Hvordan dekke e-sport? Med graving og godt innhold, mener Jonas Alsaker Vikan: – Går ikke av moten

– Som utøver innen e-sport har jeg vært borti mye merkelig måter å dekke e-sport på. Den vanligste måten har vært å dekke det som et fenomen. Se, han her spiller dataspill og tjener penger på det. Det er rart, sier Jonas Alsaker Vikan.

På starten av 2000-tallet markerte han seg som én av Norges beste utøvere innen spillet Counter-Strike, var landslagskaptein og reiste verden rundt for å delta i konkurranser.

I dag jobber Vikan som gravejournalist i Adresseavisen, og har stått bak flere store prisvinnende avsløringer de siste årene.

– Hvis du skulle ha skrevet om e-sport eller gaming, hva har vært tema du mener er verdt å problematisere og lage kritisk journalistikk på?

– Min journalistkarriere består primært av undersøkende journalistikk. Det er det jeg synes er morsomt og viktig. I tillegg kjenner jeg e-sportmiljøet internasjonalt veldig godt. Hadde det vært meg, så hadde jeg brukt tid på å lage undersøkende journalistikk rundt lagstrukturer, ligastrukturer, sponsorvirksomhet, kontrakter. Altså, der hvor alle pengene er, sier han.

Forskjell mellom e-sport og gaming

Han trekker paralleller til den tradisjonelle sportsjournalistikken.

– Det skrives mye om kampene og hvor flinke utøvere er. VG har vært flinke på å lage undersøkende journalistikk på sport og behandle det som nyheter. For meg hadde det vært like interessant å se noen gjøre det med e-sport. Det er mye penger i omløp og mange som taper pengene sine, sier Vikan.

For Vikan er det viktig å skille mellom begrepene «e-sport» og «gaming», to begrep han mener er to helt forskjellige ting.

– E-sport er gaming i ytterste konsekvens, men gaming er ikke e-sport. E-sport står for toppspillerne, mens alle driver med gaming. Når statsministeren spiller Candy Crush, så er det gaming. Men det er ikke e-sport, sier Vikan.

Han er svært kritisk til hvordan e-sport og gaming ble dekket på starten av 2000-tallet, da han selv slo gjennom som lagleder for Counter Strike-laget Catch-Gamer. Han viser til flere eksempler hvor journalister har gjort merkelige ting. I et tilfelle viste en journalist blodige bilder fra Irak-krigen for å sjekke om spillet Counter-Strike hadde gjort han følelsesløs og immun mot vold.

– Jeg reagerte ganske kraftig. Den journalistiske fremgangsmåten var helt på trynet, sier Vikan.

Fortsatt er det mange som trekker dataspill frem som en årsak til vold, for eksempel i USA etter flere av skytemassakrene i landet. Samtidig har det blitt tilbakevist av forskere og psykologer flere ganger, blant annet nylig i Aftenposten.

Men norske medier har blitt bedre, mener Vikan.

– Det har blitt noe bedre de siste årene. Det får mer oppmerksomhet og dekningen er mer balansert. Man prøver å se på det som en sport og prøver å dekke det med de forutsetningene som miljøet selv mener de lever under. I stedet for å se på det som noe rart, farlig eller avvikende.

Savner mer dekning av de etablerte e-sportene

Han skulle gjerne sett at flere av de mer etablerte e-sportene ble dekket, slik som for eksempel League of Legends , Counter-Strike: Global Offensive og Dota 2.

Akkurat nå fokuserer norske medier veldig på Fortnite, spesielt sett i lys av VM i USA hvor premiepotten var på 340 millioner kroner.

– Det er brorparten av e-sportdekningen akkurat nå. Fortnite er i en fase hvor de finner seg selv som e-sport. Det var helt klart e-sport med konkurransen som var i USA nylig og jeg har ingenting negativt å si om utøverne. Men det er fortsatt tidlig, sier Vikan, og fortsetter.

– Det er som om man plutselig skulle funnet opp langrenn, og så skal alle ta på ski for første gang og finne ut hva som skal være formatet for konkurransen. Det er en helt ny ting og om det kommer til å være e-sport i fremtiden er litt vanskelig å si. Det kommer an på om folk synes det er interessant å se på over tid

Han skryter samtidig av jobben som NRK Sporten, VG og Telialigaen har gjort for mange av de mer etablerte e-sportene.

– De har tatt det veldig seriøst og gjort det på en proff og ordentlig måte. De har forsøkt å bygge opp det norske e-sportmiljøet. Det er beundringsverdig. Jeg håper de fortsetter, fordi det er så dumt å gjøre litt og så droppe det fordi det var vanskelig, sier Vikan.

TV 2 skal fra høsten av også gjennomføre en større satsing på e-sport. Før sommeren utlyste de flere toårige prosjektstillinger i sportsavdelingen for å dekke e-sport.

– Tror du tradisjonelle, etablerte medier vil klare å bli relevante for ungdommene som driver med det?

– Det kan «mainstream» media klare, hvis de gjør det «mainstream» media er flinke til: Fortelle gode historier. Det er et stort potensiale som e-sportmiljøet ikke klarer å ta ut selv. Hvem disse menneskene er, hvorfor det er viktig for dem og hva er de store øyeblikkene. Fortell om det, sier Vikan,

– Godt innhold går ikke av moten, konkluderer han.

– Kan være farlig å fremmedgjøre

Prosjektlederen i NRK P3 Gaming tror tradisjonelle medier kan vinne interessen hos målgruppen, så lenge de vet hvor de er.

Det siste året har NRKs Trondheim-kontor gjennomført et større gamingprosjekt for å nå ut til nye målgrupper. NRK P3 Gaming satser på subjektiv journalistikk rettet mot eldre ungdom, hvor plattformene inviterer seerne til å ha interaksjoner med programlederne.

I dag er gjengen tilstede på nesten samtlige plattformer hvor gamere kan være tilstede, slik som for eksempel Discord, Youtube og Twitch. Sistnevnte er én av verdens største plattformer for direktesendinger.

– Jeg tror det kuleste vi har gjort er P3 Gaming Squad. Det var en åtte timers direktesending på Twitch hvor vi samlet e-sportutøvere fra fire forskjellige spill, både CS, PubG, Fortnite og Overwatch, sier prosjektleder Skagen.

– De kom sammen med programleder Mikkel for å spille alle spillene. De samarbeidet om å vinne, lærte av hverandre og ble veldig gode. Det har jeg aldri sett bli gjort før, fortsetter han.

Frykter klisjeene

I tillegg til Skagen er også programleder Mikkel Løwe, produsent Ole Jørgen Nordvik og fotoredigerer Eivind Bjørnø med på prosjektet.

– Tror du etablerte medier vil klare å hevde seg – både med e-sport og gamingjournalistikk?

– Ja, det tror jeg absolutt. Jeg tror at hvis en redaksjon vil jobbe med gaming, så vil de stille sterkt hvis de kan mye om det og hvilke plattformer gamere bruker, sier Skagen.

– Hvilken vei burde gamingjournalistikken ta?

– Det som er så vanskelig med begrepet gaming er at det er så mange grener under det igjen. Det er ikke én løsning på alt, og jeg tror ikke én redaksjon kan dekke alt. Det er mange retninger og fremover vil det være enda flere plattformer, og enda flere måter å gjøre spilljournalistikk på.

– Tar dere opp utfordringer i gamingmiljøet, slik som få jentespillere, «toxicness» og andre utfordringer?

– Vi tar det opp ved å gjøre noe med det. For vår del handler det mer om å vise frem folk og bygge dem opp. Det vi har gjort og kommer til å gjøre mye mer av, er å samarbeid med kvinnelige e-sportutøvere på innholdet vi lager. Så har vi som standard i alt vi gjør at det skal være «non-toxic» og inkluderende, sier Skagen.

– Det finnes mange utfordringer, men så lenge de utfordringene ikke er hos oss, så lager vi ikke et problem ut av det. Jeg føler det er voksne som mener det er mange problemer, ikke gamere selv, sier Skagen.

– Viktig for mange generasjoner

Han trekker frem Gamer.no, podkasten Nerdelandslaget og Youtube-kanalen Level Up som veldig gode på å dekke e-sport, og gaming.

Skagen skryter også av NRK-kollegenes sak om Mats «Ibelin» Steen, og mener gamingmiljøet er like variert som alle andre miljøer.

– Det er i gaming som i fotball, andre idretter og hobbyer. Det er både positive og negative historier å fortelle. Det er superviktig at det kommer frem positive fortellinger også, fordi gaming kommer til å være viktig for mange generasjoner fremover, sier Skagen.

– Jeg tror det kan være farlig å fremmedgjøre en del av samfunnet bare fordi man ikke forstår det.