VG-journalisten får tips fra hele verden etter Netflix-dokumentar om Plaza-kvinnen:
– Overveldende

– Vi hadde regnet med oppmerksomhet og reaksjoner, men så mye som dette hadde vi ikke sett for oss. Det er litt overveldende. Hittil har vi fått inn rundt 800 tips til VG, sier Lars Christian Wegner.

Featurejournalisten har denne høsten medvirket til å gi historien om «Plaza-kvinnen», en ung kvinne som ble funnet død på Oslo Plaza i 1995, verdensomspennende eksponering i Netflix-dokumentarserien «Unsolved Mysteries».

Lever sitt eget liv

I episoden om Plaza-kvinnen er det Wegner som gransker saken foran kamera, og tar seerne med inn i mysteriet han selv første gang omtalte i 1996.

I 2017 laget han en større nettspesial og VG Helg-reportasje om jakten på hva som egentlig hendte med kvinnen, og hva som er hennes identitet. Benjamin Ree regisserte også en VGTV-dokumentar om saken.

Wegner har blant annet jobbet med politifolk, leger, forskere, åstedsgranskere og en rekke teknologiske eksperter i løpet av arbeidet med saken.

– Som journalist har det vært fantastisk å få lov til å jobbe med en sånn ressurskrevende sak, og få jobbe et sted som gir mulighet til å gjøre sånne ting, sier Wegner.

Sakens mystiske sider har vekket interesse hos hobbydetektiver verden rundt, forteller han.

– Nå lever saken sitt eget liv ute i verden, og det har den gjort en stund. Den diskuteres på ulike nettforaer, og har blitt oversatt en rekke ganger, også av lesere. VG har hatt samarbeid med flere utenlandske medier om saken, men i dag er det helt enormt hvor mye som ligger ute på nettet: Dokumentarer laget på bakgrunn av vår dokumentar, podkaster på utallige språk. Det er veldig rart å konstatere hvor mye den har spredt seg, sier Wegner.

Gjenganger-tema

Eksponeringen hos Netflix førte til et nytt ras av henvendelser, og Wegner forteller at ett tema går igjen, spesielt hos amerikanerne som tar kontakt:

Muligheten for å løse saken med genetisk slektsforskning.

– Ja, mange er inne på det. Der har de jo hatt suksess med metoden, og den har også blitt tatt i bruk i Sverige. Jeg synes selv at det absolutt er interessant, og det er lenge siden jeg selv foreslo dette for norsk politi første gang, sier Wegner.

VG har nylig omtalt at Riksadvokaten og Kripos ikke utelukker å teste ut metoden i Norge.

Wegner forteller at tipsmengden tar mye tid akkurat nå, og at han følger saken videre for VG.

– Har det kommet konkrete tips med ny informasjon for dere?

– Det har kommet en del konkrete tips, som ikke har vist seg å stemme. Det er rart å tenke på at selv om saken nesten ikke kan bli mer kjent og spredt verden over, er det fremdeles ingen som gjenkjenner kvinnen. Forskerne tror nå hun var rundt 24 år da hun døde. Hun ville vært i slutten av 40-årene i dag, fremdeles ingen gammel dame. Hun må jo ha hatt venner, kjærester, lærere, kolleger... Det er rart, sier Wegner.

– Som å jage et spøkelse

Selv har han voktet seg vel for å ikke henge seg fast i en teori om hva som har hendt, selv om han mener sporene peker mot at noe kriminelt har hendt kvinnen:

– Jeg tror at noen vet hvem hun er, men det kan være noen ikke ønsker at identiteten skal bli kjent.

– Hvorfor tror du saken har fascinert så mange?

– Det hele føles jo litt som en kriminalroman, som en krimfilm fra virkeligheten. I fiksjonen får man alltid svar, men her dukket det bare opp nye spørsmål jo mer man graver. Jeg sier i Netflix-filmen at det er litt som å jage et spøkelse. Vi vet at hun har eksistert, men ikke hva hun het eller hvem hun var. Jeg tror det er dét som fascinerer. At det finnes et svar, men at det er så vanskelig å finne det.

– Har du troen på å få et svar noen gang?

– Noe annet hadde vært veldig rart i dagens verden. Hadde dette hendt for 50 år siden, kunne jeg forstått det bedre. Men i dag, slik ting sprer seg i medier og sosiale medier... Vi må jo håpe.

LES OGSÅ:

De hadde 32 timer opptak med «Vandreren». Så døde han. Nå blir det podkast i VG