Historiske abonnementstall i Fædrelandsvennen

Da fjoråret begynte hadde Fædrelandsvennen 31.800 abonnenter. Ved årets siste dag var tallet oppe i 35.300. Omtrent hver tredje abonnent er heldigital.

– Det er historisk bra for Fevennen. Vi har aldri hatt en sånn vekst tidligere, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad til Journalisten. 

Ikke alle er fullt betalende. Mange av de vel 3.500 nye abonnentene er kommet inn gjennom kampanjer med en lav inngangssum. Arbeidet med å beholde disse, er ikke umulig, men det kommer heller ikke gratis. 

Særlig er det de digitale produktene som opplever vekst. Formidabelt, karakteriserer Ljøstad det. I fjor fikk de omtrent 5.000 nye abonnenter som var heldigitale. 

100 abonnementer på én artikkel 

Etter kampanjen i fjor høst ble rundt annenhver abonnent med videre etter at tilbudsperioden utløp. Dette gjelder både papir og digitalt. Ljøstad forteller at de opplever starten av året som langt mer positiv på dette området enn i fjor. Januar pleier å være den verste måneden for abonnementsaviser blant annet på grunn av hovedforfall på årsabonnement.  En uke inn i februar er Fædrelandsvennen i ferd med å hente inn tapet fra begynnelsen året.

Ljøstad synes det er gledelig å se at artikler er den viktigste salgsutløsende kanalen for nye abonnenter. Ikke gjennom mikrobetaling, eller kjøp av enkeltartikler - det har de sluttet med, men abonnement som utløses enkeltartikler. I helgen publiserte Fædrelandsvennen et større arbeid som omhandlet knivdrapet på Sørlandssenteret. Denne artikelen har alene skaffet mediehuset 100 nye abonnenter.

– Dette er uansett en bekreftelse på at innhold er viktig for oss. Vi har knallhard satsing på live og løpende journalistisk dekning på den ene siden og dybde og gjennomarbeidede saker på den andre. Det betaler seg, sier han. 

Motbør 

I januar 2012 publiserte Journalisten reportasje fra mediehuset i Kristiansand hvor de i et bomberom i kjelleren planla lanseringen av det som den gang het X-files. Fevennen skulle som første store dagsavis i Norge ta betalt for innholdet på nett. 

LES OGSÅ: Jakten på det digitale gullet

Den gang møtte de mye motbør. Nettbetaling var forsøkt av enkelte, men forkastet tidlig. Andre mindre lokalaviser og nisjeaviser forsøkte seg i det små. Seks år senere er Ljøstad glad de trosset alle de negative spådommene.

– Jeg tør ikke tenke på hvor vi ville vært om vi ikke tok det grepet den gang. Og jeg er utrolig glad for at det har gått bra, at vi har funnet gode modeller for digitale abonnement. I 2018 er dette anerkjent som en standardmodell. Nå gjør alle det. Dette var en historie om bare å våge og stå i det, sier han og erkjenner samtidig at det noen år før det løsnet:

– Men vi så oss aldri tilbake.

Lysere år

Inntektene fra abonnement blir stadig viktigere for mediebedriftene, men det kompenserer likevel ennå ikke nok for frafallet i annonsemarkedet. I 2016 hadde Fædrelandsvennen et driftsunderskudd på 2 millioner kroner. I 2017 forventer Ljøstad et positivt årsresultat, og at driftsresultatet ligger rundt 0. Mediehuset har også tatt nedskrivninger på Kristiansand Avis, samt betydelige tap på lokalavisen. I 2016 bidro Kristiansand Avis til at Fædrelandsvennen hadde et underskudd på 20 millioner kroner før skatt. Også i år blir trekker Kristiansand Avis, som ble lagt ned ved nyttår, ned resultatet. I oktober lå det an til et underskudd på fem millioner i i Kristiansand Avis.

LES OGSÅ: Fædrelandsvennen legger ned gratisavis

2017 ga en opplevelse om lysere tider i mediemarkedet, om enn midlertidig. Så også i Kristiansand. 

– Det gikk mye bedre enn fryktet. På den måten kjøper vi oss mer tid til å gjennomføre den store transformasjonen med å skape en bærekraftig digital økonomi. Hvert år vi klarer å skape gode overskudd, og klarer å levere på utviklingen vi jobber mot, er positivt. Med dette er langt fra over. Det er mange mørke skyer på horisonten og vi er sårbare for ytterligere fall på print. Dessuten tror jeg det også blir krevende å ha fortsatt like god utvikling på abonnement, men vi jobber med det, sier Ljøstad og slår fast at de ikke diskuterer frekvensen på papiravisen nå.