Debatt:

To journalister følger ankesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i Borgarting lagmannsrett.

Offentlighets-prinsippet er ikke ivaretatt av retten til å være til stede i rettsmøter

NJ vil ha prinsippet om dokumentoffentlighet inn i Grunnloven.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

  • Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
  • Innlegget ble først publisert i Advokatbladet. Gjengitt med tillatelse.

Domstolkommisjonen anbefaler å gjøre endringer i Grunnloven som gjelder domstolene. Da mener Norsk Journalistlag (NJ) at prinsippet om dokumentoffentlighet i rettspleien bør inn i Grunnlovens § 100.

Grunnlovsbestemmelsen om ytringsfrihet opererer med to forskjellige former for informasjonskrav: Ett for forvaltningen og ett for rettspleien. Retten til innsyn i dokumenter gjelder kun i forvaltningen, og ikke i rettspleien.

Etter vår mening er det ikke tilstrekkelig at offentlighetsprinsippet hevdes å være ivaretatt av retten til å være til stede i rettsmøter.

Uklart

Åpenhetsprinsippet ble grunnlovsfestet ved revisjonen av Grunnlovens § 100 i 2004. I behandlingen av forslaget ble det uttalt at det var uklart om Ytringsfrihetskommisjonen hadde ment at grunnlovfestingen også skulle omfatte dokumentoffentlighet i saker som behandles av domstolene etter rettspleielovene.

Det ble vist til oppfølgingen av Tvistemålsutvalgets utredning, og at det skulle tas nærmere stilling til dokumentinnsyn i den forbindelse.

Tvisteloven ble vedtatt for hele 16 år siden. Etter dette har det vært en omfattende rettsutvikling når det gjelder allmennhetens innsynsrett i rettsdokumenter i vid forstand.

Kontroll med rettsforfølgningen

Nyere rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og Høyesterett slår fast at det har vært et paradigmeskifte i spørsmålet om befolkningens og journalistenes innsynskrav, og dokumenter i rettssaker står ikke i noen særstilling.

Det har skjedd en betydelig utvidelse i innbyggernes mulighet til å kontrollere at en rettsforfølgning er forsvarlig. Høyesteretts kjennelse i VGs innsynssak, med redaktørforeningen og NJ som partshjelper, er et ferskt eksempel på dette.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10 har banet vei for allmennhetens dokumentinnsyn i rettspleien. Da må dette også gjenspeiles i Grunnloven vår.

Powered by Labrador CMS