Medieforsker Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen legger fram Medieundersøkelsen 2022 under Nordiske mediedager.
Medieforsker Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen legger fram Medieundersøkelsen 2022 under Nordiske mediedager.

Medieundersøkelsen 2022

Mange forskere mener mediene bruker forskningsstoff for trafikk og underholdning

Skillelinjer mellom journalister, forskere og «folk flest».

Publisert Sist oppdatert

Norske forskere og norske pressefolk har ulike oppfatninger om hvordan mediene jobber med og prioriterer forskningsstoff. Og i hvor stor grad mediene bidrar til folkeopplysning om for eksempel klimaendringer.

Det går fram av den årlige Medieundersøkelsen, som i dag legges fram under Nordiske Mediedager i Bergen. Undersøkelsen baserer seg på svar fra 1136 i befolkningen, 796 journalister, 415 forskere og 150 redaktører.

Noen skillelinjer

Deltagerne i undersøkelsen har besvart en rekke spørsmål om deres oppfatninger om journalistikk og forskning.

Noen skillelinjer går det altså mellom forskere, pressefolk og «folk flest»:

75 prosent av forskere mener norske mediehus «i stor grad» vektlegger underholdning når de bestemmer hvordan forskningsstoff velges ut, vinkles og formidles. 60 prosent av publikum mener det samme, mens 37 prosent av journalister og kun 27 prosent av redaktører mener dette gjelder akkurat deres mediehus.

Hele 87 prosent av forskerne mener også at mediene i stor grad vektlegger leser- lytter- og seertall i møte med forskningsstoff. Her sier 74 prosent av publikum det samme, mens henholdsvis 59 og 55 prosent av journalistene og redaktørene mener dette gjelder deres mediehus.

Mens 87 og 83 prosent av redaktører og journalister mener deres mediehus i stor grad vektlegger folkeopplysning når de velger forskningsstoff, mener 58 prosent av forskerne og 54 prosent av befolkningen det samme.

Redd for å bli misforstått

Til sammen 50 prosent av forskerne svarer at de i «ganske stor» (35 prosent) eller «svært stor» grad (15 prosent) er bekymret for å bli misforstått av journalister.

Men da medieforsker Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen, presenterte tallen i dag, hadde han også positive ting å komme med. Han kunne blant annet slå fast at det er en myte at forskerne ikke tar telefonen når journalistene ringer.

– 70 prosent av forskerne har stilt opp, og 94 prosent ville ha stilt opp, sa Knudsen i sin gjennomgang.

En annen myte Knudsen mente han kunne slå ihjel, er at forskere ikke forstår at mediene ofte må forenkle.

– Journalistene og forskerne er like enige om at forenkling er viktig. Redaktørene litt mer enige.

Tidligere drypp av resultater fra undersøkelsen har blant annet vist at nordmenns tillit til mediene ligger på et rekordhøyt nivå, og at norske journalister og redaktører gir sterk støtte til norske mediers tilstedeværelse i krigsrammede Ukraina.

Undersøkelsens spørsmål til redaktører og journalister har i år blitt besvart av 150 medlemmer i Redaktørforeningen og 796 medlemmer i Norsk Journalistlag.

Powered by Labrador CMS