Debatt:

Trærne er pakket inn for å verne mot anleggsmaskiner i Gyldenløves gate. De skal ikke rives.
Trærne er pakket inn for å verne mot anleggsmaskiner i Gyldenløves gate. De skal ikke rives.

Journalistens mageplask

En grumsete suppe av fordommer og dårlig journalistisk håndverk.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Med overskriften «Gyldenløves gate – Et journalistisk mageplask» kommer journalist Marte Vike Arnesen med en artikkel som er nettopp det, et journalistisk magelplask. Godt hjulpet av Jens Kihl, journalist og kommentator i Bergens Tidende, samt Josimar-journalist Lars Johnsen.

Artikkelen er en salig grumsete suppe av fordommer og dårlig journalistisk håndverk. Fordommer i form av at ovennevnte trio forsøker å gjøre dette til en historie om «noen grinebitere i Oslo» (Lars Johnsen), «sjelslivet til Fabian Stang» (Jens Kihl) og «en del kjendiser med adresse i Gyldenløves gate» (Marte Vike Arnesen).

Dårlig journalistisk håndverk ved at man ikke har satt seg inn i saken og fått med seg at problemet er stort over hele byen, like mye i Groruddalen som i Gyldenløves gate. Problemet er det samme i alle byens bydeler, øst, vest, syd og nord. Trioen Arnesen, Kihl og Johnsens evne til kritisk blikk på byråd Lan Marie Bergs uttalelser og referanser til statistikk og opinionsundersøkelser står også til stryk.

Johansen vasser ut i det ved å uttale: «de fleste er ganske fornøyde med sykkelsatsningen», og Kihl tasser velvillig etter ved å uttale: «man får ikke frem fakta i saken. Når Stangs indre sjelsliv får så mye oppmerksomhet mens de faktiske realitetene får så lite oppmerksomhet, så er det jo rett og slett et mageplask journalistisk sett».

Sjekk fakta

Første bud for en journalist er nettopp det siste, sjekk fakta i saken! Som innledningsvis nevnt er dette et stort problem over hele byen. På Kalbakken var det i høringsrunden 28 innspill som kom inn til Bymiljøetaten, kun ett svar var entydig positivt til etablering av sykkelfelt på bekostning av et stort antall parkeringsplasser. På Rødtvet likedan, 22 innspill, kun 6 var positive til etablering av sykkelfelt. Bymiljøetaten ignorerte alle protester. Samme sak på Oppsal, Lambertseter og Grefsen, eksemplene er mange. Frogner Bydelsutvalg vedtok i møte 5.2.2019 følgende:

«Å fjerne parkeringsplassene i gaten til fordel for egne sykkelveier er verken nødvendig eller ønskelig i Gyldenløves gate».

Bydelsutvalgets og beboernes ønsker og innspill ble totalt ignorert, Bymiljøetaten satte også her demokratiske prosesser til side.

Bydel Grorud vedtok følgende i november 2020 ved utarbeidelse av Byutvikling- og miljøplan i bydel Grorud:

«Ved etableringen av flere gang- og sykkelveier gjør Bydel Grorud oppmerksom på forholdet til etablerte parkeringsmuligheter. Fjerning av P-plasser kan skape et klasseskille: Blokkbeboerne kan ikke ha bil pga. manglende P-plass, mens småhusbeboerne kan ha bil som parkeres på egen tomt. Derfor bør utviklingen skje i nært samarbeid med borettslagene».

Men dette preller av på Bymiljøetaten.

Ikke så grønne

Lars Johnsen trekker også fram klima og miljø. Her også svikter det helt elementære for Johnsen. Miljøpartiet De Grønne har et navn som mange later til å tro er en garanti for nettopp miljø og klima. Det er i mange tilfeller feil, blant gjennom politikken som føres i Oslo.

Området foran Saga kino ble snauhugget for trær, og det ble fraktet stein fra andre siden av jorden (Kina) for å «pynte» området. Utemøbler laget av trær fra regnskogen er satt ut i Oslo sentrum og trær i vernet område på Romsås er hugget ned.

I Langbølgen på Lambertseter måtte et 20 talls store flotte trær vike for tonnevis med rød asfalt for å etablere noen meter med sykkelfelt. Det samme i Hoffsveien på Skøyen, over 40 store trær ble fjernet til fordel for mer asfalt. Med tanke på at trærne renser lufta for CO2, gir liv til fugler og insekter, sikrer naturmangfold, drenerer og hindrer erosjon, ras og flomvann og ikke minst er til stor trivsel for mennesker, så er dette miljøkriminalitet av verste sort.

At Oslo kommune aldri i historien har lempet ut så mange tonn med saltlake på vintrene som de nå gjør med MDG ved roret er heller ikke spesielt god miljøpolitikk.

Andre ting som Arnesen, Kihl og Johnsen også burde satt seg inn i er undersøkelsen som byråd Lan Marie Berg antagelig henter sine tall fra. Med stor sannsynlighet er det «Holdningsundersøkelse om sykling i Oslo». Utført for Bymiljøetaten Oslo kommune fra 2018 som ligger til grunn for de få tallene som blir nevnt.

Men opinionsundersøkelser, statistikk og prosent er en skummel øvelse. Her er det store muligheter til å stille «de rette spørsmålene» for å få de svarene man ønsker. Og i tillegg virker det som om både Byråden og trioen Arnesen, Kihl og Johnsen har lest undersøkelsen som en viss en leser bibelen…

Lite antall

I nevnte undersøkelse (som kun omfatter et svært lite antall av Oslo bys innbyggere, kun 800 stykker) så stilles blant annet spørsmålene «Er det å sykle i Oslo bra for helsen?» og «Synes du det er bra at kommunen arbeider for å få flere til å sykle?». Hvem svarer vel nei på slike spørsmål? Det blir nesten som å spørre folk om de hadde blitt glad hvis de vant på lotto.

Men Arnesen, Kihl og Johnsen burde lese undersøkelsen mer nøye. På spørsmålet «Syns du det er bra at kommunen arbeider for å få flere til å sykle» svarer riktignok 85 prosent ja i undersøkelsen fra 2018. Men det er en vesentlig nedgang fra samme undersøkelse i 2014 der nærmere 100 prosent svarte ja på det samme spørsmålet.

Og hvorfor denne nedgangen? For det første så spørres det ikke om hvordan kommunen arbeider for å få flere til å sykle, det er et svært vesentlig spørsmål. Og dessverre er ikke gulrot den foretrukne medisin for Bymiljøetaten, noe de fleste nok vil anerkjenne. Pisk og fundamentalistisk tilnærming derimot er noe Oslo kommune dessverre er blitt svært glad i, og det oppnår ikke den samme entusiastiske oppslutningen, og det er også den massive misnøyen og polariseringen over hele byen et solid bevis for.

Andre interessante funfacts fra undersøkelsen utført i 2018 er følgende:

  • På spørsmålet Har dine sykkelvaner endret seg i løpet av de to siste årene? svarer 77 prosent at de sykler mindre eller det samme som før.
  • Det er færre i 2018 som svarer ja på påstanden om at sykkelen er et transportmiddel for folk flest enn det var for 2 år siden.
  • Det er også færre i 2018 som svarer ja på påstanden om at sykling er fremtidens måte å ta seg frem på enn det var i 2014.
  • Sammenlignet med 2016 er det en signifikant nedgang i andelen som sier de ville syklet mer hvis sykkelveinettet var sikrere.
  • I 2018 var det 82 prosent som svarte enten nei, nesten aldri eller aldri på spørsmålet: «Pleier du å sykle i Oslo kommune i vinterhalvåret».
  • I 2018 var det færre som svarte ja, ofte på spørsmålet: «Pleier du å sykle i Oslo kommune i sommerhalvåret?» enn i 2014.

I den forbindelse er det også interessant å merke seg at det i 2018 er færre som svarer ja på påstanden om at «Sykkelen er et transportmiddel for folk flest» enn det var for to år siden, og at andelen som anser sykling som framtidens måte å ta seg fram i Oslo har sunket fra 2014 til 2018.

Så ja, journalist Marte Vike Arnesen har rett i at det er snakk om et journalistisk mageplask, bare så trist at det er hennes eget.

Powered by Labrador CMS