eldre du er. Da er det vanskelig å få ny jobb, så da må du være nokså sikker på at det er det du vil lykkes med.

– Alltid handlingsrom

Er du i en alder der du vurderer pensjonisttilværelsen fremfor arbeid, er det ikke uvanlig at du får tilbud om gavepensjon, og at gavepensjonen blir en form for etterlønnsavtale.

Det vanlige er at man da får en årslønn som fordeles på årene mellom 62 og 67 år.

Ringvold mener det er viktig å huske på at det alltid er handlingsrom innenfor den avtalen som tilbys.

– Den kan kombineres med etterutdanning, eller med et annet fratredelsestidspunkt. Det bør man jo ta opp, sier han, og legger til:

– Og om du skal velge en frilanstilværelse er det viktig at du får med seg så mye utstyr som mulig på toppen av den avtalen.

– Ofte ikke frivillig

– Hva bidrar NJ med i slike prosesser?

– De fleste som ringer oss er jo ikke i en valgsituasjon. Det er en gruppe som fortrinnsvis er i en truet posisjon hvor de står i fare for å miste jobben, og vurderer muligheten for å komme i en oppsigelsessituasjon holdt opp mot det å slutte under press.

NJ bidrar med råd og veiledning om ansattes rettslige posisjon, om det skulle gå så langt som at man skulle motta en oppsigelse.

– Når det begynner å brenne litt, når bedrifter ikke når de måltallene de skal ha, så blir det jo ofte ikke frivillighet rundt dette. I vanskelige tider opplever vi at det ikke alltid skjer.

  • Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.
Powered by Labrador CMS