Født Fri: Nå er det opp til departementet å få hull på verkebyllen i Ernst & Young-saken

Dette er en kommentar. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innlegget ble først publisert hos Nettavisen. Gjengitt med tillatelse.

Denne uka gjorde Pressens Faglige Utvalg (PFU) seg ferdig med sakene om Ernst & Young og Født Fri. Det betyr at departementets klagebehandling nå kan gå mot sin avslutning. For saken er fortsatt ikke avgjort.

Det var onsdag at Nettavisen måtte tåle sin første fellelse i PFU på over ett år. Pressens selvdømmeorgan fastslo at vi hadde brutt god presseskikk på to punkter i Vær varsom-plakaten i den såkalte EY-saken:

Først punkt 4.14, om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse. Her konkluderer PFU med at tidligere politietterforsker Ole Jacob Øglænd ikke fikk tilstrekkelig mulighet til å imøtegå den konkrete kritikken mot ham før publisering av artikkelen Født Fri-etterforsker tidligere kritisert for justismord.

LES OGSÅ:

Nettavisen felt i PFU etter klage fra selskapet bak Født Fri-rapport

Som følge av dette ble vi også felt på punkt 3.2 - om manglende bredde. Vi burde ha tatt med at Øglænd i ettertid tok selvkritikk, og deltok i arbeidet med å endre politiets avhørsmetoder - basert på hans egne feil.

Dette må selvsagt Nettavisen ta lærdom av.

Samtidig er det betryggende å se at Ernst & Young ikke fikk medhold i noen av de andre klagepunktene sine, og at det ikke er påvist feilaktige opplysninger i kritikken mot revisjonsgiganten som har kommet fram i Nettavisens artikler og kommentarer.

Her en noen konklusjoner vi kan trekke etter PFU-behandlingen:

• Det var helt på sin plass å navngi tidligere politietterforsker Ole Jacob Øglænd som ansvarlig for revisjonsgigantens mye kritiserte rapport om Født Fri. Multinasjonale selskaper har ingen rett til å skjule eller anonymisere medarbeidere som kommer med knallhard kritikk av andre.
• Det var også relevant å skrive at Øglænd tidligere er trukket fram som tidligere ansvarlig for tvilsomme avhørsmetoder. Å sette det i sammenheng med at han nå blir beskyldt for de samme avhørsmetodene med ledende spørsmål, er ikke noe «karakterdrap» - men høyst relevant kritikk.
• Nettavisen fikk også ros for å ha gått nøye inn i den mye omtalte revisorrapporten, som den eneste av de store riksavisene. Av en eller annen grunn var bare ukeavisen Dag og Tid tilsvarende interessert. De skrev til gjengjeld en grundig og drepende sak med tittelen Når varsellampar blinkar raudt.
• Og det aller viktigste: Kritikken om elendig arbeid, feil og mangler, slurv og tvilsomme metoder fra EYs side, står fast. Her er de på trygg grunn i sin kritikk, både Anne Helsingeng i Advokatforeningen, professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI og medlem i Varslingsutvalget, Birthe M. Eriksen.
• Dette gjelder også den lemfeldige behandlingen Født Fri fikk av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som bestilte rapporten og agerte på bakgrunn av den.

At kritikken som er kommet fram står fast, er viktig å ta med i det videre arbeidet også for Kunnskapsdepartementet, som er IMDis overordnede, og klageorgan for den omfattende klagen fra Født Fri som nå er til behandling.

Ofte blir PFU tatt som «sannhetsvitne» i saker som dette, og det er slett ikke uvanlig at store, pengesterke aktører, som for eksempel Ernst & Young, bruker en «seier» i PFU som «bevis» på at kritikken mot dem ikke var berettiget. Som vi ser er det ikke tilfelle her.

Innsikt:

Fire medier felt i PFU. Her er årsakene, kort oppsummert

Dermed kan også Kunnskapsdepartementet med ansvarlig statsråd Guri Melby (V) nå sette fart på arbeidet med den omfattende klagen.

Så skal det sies at enkelte har liten tillit til slike statlige klagebehandlinger mot underordnede organer, og mener at det allerede har gått prestisje i saken. For statsråden er det nok likevel viktigere å vise at hver stein er snudd, slik at det ikke senere kan reises kritikk mot klagebehandlingen.

Etter min mening bør Guri Melby og hennes folk også bruke sin autoritet til å få hull på den virkelig store verkebyllen i denne saken:

Som kjent har Ernst & Young brukt store juridiske ressurser på å holde tilbake et lydopptak av det fire timer lange avhøret med daglig leder Shabana Rehman og hennes regnskapsfører Magne Tangen i Exacta Services. Det er her påstandene om ufine avhørsmetoder og ledende spørsmål kommer fra.

Ernst & Young kunne lagt alle slike beskyldninger og spekulasjoner døde ved å gi fra seg opptakene.

I stedet har den multinasjonale Goliat'en innen revisjon og forretningsjus klart å få rettslig medhold i at Født Fri ikke skal få utlevert opptakene, av «personvernhensyn». Dersom du har sett advokat-serien Suits på Netflix, kan du sikkert levende forestille deg hvilke personer det er om å gjøre å verne.

Jeg kan ikke forstå annet enn at også Kunnskapsdepartementet - helt uten juridisk innblanding - må kunne kreve å få lydopptakene utlevert, som overordnet oppdragsgiver for revisorrapporten, og dermed også den som faktisk betalte for det famøse avhøret.

Det kan jo uansett være nyttig for å vurdere om departementet vil anbefale videre kjøp av slike tjenester.

Født Fri er forlengst konkurs og nedlagt. Det er likevel viktig å få svar på om det virkelig er slik stiftelser som mottar støtte fra IMDi eller andre statlige instanser skal følges opp og behandles, når de utsettes for kritikk.

Debatt:

Mener Pressens Faglige Utvalg motsier seg selv