MORGENRUTINEN:

Nettavisens Espen Teigen synes ikke det er så vanskelig å tenke utenfor boksen når han er «eneste i riksmedia med Frp-bakgrunn». Her fra da han vant fire interne Nettavisen-priser i 2019.
Nettavisens Espen Teigen synes ikke det er så vanskelig å tenke utenfor boksen når han er «eneste i riksmedia med Frp-bakgrunn». Her fra da han vant fire interne Nettavisen-priser i 2019.

Espen Teigen synes selvhøytideligheten i mediebransjen er klein

Usikker på om mediene bør ha krav på egen krisepakke.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Espen Teigen er journalist i Nettavisen.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Svart kaffe. Jeg er generelt ikke for forbud, men er villig til å gjøre et unntak når det kommer til melk i kaffen.

– Hva har du på nattbordet?

– Et par-tre bokser med snus, og minst én bok. For tiden er det «A short history of London – the creation of a world capital.» av Simon Jenkins. En bok jeg plukket med på en svipptur til London, som senere påførte meg to uker med karantene.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Med én gang jeg våkner. Etter å ha sjekket fronten på egen avis må jeg innom Aftenposten og Dagens Næringsliv. Deretter Facebook og Twitter. Jeg er naturlig nok innom VG, men jeg er mer fan av de lengre sakene, og er flittig leser av Financial Times, Wall Street Journal og New York Times. Ellers følger jeg nøye med på amerikansk høyreside. Én ting er Fox, men også DailyWire, National Review også videre.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Influencer-sjokk: Samtlige trekker seg permanent tilbake og finner seg en ordentlig jobb». «Koronavaksine rulles ut over hele verden» er på en god andreplass.

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Kilder. Det er alt og ingenting i denne bransjen. Jeg prøver så godt jeg kan for å både ivareta kilder jeg har og skaffe nye. Det er gjennom mine kilder jeg får utallige gode tips, som igjen fører til forhåpentligvis gode saker.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Hva for no!? Jeg skriver bare gode saker som er tungt gjennomarbeidet.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

Donald Trump. Fordi jeg hadde fått ham til å si så mye sykt.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Teft for hva som rører seg blant folk. Jeg tror journalister ofte er dårlig på å fange opp hva som virkelig rører seg blant store deler av folket. Det er ikke så rart, fordi vi henger stort sett med andre som oss selv. Jeg prøver å fange opp trender og det som skjer, og tenke litt utenfor boksen. Det er ikke fullt så vanskelig når du er den eneste i riksmedia med Frp-bakgrunn.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det gøyeste var utvilsomt da jeg skulle intervjue Hans-Wilhelm Steinfeld. Først sendte jeg en hyggelig melding. Den ble besvart på e-post med en utskjelling om hvordan unge journalister ikke har peiling på noe som helst, men han hadde et poeng. Etter flere uker med e-postutveksling om alt fra Russland til norsk sikkerhetspolitikk kom det plutselig en melding fra Steinfeld: Kom på hytta mi i Vestfold på fredag. Jeg har kaffe og boller. Det ble et utrolig artig intervju, og det var en glede å få tilbringe noen timer med en som bugner over med elleville historier.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Det er utallige gravesaker i norske medier å nevne her. Men som den mentale 80-åringen jeg er, digger jeg Financial Times sin no-nonsense dekning av nær sagt alt.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Koronakrisen blir stygg for hele økonomien, inkludert mediehusene. På tross av utelukkende positiv mediedekning av krisepakke til norsk media, er jeg usikker på om vi burde ha noe mer krav på en krisepakke enn hundre andre næringer som ikke får noe særskilt pakke. Jeg synes selvhøytideligheten i mediebransjen er klein. Å kalle oss samfunnskritisk. Vel. Noen av oss er sikkert det. Men å kjempe oss til å være på lista sammen med kirurger og sykepleiere på akutten gjør meg pinlig berørt.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Den største saken mediene kan gjøre store steg for mer tillit er ved å dekke klimafeltet langt mer kritisk. For ofte blir det MDG som vil fjerne olja eller Frp som sier «full gass». Altfor lite skrives kritisk mot håndteringen av klimaendringene, eller effekten av tiltak. Når regjeringen erklærer store kutt og svarer at de ikke har tid til å kostnadsberegne, bør alarmklokken gå av.

– Når logger du av for kvelden?

– Veldig sent. Jeg er dårlig på å legge vekk mobilen på kvelden. Det eneste som tidvis redder meg er en god bok.

Powered by Labrador CMS