Sommervikar i NRK Sápmi foretrekker å gå i damekofte

– Det kan være en utfordring å være både skeiv og samisk. Jeg har vært kjempeheldig fordi jeg har hatt et «safe space» der jeg kunne være meg selv.

Det sier Dávvet Bruun-Solbakk til Journalisten. Han jobber i NRK Sápmi i Karasjok og identifiserer seg som samisk og skeiv.

– Men min opplevelse trenger ikke å være representativ. Mange aktivister har delt andre historier, og det er takket være dem at jeg kan være meg selv i dag, sier han.

I tillegg til å jobbe i mediebransjen, er han en aktiv frontfigur for Sápmi Pride, og har vært leder for den samiske partiuavhengige ungdomsorganisasjon Noereh, samt organisasjonen for skeive samer Garmeres.

En minoritet i minoriteten

I sommer er Bruun-Solbakk vikar i radioprogrammet Ihán på NRK-Sápmi. Her er han programleder sammen med Máret Inger A. Anti og Isalill Kolpus. Ihán er et samiskspråklig, visuelt radioprogram som skal underholde og inkludere den unge samiske befolkningen.

– Vi snakker om temaer unge samer bryr seg om, som aktualiteter og kjendiser. Ungdommen skal føle at de kan være en del av gjengen vår, og vi prøver å engasjere dem med at de kan ta opp ting og være med på å bestemme innholdet. Målet er at de skal le og føle seg bra, sier Bruun-Solbakk.

Bruun-Solbakk har tidligere jobbet for NRK- Sápmi i kulissene med både casting og research. Nå som han har en synlig rolle, og er en av frontfigurene for programmet, ønsker han å bruke sin identitet som skeiv som en sentral brikke i formidlingen av programmets innhold.

– Når det er jeg som er på kamera blir det mer personlig for meg. Jeg er meg selv, samtidig som at jeg er i en karakter. Jeg ønsker å fokusere på det jeg kan formidle best, og få frem budskapet om at det er greit å være samisk og skeiv på best mulig måte, sier han.

– Hva ønsker du å bidra med i Ihán, som frontfigur for en skeiv minoritet?

– Jeg får vise at det finnes plass og rom for alle typer folk, også folk som meg. Jeg har perspektiver å komme med som ikke alle har. Alt jeg gjør er jo samisk og skeivt, det er en del av identiteten min. Og jeg håper det kan være «empowering» for noen, sier Bruun-Solbakk.

Samisk og skeiv identitet

Bruun-Solbakk har vokst opp i Tana og Karasjok i Troms og Finnmark. Selv om han forteller at det ikke alltid var lett å vokste opp i et lite miljø, ble ting lettere da han flyttet til Oslo som 16-åring.

Helt siden barndommen har programlederen vært interessert i klær og mote, og pleide å gå i garderobeskapet til moren for å prøve på ulike antrekk.

– Det er fint å kunne være meg selv, og ikke tenke på konsekvensene av det eller hva folk vil si. Jeg kan være like kul, dum eller teit som alle andre. Alle har egne impulser, og for meg handler dette om å kunne leke meg frem. Det er viktig å ha muligheten til å ha det gøy med hvordan jeg ser ut, sier han.

Bruun-Solbakk bruker kvinneklær og sminke som en måte å uttrykke sin identitet på, forteller han. Når han bruker kofte, foretrekker han å bruke den kvinnelige versjonen av den tradisjonelle samedrakten.

– Det føles naturlig å bruke kofte fordi det er en del av kulturen min. Men jeg følte ikke tilhørighet i herrekofte, det signaliserte på en måte til andre samer at jeg er gutt. Jeg føler meg bedre når jeg kan bruke damekofte, sier han, og påpeker at han generelt ikke støtter kjønnsdelingen av klær.

Takker sosiale medier

– Hvorfor kan det være vanskelig å være skeiv i det samiske miljøet?

– Tidligere har det vært veldig lite åpenhet om temaet. Vi har ikke hatt så mange forbilder som er åpenlyst skeiv og samisk i det samiske miljøet. Men dette har endret seg ekstremt bare de siste fem årene, sier Bruun-Solbakk, som er selv svært aktiv på Instagram.

Ifølge programlederen har sosiale medier bidratt til en stor endringen i det samiske miljøet, særlig blant unge. Nå tar NRK Sápmi også mer og mer i bruk disse plattformene.

Bruun-Solbakk mener at internettplattformene gir ungdommen tilgang til et spekter av informasjon og nyheter, og tilnærming til mennesker med ulike bakgrunner og kjønnsidentiteter.

– Sápmi henger med i verden og er på sosiale medier som alle andre. Den nye generasjonene har andre verdier enn våre foreldre. Nå har de flere rollemodeller og en hel bredde av skeive folk å identifisere seg med, sier programlederen.

De siste årene har en rekke samiske profiler erklært seg åpne homofile i offentligheten, blant annet to politikere i Sametinget, Runar Myrnes Balto og Mikkel Eskil Mikkelsen, og TV-personligheten Erlend Elias. Dette er et viktig skritt mot aksepteringen og representasjonen av skeive i det tradisjonelle samiske miljøet, sier Bruun-Solbakk.

– Har man én person som er synlig, kan det være vanskelig å kjenne seg igjen. Når man har en bredde av dem, ser man at det finnes flere måter å være skeiv på. Og flere måter å være menneske på, sier han.

LES OGSÅ:

Han er verdens nordligste journalist-sommervikar