Ville skape et rom for bildene som fortjener mer tid og plass

– Det er så utrolig mange bilder som aldri ser dagens lys. Vi snakket om at det hadde vært så fint å ha hatt et rom for de bildene.

Tommy Ellingsen sitter i en retro lenestol og snakker om sitt nyeste prosjekt. Fotografen har hatt flere fotoprosjekter, og tar oppdrag for aviser som Stavanger Aftenblad og Dagens Næringsliv. Men dette er annerledes.

Ved siden av fulltidsjobben som frilansfotograf, har Ellingsen åpna fotogalleri midt i Stavanger sentrum, sammen med Johannes Worsøe Berg, som også er fotograf. Helt uten økonomisk støtte, og helt uten gallerierfaring, men med et felles ønske om å få fotojournalistikk og dokumentarfotografi ut til folket.

– Når du løfter bildene ut av konteksten de vanligvis står i, da tilfører du noe. Det er laget så sykt mye bra som fortjener den oppmerksomheten, sier Ellingsen.

– I et galleri er det mer automatikk i at man stopper opp og ser på bildene. Du har bedre tid til å ta inn hva det faktisk er for noe, fortsetter han.

Holder det ekte

Rommet han sitter i er åpent og lyst. I midten står et enslig skrivebord. Her, midt i galleriet, jobber Ellingsen til vanlig, når han ikke er ute og fotograferer. Tidligere satt han i et arbeidsfellesskap med andre frilansere, nå sitter han helt alene. Samboer Hilde Thomsen er frilansillustratør og jobber i etasjen over. Johannes Worsøe Berg både bor og jobber i New York, men bidrar med det som kan gjøres over nettet. I tillegg er han hjemme så ofte det lar seg gjøre for å hjelpe til.

– Hvordan vil det bli å frilanse og drive galleri samtidig?

– Jeg tenker jo at det blir et helvete. Jeg har full jobb, og dette kommer oppå den. I tillegg har jeg to barn, og et tredje på vei. Det blir vel å drikke kaffe og jobbe når barna har lagt seg, sier Ellingsen, men han ser ikke tungt på sin nye tilværelse.

– Det er viktig for meg å få fram at dette ikke er ny yrkesvei, det er et ønske om å gjøre noe i tillegg, og om å ha et galleri.

På veggene henger bilder fra norske bedehus, tatt av fotograf Erlend Berge. Prosjektet Bedehusland er den første utstillinga i galleriet Ellingsen & Worsøe. Alt som stilles ut her skal ha en solid fot i reportasje og dokumentar, men kan like gjerne bevege seg over i portrett- eller kunst-sjangeren, ifølge Ellingsen.

– Vi vil forholde oss til det ekte. Folk blir møtt med så mye annet glanset i sosiale medier og reklame.

Lite miljø, fullt på åpning

Ellingsen tror han kan telle på én til to hender dem i Stavanger som jobber med fotojournalistikk og dokumentarfotografi, men den lille gjengen har lenge holdt sammen om et faglig miljø. Blant annet har han og Marie von Krogh arrangert workshops og foredrag.

– Det er viktig at det finnes et miljø, men det trenger ikke være veldig stort. Vi bor jo i Stavanger, så hvis vi vil ha et tilbud må vi lage det selv.

Da galleriet åpna i begynnelsen av november var det fullt hus, og siden da har det vært åpent hver lørdag, og solgt både bilder, fotobøker og vafler. Mange venner og kjente har vært innom, som Ellingen syns er veldig hyggelig, men mest av alt er han fornøyd med at det kommer så mange andre.

– Det indikerer at det er en viss interesse for foto blant folk. Mange besøkende er godt voksne, «typiske» gallerigjengerne. Det er veldig kjekt.

Stavanger-fotografen forteller at det er viktig for dem at det de stiller ut er tilgjengelig. Med det mener han både tilgjengelig i pris og at det kan forstås av folk flest.

Glad for reaksjoner

Bedehusland-prosjektet var bra å åpne med, mener han. At Stavanger ligger i bibelbeltet gir det lokal tilknytning. Folk som har vært innom har kjent seg igjen i bildene, noen syns det er trist å se dem og noen viser motstand mot bildene og hele kulturen, ifølge Ellingsen.

– Bedehusene er en stor del av vår kulturarv, og nå er de i ferd med å forsvinne. Det viser hvor viktig prosjektet er, og hvor viktig det er å vise det fram.

Berges bedehus-bilder skal henge i galleriet fram til jul, og etter en liten pause blir det Dagens Næringsliv-fotograf og fridykker Aleksander Nordahls undervannsprosjekt På ett pust som skal opp på veggene. Lista over fotografer de ønsker seg er litt tilfeldig, og består foreløpig av folk de selv syns er interessante. De vil gjerne løfte fram fotografer de mener fortjener den plassen, og selv om det blir to menn først, er de opptatt av å ha like mange kvinner som menn.

Ellingsen har et håp om at folk vil fortsette å følge med på arbeidet til fotografene i redaksjonell sammenheng, etter å ha sett utstillingene deres i galleriet. Mange har stor interesse for journalistikken, mener han, og at bilder på trykk i en avis eller et magasin har en egenverdi i seg selv, men like etter er de glemt.

Avisfotografer får sjelden høre reaksjoner på bildene de tar, mener Ellingsen. For ham har det vært oppløftende å sitte i galleriet hver lørdag, observere folk stoppe opp ved bildene og høre dem diskutere.

– Folk er ikke likegyldige, de reagerer og er interesserte. Det er motiverende å se. I hverdagen kan det være lett å glemme at lesere finnes.

LES OGSÅ:

Det overrasker Tommy Ellingsen hvor mye lettere det er å bli invitert inn på bygda

Tommy Ellingsen mener fotografens viktigste spørsmål er: Hvor mye tid har vi?