Julian Assange tegnet da han mottok dommen i begynnelsen av januar.
Foto: Julia Quenzler / Reuters / NTB
Joe Bidens justisdepartement vil fortsatt ha Assange utlevert
Ankefrist på fredag.
Amerikanske myndigheter jobber fortsatt for å få Julian Assange utlevert fra Storbritannia til USA.
Nyhetsbyrået Reuters melder at talsperson for justisdepartementet, Marc Raimondi, på tirsdag uttalte at amerikanske myndigheter vil fortsette å utfordre den britiske dommen, som i januar slo fast at Assange ikke skulle utleveres.
Dommer Vanessa Baraitser dømte i Assanges favør på grunn av hans mentale helse. Hun mente det ville være stor fare for at han vil ta sitt eget liv, hvis han ble plassert i et amerikanske høysikkerhetsfengsel.
– Det samlede inntrykket er av en deprimert og noen ganger fortvilt mann som frykter for sin framtid, sa Baraitser, da hun 4. januar oppsummerte dokumentasjonen på at Assange skader seg selv og har selvmordstanker, ifølge BBC.
Den britiske dommeren konkluderer imidlertid med at Assanges handlinger, hvis de blir bevist, ikke beskyttes av retten til ytringsfrihet.
Snart ankefrist
Det er frist for å anke dommen fredag 12. februar.
Amerikanske myndigheter varslet like etter domsavsigelsen at de ville anke dommen. På dette tidspunktet var Donald Trump fortsatt president i USA, så det har vært knyttet spenning til om Joe Biden vil gå inn for det samme.
Assanges støttespillere har jobbet for at Biden-administrasjonen frafalle siktelsen mot Wikileaks-grunnleggeren.
Justisdepartementet under Barack Obamas tid som president, prøvde ikke å få Assange utlevert. Da vurderte de at Wikileaks lignet for mye på journalistikk, som er beskyttet av ytringsfriheten, som er nedfelt idet første tillegget til USAs grunnlov.
Utlevert for spionasje
USA har begjært Assange utlevert for å stille ham for retten for spionasje og datainnbrudd etter lekkasjen av tusenvis av hemmelighetsstemplede amerikanske dokumenter for ti år siden.
Tiltalebeslutningen består av 18 punkter og kan i verste fall gi Assange en dom på opptil 175 år. Amerikansk påtalemyndighet har imidlertid insistert på at han ikke risikerer mer enn mellom fire og seks års fengsel.
Dokumentene ble lekket av den tidligere forsvarsanalytikeren Chelsea Manning, og materialet ble brukt til oppslag i store medier verden over i 2010 og 2011.
En rekke presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner regner Assanges arbeid som gravejournalistikk, og han har også sterk støtte i FN, som mener at han de siste årene er blitt utsatt for torturlignende forhold mens han har sittet varetektsfengslet i et høysikkerhetsfengsel utenfor London.
Fakta om Julian Assange
- I 2010 publiserte Wikileaks store mengder hemmeligstemplet materiale, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan, delvis i samarbeid med aviser som britiske The Guardian og amerikanske New York Times.
- I november 2010 ble Wikileaks-grunnlegger Julian Assange (49) ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner.
- Han ble pågrepet i Storbritannia i desember samme år, men løslatt mot kausjon.
- I juni 2012 stadfestet britisk høyesterett at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA og søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London.
- 11. april 2019 trakk Ecuador tilbake beskyttelsen av Assange, og britisk politi gikk inn i ambassaden og pågrep ham. Samme dag offentliggjorde USA en tiltale om medvirkning til datainnbrudd.
- 1. mai 2019 ble Assange dømt i en britisk domstol til 50 ukers fengsel for å ha brutt kausjonsbetingelsene i 2012.
- 23. mai 2019 offentliggjorde USAs justisdepartement en omfattende tiltale på 18 punkter der Assange blant annet anklages for brudd på den amerikanske spionasjeloven.
- 19. november 2019 opplyser svensk påtalemyndighet at den henlegger voldtektssaken mot Assange, som hele tiden har avvist anklagene.
- Mandag 4. januar 2021 kom dommer Vanessa Baraitser med sin avgjørelse i saken, hvor hun slo fast at Assange ikke skal utleveres til USA på grunn av sin mentale helse.
