Lost in Translation. Cheng Xi (26) går i en av Shanghais sidegater på vei hjem fra sin månedlige tur til frisøren. Håret skal være kort, og skal ikke være i veien. Det er seks år siden Xi flyttet til storbyen. Å møte jenter er utelukket. Xi eier ingenting. Tradisjonelt er det forventet at mannen skal eie både bil og hus før man får gå på date. – Jeg føler meg ensom, og savner å ha en kjæreste. Det er fint når noen har dype følelser for deg. Shanghai er en stor, ensom by, forteller han.Alle foto: Hanna Kristin Hjardar
Hanna Kristin Hjardar er Årets nykommer
– En historie som har alt vi ser etter, skriver juryen.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Fotojuryen i Årets bilde har kåret Hanna Kristin Hjardar til Årets nykommer.
Hjardar studerte fotojournalistikk ved Oslo Met da hun lagde fotoreportasjen om Kinas ensomme menn, som hun vant kategorien med.
Ensomhetsepedemi
Fotografen skriver om serien:
«Etter ettbarnspolitikken i Kina står millioner av menn uten mulighet til å finne kjærligheten. Kampen om kvinner er stor når de er mangelvare, og en ensomhetsepidemi brer seg over landet.
Neste år vil det være 30 millioner flere menn enn kvinner i landet. Disse enslige mennene kalles guang gun, oversatt til nakne grener. Menn som ikke klarer å føre slektstreet videre. Klokkene deres tikker».
Årets nykommer har levert en sterk, helhetlig historie som har alt vi ser etter. Godt researchet, gjennomtenkt og estetisk vakker.
Shanghais giftekniv. Foreldre flokker seg rundt Chu (32) for å få hans Wechat, Kinas svar på vestlige sosiale medier. Han jobber fulltid som ekteskapsmegler, og spleiser foreldrenes barn med hverandre uten at de selv vet det. Chu prøver å spleise 4000 mennesker i året. På fem år har han spleiset 60 par. De fleste av kundene hans er mellom 32 og 37 år. Det å ha familie er noe av det viktigste i kinesisk tradisjon. Helst skal du gifte deg før fylte 30 år, og presset øker i takt med alderen. Foreldrene og samfunnet maser jo eldre du blir.
Ekteskap på auksjon. Det forventes at mannen eier både hus og bil før man anses som ekteskapsmateriale. For å få kjøpt en bil må man først på auksjonskamp om bilskilt. Prisen i Shanghai kan gå over 100.000 norske kroner; mer enn selve kjøretøyene. Storbyen har begrenset antallet biler som kan kjøre på veiene. Konkurransen er knallhard om du vil vise frem deg og bilen din.
Høneblund. Forloveren, i midten, og to venner sover mellom en av brudeparet Li og Pen sine mange fotoseanser på den store dagen. Forlovere i Kina skal tradisjonelt sett være ugifte. Landets favorisering av gutter strekker seg tilbake hundrevis av år. En sønn er pensjonen din, fremtiden din. Han er den som fører familietreet videre. Etternavnet går videre. I 2050 anslås det at 15% av mennene vil være ufrivillig enslige og ikke kunne finne kjærligheten.
Eksploderende lykke. Som en del av bryllupsseremonien i Kin skal brudgommen ankomme brudens hjem med folk, fyrverkeri, musikk og lanterner. Her har Pen ankommet hjemmet til sin forlovede Li i utkanten av Shanghai. Paret er i 20-årene, og er det mange ser på som idealet: nygifte, under tretti år, med en god utdanning og egen eiendom i Kinas største by. Dagen starter med et pang.
Betalt selskap. Yu Ting Ting (25) og Cheng Long (25) har vært på en tilsynelatende normal middag. Bortsett fra at Ting Ting tjener rundt 400 norske kroner i timen for selskapet sitt. Hun er en av hundre tusen som leier seg selv ut via appen Hiremeplz - et av flere selskap i Kina som tilbyr utleie av falske kjærester. Bedriften har i dag rundt to millioner brukere. Flesteparten er menn.
Karaoke-romantikk. Torsdager er det KTV i kjelleren på en lokal bar i Shanghai. KTV er kinesernes kallenavn på karaoke. Mange bruker det lukkede rommet til å finne en partner, som under kveldens blind dating. Folk åpner seg, hvor de kan synge med full hals. Dette er en scene for romantikk. Alle drar hjem uten hell, med håp om bedre lykke neste uke.
