PFU kan få færre mulige konklusjoner: – Er nok mange som ikke forstår

Spesielt én type konklusjon er vrien å kommunisere utad, sier generalsekretær.

Nils Martin Silvola Nyhetssjef

Publisert torsdag 27. januar 2022 - 06:00 Sist oppdatert torsdag 27. januar 2022 - 06:41

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Vi kan ikke forvente at alle skal kunne dette systemet like godt som vi som jobber med det hver eneste dag, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.

Forbundets sekretariat skal i tiden framover se på muligheten for å kutte ned på antallet mulige konklusjoner en klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU) kan få. For forståelighetens skyld.

I dag opererer PFU med konklusjoner som løper fra «ikke brudd» via «ikke brudd etter samlet vurdering» og «kritikk» til «brudd på god presseskikk». Både kritikk og brudd regnes som fellelser.

Sammensetningen kan endre seg når presseforbundet iverksetter et vedtatt mål i den ferske strategiplanen for de neste to årene.

– Mange som ikke forstår

I planen, som ble vedtatt av forbundets styre i desember, lyder det at forbundet bør vurdere å redusere i de mulige utfallene en PFU-sak kan få.

Kommentar:

På tide å pensjonere «samlet vurdering»

Bakgrunnen er hvordan det kommuniseres rundt PFU-konklusjonene.

– Vi ser pedagogiske utfordringer med de fire ulike kategoriene konklusjon som er vedtektsfestet per i dag. Det er nok mange som ikke forstår hva en samlet vurdering innebærer, og kanskje også krevende å skille mellom to ulike typer fellelser som kritikk og brudd, sier Floberghagen til Journalisten.

– Er det samlet vurdering som lever farligst?

– Den gjør nok det. Slik vi bruker samlet vurdering, vil den alltid inneholde noe kritikk. Det er krevende å kommunisere hvordan den skiller seg fra konklusjonen kritikk.

– Ekstrem variant

Nå skal det vurderes om det vil være hensiktsmessig å kutte ned til tre, eller kanskje bare to, mulige konklusjoner, sier generalsekretæren.

– Den mest ekstreme varianten vil være å ta ned konklusjonene til kun brudd og ikke brudd. Nå skal vi parallelt se på hvordan vi formulerer uttalelser, så man kan jo tenke seg rom for å nyansere og utdype i uttalelsen uten at det må gjenspeiles i konklusjonene. En konklusjon om brudd kan for eksempel omtales som et «mindre alvorlig brudd» i uttalelsen, sier Floberghagen.

Som samtidig understreker at ingenting er avgjort, og at endringsforslag fra sekretariatet må behandles av styret siden konklusjonstypene er vedtektsfestet.

– Vi tar også gjerne imot innspill fra klagere, redaksjoner og allmennheten. Uansett resultat tror jeg det er lurt med en gjennomgang for å se om dagens ordning trenger endring. Systemet må være forståelig, sier generalsekretæren.