– Jeg har hørt andre si at de beste kokkene ikke er redde for å avsløre sine oppskrifter. Nå må jo tiden vise om jeg er en av de beste kokkene eller om jeg har sagt for mye, sa Mads Nissen da han ble intervjuet under årets Nordiske Mediedager..

Han har vunnet World Press Photo to ganger, blitt kåret til årets fotograf i Danmark tre. Hva er hemmeligheten bak suksessen?

Mads Nissens fotografiske metode.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

For et par uker siden vant den danske Politiken-fotografen, Mads Nissen, World Press Photo med bildet av 85 år gamle Rosa og sykepleieren Adriana på et pleiehjem i Brasil.

Nissen vant den samme prisen i 2015, den gang var bildet av et homofilt par fra Russland. Han har vunnet over 60 priser og blitt kåret til årets fotograf i Danmark tre ganger.

Best to ganger

Den norske fotografen og lektor på Oslo Met, Ellen Lande Gossner, slo av en prat med Nissen under årets Nordiske Mediedager for å finne ut av hemmeligheten bak Nissens fotografiske metode.

Bildet av 85 år gamle Rosa og sykepleieren Adriana vant World Press Photo i 2021.

– Jeg ser en engel, andre ser en sommerfugl i plastikken. Uansett er det mange som lurer, når var det du selv la merke til englevingene, spurte Gossner.

– Det gjorde min intuisjon, men hodet oppdaget det først senere. Da jeg tok bildet jobbet jeg intuitivt. Jeg ser på kontaktkopien at jeg har tatt mange bilder den dagen, men det er først senere jeg så den spesielle formen, svarte Nissen.

Han hørte om klemmegardinene da han var på jobb for å dekke pandemien i Brasil.

– Jeg har fotografert på kirkegårdene, på sykehusene, og i ambulansene hvor folk ligger og kjemper for deres liv. Så hørte jeg om klemmegardinene av plastikk, som de hadde begynt å bruke på pleiehjemmene, slik at de syke og gamle kan møte de pårørende. Det syntes jeg hørtes rørende ut, så jeg oppsøkte de stedene. Jeg ville ta et bilde som ikke viste for mye kontekst og jeg ønsket at bilde skulle bli mer ikonisk.

– Følelser, følelser, følelser, det er det jeg leter etter, sa Nissen.

– Hvordan jobber du metodisk? Du gjør noe som er riktig ettersom du vinner og treffer oss med bildene dine. Hva leter du etter når du fotograferer, spurte Gossner.

– Jeg ser mange sammenhenger mellom de to vinnerbildene, og metoden. I tilfellet med Russland hadde jeg fotografert mye av volden og overfallene på homoseksuelle. Denne historien handler ikke bare om homofile i Russland, eller om østen og vesten, eller straight og gay, for meg handler denne historien om mennesker og kjærlighet, forklarte Nissen.

Ellen Lande Gossner intervjuer Mads Nissen fra et studio i Oslo.

Fotografiets innflytelse

Paret fra vinnerbildet i 2015 møtte Nissen gjennom en venn. Han fortalte dem om hvem han var, og hva han jobbet med over en pils. De googlet han på toalettet og da de skulle dra hjem spurte han rett ut om han kunne bli med dem hjem og fotografere dem.

– Det høres kanskje litt grenseoverskridende ut for mange mennesker, men jeg er vant til å invitere meg selv inn i de intime og nærværende rom, forklarte Nissen og la til:

– Det jeg oppdaget med bildet av John og Alex er hvor mye makt, forskjell og innflytelse er bilde har. De har blitt herjet så mye med og endelig blir de hyllet. En russisk politiker har sagt at dette bildet kommer aldri til Russland, men det gjorde det. Jeg fikk mail fra hele verden som lærte meg hvor stor innflytelse det har hatt på folk.

– Jeg gjør ofte en del research før jeg setter igang med å jobbe. Jeg ser på hvilke bilder som er der ute før jeg begynner å jobbe, sa Mads Nissen til Ellen Lande Gossner.

Nissen er sikker på at fotografiet kan være med å gjøre en positiv forskjell og på mange måter endre verden. Hemmeligheten bak hans metode er å forsøke å finne måter du som fotograf kan relatere deg til de du tar bilder av. Sett deg selv inn i situasjonen, men unngå å romantisere den.

– Jeg prøver å kombinere de harde journalistiske historiene med nærvær hvor jeg selv kan relatere meg. Det er hemmeligheten.

– Jeg har hørt andre si at de beste kokkene ikke er redde for å avsløre sine oppskrifter. Nå må jo tiden vise om jeg er en av de beste kokkene eller om jeg har sagt for mye, sa han videre.

– Jeg vil gjerne at bildene ikke alltid handler om andre menneske, men også i høy grad handler om meg selv. Jeg prøver ikke å romantisere situasjonen. Ofte ser jeg bilder som romantiserer eller setter pekefinger. Men hvem er jeg til å sette pekefinger, når jeg selv flyr inn i regnskogen, og jeg selv lever en vestlig livsstil med et høyt forbruk?

Fellesskap er viktig

Siden 2014 har Nissen vært fast ansatt i Politiken i København. Fotomiljøet er kjent for å være et av verdens beste. Kritikken, tilbakemeldingene og fellesskapet blant kolleger trekker Nissen fram som en viktig faktor for at han er blitt så god.

– Dere er kjent for å ha en sterk visuell kultur i Politiken, og jeg vil tro mange av dem som ser deg nå har lyst til å bli inspirert i jobben som fotograf. Hvordan skal man få frem en slik kultur og ta vare på den, spurte Gossner.

– Jeg er en del av et fellesskap med journalister, redaktører og kollegaer hvor vi kan inspirere og utfordre hverandre. Fellesskap er viktig. Fellesskap kan være på en skole, det kan være i kontorfelleskap om man er frilanser. Man skal velge kontor etter hvilke inspirerende mennesker som er der - og ikke etter hvilken kontorstol som er best å sitte på, sa Nissen og la til:

– I tillegg er det viktig å huske på at fellesskap er hva du gjør det til, og hva du bringer inn i det . Det skal man kjempe for. Som med alle andre forhold: er du doven i fellesskapet blir fellesskapet flatt, men tar du masse energi inn i det, og tar initiativ, blir fellesskapet mer sprudlende og energisk.

– Men husk å gi mye av deg selv!

Nordiske Mediedager går av stabelen som digitalt arrangement onsdag, torsdag og fredag denne uka.

Powered by Labrador CMS