Gard L. Michalsen har som mål at E24-redaksjonen innimellom skal jobbe litt saktere og bruke tid på de viktige sakene. Foto: Eira Lie Jor / Medier24
MORGENRUTINEN:
– Som skrivende journalist var nok mine styrker allsidighet, bredde og tempo. En generalist uten spisskompetanse, altså ikke mye å skryte av
I dag har E24-sjefen gleden av å lede mange folk som er mye flinkere.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
Gard L. Michalsen er ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 Dine Penger.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
– Kaffe eller te?
– Altfor mye svart kaffe, litt for lite te. Jeg drakk bare te frem til 2011, men måtte bukke under en morgen på et lederkurs, hvor jeg samtidig prøvde å lage avis på natta. Jeg hadde vel også kommet fram til at jeg som avholdsmann var sær nok allerede. Så da måtte jeg lære meg å drikke. Kaffe, altså.
– Hva har du på nattbordet?
– En ordentlig vekkerklokke med urviser og manuell alarm. På stuebordet ligger Lars Saabye Christensens andre bok om Byens spor, «Maj». Kan ikke vente til jeg blir ferdig og går løs på nummer tre, hvor Jesper visstnok møter Kim Karlsen på Gaustad. Og så ligger det en håndfull bøker om økonomi, internasjonale nyhetsmagasiner og annet jeg prøver å følge med på og lære av.
– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?
– Den vekkerklokka ringer klokka seks, og da skal jeg helst sveipe innom E24, DN, Finansavisen, VG og Aftenposten før jeg går ut døra en drøy time senere. Skummer også en Twitter-liste over internasjonale finansnyheter. På vei til jobb hører jeg på Nyhetsmorgen, eller Kulturnytt som det også heter.
– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
– I disse tider hadde det jo vært skarpt med overskriften «E24 ansetter flere journalister», men jeg skal ikke love når den kommer. Ellers venter jeg på at bransjemediene oppdager at E24 har passert Aftenposten og Nettavisen og nå er Norges femte største nettavis. Av ordentlige nyheter på vårt felt mangler det ikke på overskrifter for tida. Vi får se hva som kommer først av «Oljefondet passerer 10.000 milliarder» og «NÅ: Børsene i USA, Asia og Europa stuper - Oslo ned 20 prosent».
– Hvor leter du etter gode saker?
– Heldigvis har vi mange flinke journalister, nyhetssjefer og redaktører i E24 og Dine Penger som finner et utall gode saker hver eneste dag, så det trenger de ikke min hjelp til. Men jeg prøver noen ganger å stille de litt dumme spørsmålene: Hva betyr dette? Hvilke konsekvenser får dette? Og kan vi forklare det på en enda bedre måte?
– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?
– Det blir nok en klisjé, men det hadde unektelig vært interessant med en time på det ovale kontor med Donald. Han styrer jo tidvis hele verdensøkonomien på Twitter. Og det hadde vært interessant å finne ut hvordan den vanlige samtalen med denne meget spesielle presidenten ville vært, hvis den i det hele tatt er mulig.
– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?
– Som skrivende journalist var nok mine styrker allsidighet, bredde og tempo. En generalist uten spisskompetanse, altså ikke mye å skryte av. Men i dag har jeg gleden av å lede mange folk som er mye flinkere. Og paradoksalt nok: Den viktigste egenskapen jeg håper å bygge da er at vi noen ganger jobber litt saktere, eller rettere sagt - bruker mer tid på de viktige sakene.
– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?
– Det er så mangt, men som tidligere lokalavisgründer er det fortsatt ikke mulig å glemme det helt absurde livet vi hadde på Sortland for 11 år siden, da Kenneth Pedersen og jeg fant ut at vi skulle lage lokalavis. Heldigvis ante vi ikke hva vi gikk til. Og heldigvis fikk vi Harald Pedersen med oss det første året. Det hjalp også at Gard Steiro kom med noen faglige råd på telegram fra Bergen.
– SortlandsAvisas fødsel var blod, svette, tårer, og aller mest latter. De beste historiene egner seg nok best muntlig. Og noen av dem er glemt: Både Harald og Kenneth har gått bort siden den gang. Men jeg kan tenke meg at de sitter der nede nå, mens de tuller og ler av disse to hobbitene fra Vesterålen som prøver å lage avis i Akersgata.
– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?
– Her kunne jeg trukket fram et utall gravesaker fra VG, episke lørdagsreportasjer i Dagens Næringsliv, eller så mye annet. Men enda ferskere og kanskje enda viktigere: E24s egen Marius Lorentzen som forrige mandag forklarte droneangrepene mot Saudi-Arabia og uro i oljebransjen på 1 minutt og 45 sekunder, sammen med VGTV. Da forklarer vi det som skjer i verden på en forståelig måte. Og gjennom VG når det ut til mange.
– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?
– At vi ikke stiller de åpenbare oppfølgingsspørsmålene til svadasvar. Det kan være både kritiske saker, middels interessante utspill, eller annen journalistikk. Hvor leseren ender opp med å være mindre klok etter å ha lest saken.
– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?
– Den største utfordringen for de fleste er å flytte leserne og pengene til digitale plattformer, samtidig som man forvalter de analoge produktene og inntektene. Papiravisen viser seg å være både seiglivet og viktig, men uten en digital posisjon blir det likevel tøft for de fleste. Heldigvis har E24 allerede den posisjonen. Vår største utfordring er å fylle den med enda mer vesentlig og god journalistikk. Og som alle andre: Prioritere bort «dritten i midten».
– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?
– Bildene som kommer hver gang Eskil Engdal og Andre Liohn drar ut i verden - som reportasjene fra Amazonas nylig og Venezuela tidligere. De forteller på hver sin måte hvor galt vi lar det gå med verden.
– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?
– 17 timer helt uten dekning på Snytindhytta i Vesterålen denne sommeren. Det var fantastisk.
– Når logger du av for kvelden?
– Helst i god tid før Kveldsnytt. I den nevnte galskapen på Sortland for 10 år siden var det tidvis NM i våkenetter. Nå ville for så vidt ikke prosjektet vært mulig uten. Men siden har jeg lært at man jobber både bedre og smartere med nok søvn. Og så merker jeg at 34 år ikke er 22 lengre.