Debatt:

Ingalill Sandal reagerer på en harselerende tone i Journalistens artikkel om Gyldenløves gate.
Ingalill Sandal reagerer på en harselerende tone i Journalistens artikkel om Gyldenløves gate.

Subjektiv journalistikk i Journalisten

Mediedekningen av sykkelfelt i Gyldenløves gate er ikke ubalansert og skeiv, og får heller ikke for mye oppmerksomhet.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor? Fordi dette dreier seg om så mye mer enn sykkelfelt. Det handler om utviklingen av lokaldemokrati, om hvordan ideologi forserer demokrati, om hva slags by vi ønsker, om hvordan vi skal tilrettelegge for næringsliv, gamle, uføre, syklister, småbarnsforeldre – samtidig.

Det handler om hvorfor flere bydeler gjør opprør mot tiltak som går ut over folks hverdagsliv og økonomi. Hvordan ideologi går utover økonomien og hverdagslogistikken til de som har minst fra før, de som ikke kan kjøpe seg dyre parkeringsplasser. Om hvordan sykkelfelt i Oslo skal redde jordas klima. Det er til å gråte av!

Dette er et beboeropprør i flere bydeler, og mediene er en viktig kanal, når politikerne ikke vil høre.

Klarer ikke løfte blikket

Hvis man som journalist i Bergens Tidende, Journalisten og Josimar ikke klarer å løfte blikket og se hva dette handler om, vil jeg si at de trenger å tenke seg om en ekstra gang.

Artikkelen som handler om at mediedekningen av sykkelfelt er ubalansert og skeiv, er selv ubalansert og skeiv. I tillegg uttrykkes en nedsettende holdning om «Oslo Vest».

Sykkelfelt eller ikke. Konflikten i Gyldenløves gate har fått mye medieoppmerksomhet.
Sykkelfelt eller ikke. Konflikten i Gyldenløves gate har fått mye medieoppmerksomhet.

All motstanden som nå er på Rødtvet, Lambertseter, Tåsen, Skøyen, Grefsen, Skøyenåsen m.fl. er ikke nevnt. Fra gamle, unge, håndverkere, varebilsjåfører, folk som sykler, går, tar kollektivt og kjører bil. Det er protester fra folk flest fordi de ber om sunn fornuft i lokalpolitikken, og føler seg tråkket på fordi noen skal redde verden ved å anlegge sykkelfelt i Oslo.

Det har vært for lite fokus i mediene på at 13 av 15 lokalpolitikere på Frogner stemte mot disse sykkelfeltene.

Ikke minst får samferdselsbyråden uimotsagt fremlegge tall som ikke stemmer og skjule fakta som taler mot; til tross for massiv sykkelsatsing, ligger sykkelandelen nærmest på stedet hvil i Oslo.

Når MDG skryter av dobling av vintersyklister, er det fra 2 til 4 prosent. Jippi.

MDG hevder at 88 prosent er positive til sykkel. Det er kjent i atferdspsykologi at rekkefølgen og utforming av spørsmål kan påvirke svarene og gi det resultatet man ønsker. Det er klart de fleste svarer ja på spørsmålet «Synes du det er bra at kommunen arbeider for å flere til å sykle?»

Dette brukes av MDG for alt det er verdt når de påstår at 9 av 10 Oslo-beboere er for sykkelsatsingen. Det er ren misbruk av data og politisk propaganda. For selv om MDG legger opp til å lage konflikt mellom syklister og bilister, er realiteten slik at de aller fleste både er syklister, bilister, kollektivreisende og gående. Men om spørsmålet hadde vært stilt slik: «Vil du ha sykkelveier til 13,8 milliarder i Oslo, under forutsetning av at gateparkering tas bort, sentrum strupes, og gater legges øde?» Nei, takk, hadde de svart da. Det er merkelig at mediene ikke utfordrer disse tallene i større grad.

Fakta fremfor føleri

I Bymiljøetatens holdningsundersøkelse om sykling i Oslo svarer 65 prosent at de ikke kommer til å sykle mer om sykkelveinettet var sikrere. Kanskje fordi Oslo er en vinterby?

Forrige reisevaneundersøkelse fra Oslo viser at sentrumsbydeler allerede har høyest andel reisende med kollektivt, sykkel og til fots. På Frogner og St. Hanshaugen sykler 14-16 prosent på hverdager fordi det er helt fint å sykle i blandet trafikk i rolige gater.

På Alna sykler 1 prosent, Søndre Nordstrand 2 prosent, Stovner 4 prosent. For å nå et urealistisk mål om 25 prosent syklister innen 2025 er det ikke sykkelfelt i Gyldenløves gate og andre rolige boligstrøk som bør prioriteres. Det er sykkelfelt helt andre steder. Av både helse- og trafikkmessige årsaker.

Reisevaneundersøkelsen dokumenterer også at rundt 40 prosent av husholdninger på Frogner har bil. Vi som bor sentralt går mer, sykler mer og tar mer kollektivt enn alle. En utvikling som kommer til å fortsette i riktig retning. Allikevel skal bymiljøetaten bruke millioner på sykkelfelt i gater der det ikke er behov.

I fagbladet Samferdsel skriver de følgende om København:

«Parkeringsforbud er en av de viktigste årsakene til at de anlagte sykkelvegene har ført til flere uhell og personskader. Årsaken er at et parkeringsforbud i gater med sykkelvei eller -felt, fører til økt trafikk inn i sidegatene hvor bilistene prøver å få parkert. Bygging av sykkelvei kombinert med parkeringsforbud resulterte i en økning i antall uhell og personskader på fra 42 til 52 prosent i kryss.»

40 prosent av husholdninger i sentrum har bil, og bilen brukes lite, noe som gjelder alle sentrumsnære områder, men det er helt unødvendig av politikere å frata ALLE mulighet for bil.

Målinger fra Eilert Sundts gate viser følgende: Samlet har den totale biltrafikken gjennom gaten økt med 70 prosent. Og antallet biler som bryter fartsgrensen er gått opp fra 12 prosent i 2016, til 26 prosent i 2018.

Trafikkmålingene viser at over dobbelt så mange bilister bryter fartsgrensen etter at Eilert Sundts gate fikk sykkelvei. En beboer uttaler at; boligstrøket vårt er blitt endret fra å være en stille og rolig gate til å bli en gjennomfartsåre for all mulig motorisert trafikk. Og svært få sykler der.

En by for alle

Vi ønsker en levende by der alle kan bo i alle livsfaser. Ikke døde gater reservert for spreke vintersyklister.

Det gjelder gamle som går dårlig, de som må ha bil i jobben sin, småbarnsforeldre som har engasjert seg fordi de ikke får logistikken til å gå opp uten å kunne bruke bil innimellom.

Hvis man er politiker for en stor by, skal man ta hensyn til alle - gamle, unge, barn, næringsliv, håndverkere. Hvis man vil ha en levende by må man sørge for at alle kan bo i den, jobbe og drive virksomhet. Man må også prioritere.

Det er bydeler i Oslo der sykkelandelen er 2 prosent, mens sentrumsbydeler som Frogner og St. Hanshaugen har 16 prosent sykkelandel. Det fungerer fint som det er i disse rolige gatene. Om vinteren er det kun Foodora som sykler, og et par til.

Sykkelfeltene i Elisenbergveien, Huitfeldtsgate og Eilert Sundts gate er alltid tomme, men de som bor der kan ikke parkere, trafikk har økt og bilene kjører fortere.

Butikker som Åpent Bakeri og Røtter har mistet omsetning og grønnsaksbutikken Juels måtte flytte fordi de mistet store deler av kundegrunnlaget når ingen kan bruke bil til handel på vei hjem. Nå er gatene døde.

Visjonen om en by for de få

Lurer på hva slags by dere ønsker? Vil dere ikke ha en by der alle kan bo, også de gamle som går dårlig, små barn som i vinter-Norge må kjøres hit og dit i en periode av livet?

Hun som må bruke bil for å ta seg av sin gamle mor, håndverkere som ikke kan fikse jobben uten bil, bakere som må kunne parkere når de kommer på jobb klokken 3 om natten?

Er det politikere som skal bestemme over folks hverdagsliv? Vil dere bare ha unge, spreke vintersyklister i sentrum og døde gater? Hvorfor klarer dere ikke å ha flere tanker i hodet samtidig?

I byer vi liker å sammenligne oss med, som København, har de klart å tilpasse seg flere brukergrupper og livsstiler samtidig. Det er slik en by fungerer nemlig. Og husk at Norge, i motsetning til Danmark, er et vinterland.

Ikke minst, hvorfor bruke millioner på å lage sykkelfelt i gater som fungerer utmerket som de er – for både syklister og bilister? Er ikke det uansvarlig pengebruk? Beboerne har ikke bedt om dette. Det er lite empatisk politikk, arrogant og sløseri.

Videre utvikling av kollektivtrafikken er noe av det viktigste man kan gjøre for en sunn byutvikling, kombinert med sykkelfelt i trafikkerte gater og fornuftig trafikkregulering.

Når politikere ikke lytter til lokalbefolkningen der tiltakene skal settes ut i livet, kalles det maktarroganse og tillitsbrudd. Det vil på lengre sikt skade politikerne selv, men på kort sikt skader det dessverre de som bor der og som blir berørt av politikken.

Powered by Labrador CMS