Vår kvinne i Wall Street Journal

Ellen Emmerentze Jervell forklarer norsk sakte-tv og olympisk gullhøst for amerikanere.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg har tro på det å være ambisiøs, å ikke sette grenser. Jeg bare prøver, det tenkte jeg også om å bli journalist. Og her har jeg fått prøve meg på ordentlig, sier Ellen Emmerentze Thommessen Jervell.
Siden mai har hun arbeidet ved The Wall Street Journals (WSJ) nordiske kontor  i Stockholm.

Størst

Med et opplag på rundt 2.4 millioner eksemplarer (inkludert ca. 900.000 digitale abonnenter) er det tradisjonsrike økonomi- og næringslivsorganet den største dagsavisa i USA. WSJ kommer ut seks ganger i uka i New York, men er også internasjonal, med egne utgaver i Asia og i Europa. Med til historien hører også 34 Pulitzerpriser siden starten i 1889, at nettutgaven, The Wall Street Journal Online, ble lansert i 1996, og at staben teller mer enn 2000 journalister fordelt på 85 kontorer i 51 land.

– Vi får begynne med det presserende, altså hvordan havnet du der?
– Godt spørsmål, det lurer jeg på selv iblant. Men det har egentlig en grei forklaring. Som journaliststudent (Høgskolen i Oslo og Akershus) var jeg på utveksling i Washington D.C. og jobbet et par dager i uka for avisa The Columbus Dispatch. Blant annet dekket jeg det amerikanske presidentvalget i 2012.

Sommervikar

Valget var en av grunnene til at USA fristet. En annen var lysten på å bli mer solid i engelsk. Det viste seg å bli en god investering. Mens hun var i Washington, møtte hun sjefen for Wall Street Journal-kontoret i byen, som etterpå anbefalte henne for det nordiske hovedkontoret i Stockholm. Dermed ble det sommervikariat der etter endt utdanning i fjor.

– Sommervikariater er mer omfattende i USA, så jeg ble tilbudt fem måneder som «intern» fra 1. mai, og det sa jeg gladelig ja til, sier Jervell, som fikk tilbud om jobb som reporter før vikarperioden utløp. 
I løpet av utdanningen rakk 23-åringen også kort innom noen norske redaksjoner. Budstikka, Nationen, VG Helg og VG +.

– Jeg hadde egentlig ingen ambisjoner om å bli journalist før jeg begynte på studiet, men jeg er glad i å skrive, så jeg tenkte hvorfor ikke. 
Hun fikk tidlig mulighet til å prøve seg i en stor redaksjon.

– Da jeg var til intervju for redigererjobben i VG +  trodde jeg ikke at jeg ville få den. Jeg var ærlig på mine kritiske holdninger til deler av VGs journalistikk, pluss at jeg ikke kunne så mye, for å være helt ærlig. Men så ga de meg en sjanse, da.

Ærlig

Som fersking i faget var Jervell opptatt av medienes samfunnsoppdrag, forklarer hun. Og derfor var hun også noe negativ til at VG brukte mye ressurser på «lite samfunnsnyttig» underholdningssjournalistikk. Nå har hun moderert seg på det punktet og mener det skal være plass til det også. En god balanse er det viktige. 

– Men jeg tror VG likte at jeg var litt kritisk og ærlig. De er dessuten flinke til å satse på unge og gi folk en sjanse. Jeg føler jeg har vært heldig.
WSJ har lokaler i Kungsgaten midt i Stockholm. Redaksjonen teller ti personer. Avisa har i tillegg en fast korrespondent i hver av byene Oslo, Helsinki og København, samt stringere på Island og i Baltikum. Jervell jobber både som reporter, fotograf og video-journalist. Hun tror allsidigheten er en av grunnene til at hun fikk fortsette, og hun er den eneste som jobber med bilder i redaksjonen. Fotokunnskapene har hun tilegnet seg på egen hånd. 
– Jeg bestemte meg for at jeg ønsket å ha med det visuelle i arbeidet mitt. Det falt naturlig for meg, fordi jeg har interesse for det, og jeg hadde holdt mye på med det tidligere. Innerst inne visste jeg at om jeg skulle klare meg i jobbmarkedet, så måtte jeg ta gode bilder.

Allsidig

Jervell er allsidig på flere måter. På CVen står også studier i fransk litteratur, moderne europeisk kunst, klassisk gitar og motedesign. Bakgrunnskunnskaper som fort kan bli verdifulle for en som må ferdes i de forskjelligste miljøer. Hun lager alle mulige typer saker fra hele området kontoret dekker. Men aller mest fra Norge, siden det er her hun har sitt største kildenettverk. Jervell reiser mye og anslår at det er blitt ca. 50 flyreiser på ti måneder.
– Men hva slags saker fra Norge og Norden interesserer amerikanere?
– Det er et spørsmål jeg også stiller meg. Det er stort sett enten aparte sosiale fenomener eller store politiske ting. Fordi Norge er gode i vinteridrett, har jeg skrevet en del om det, men generelt har vi kanskje mest fokus på områder som oljeindustrien og valutakurser. Man må klare å heve blikket, og det er ikke alltid lett for en nordmann. Det er ikke alltid lett å vite hva som er best for leserne, særlig når de er på andre siden av Atlanteren. Jeg mener ofte saker er viktigere enn sjefene mine synes de er.

Olympisk gull

«How Norway Scores So Much Olympic Gold» lød tittelen på en artikkel signert Jervell om hvorfor nordmenn, og særlig trøndere, er så gode i skiidrett. Saken, som ble publisert i forbindelse med OL i Sotsji, kom på forsiden av den amerikanske avisa, fikk god spredning på sosiale medier her hjemme og ble flittig sitert i nettaviser.
– En erfaring så langt er at når jeg skriver om Norge, kan jeg være sikker på at det blir fanget opp hjemme. Det er hyggelig, jeg får veldig mange tilbakemeldinger, sier Jervell, som tror det helt sikkert hadde betydning for populariteten at VGTV laget et videoinnslag om saken.
– Men du merker at nordmenn er opptatt av hvordan vi omtales i andre land?
– Vi nordmenn har en nesten skamløs beundring for USA og vil gjerne at amerikanere skal like oss. Men jeg tror egentlig ikke det er mye mer sånt i Norge enn i andre små land. Vi som dekker hele Norden opplever lignende tilstander i Sverige og Danmark.

Norske vaner

Jervell må likevel innrømme at hun som journalist har fått spesiell oppmerksomhet fra Norge.
– Etter at jeg hadde skrevet om sakte-tv og oppslutningen fra nordmenn, ble jeg ringt opp av NRK som ville intervjue meg. Det føltes litt merkelig. Jeg er jo bare personen bak artikkelen og ikke fenomenet i seg selv. 
I samme anledning ble hun for øvrig også ringt opp av en radiostasjon på New Zealand som hadde fattet interesse for nordmenns tv-vaner.
– De hadde lest artikkelen som om det var mine personlige meninger, og plutselig måtte jeg forsvare nordmenn og sakte-tv, ler Jervell.
– Men det var mest hyggelig. Jeg snakker gjerne positivt om Norge, jeg.
– Hører du også fra det amerikanske publikummet?
– Ja, jeg får mye eposter fra USA. Overraskende mange tar seg tid til å skrive hyggelige ting, det er lite misnøye. Det henger nok sammen med at vi har uvanlig kvalitetskontroll på sakene vi publiserer. Dermed er det få slurvefeil, noe som jeg mistenker at ellers er en kilde til irritasjon blant lesere flest.

Snert

Denne nidkjære kvalitetssikringen er den største forskjellen på WSJ og norske medier, mener Jervell. 
– Hver eneste artikkel leses og kontrolleres gjennom fem-seks ledd. Derfor er det nesten ikke skrivefeil eller faktafeil i Wall Street Journal.
Et eksempel er den populære OL-saken. Halv to om natta ble Jervell bedt om å kryssjekke alle faktaopplysninger på nytt. 
– Det har vært en bratt læringskurve, men jeg tror ikke jeg kunne gått en bedre skole. Her jobber jeg sammen med de flinkeste redaktørene og journalistene i hele verden.
De språklige ambisjonene er høye i WSJ. Som UD-barn flyttet Jervell mye og fikk brede kunnskaper og dyp interesse for språk. Men hun har stor nytte av kollegenes mange tilbakemeldinger og daglige hjelp til å finne snappy formuleringer. 
– Språket hos oss er veldig avansert, og det skal ha snert. Mye mer enn jeg ville klart selv. Jeg har utvidet språkrepertoaret mitt voldsomt mens jeg har vært her.  

Powered by Labrador CMS