Innvandrerkilder ga bedre blad

Under en diskusjon om hvor vanskelig det var å finne og bruke kilder med innvandringsbakgrunn utfordret fagbladkonsulent Flemming Sørensen redaksjonen i Fagbladet:

– Gjør et stunt, sa han.

Redaktør Johnny Daugstad grep utfordringen og lanserte ideen om et nummer av Fagforbundets blad der alle hovedkilder skulle ha innvandrerbakgrunn.

Blant de 290.000 medlemmene til Fagforbundet i LO er folk fra over hundre nasjoner representert. Men bladet brukte disse kildene hovedsakelig når teamet var integrering eller rettigheter på asylmottak. Hovedtyngden av kildene er etniske nordmenn.

I juni begynte redaksjonen å tenke konkret på nummer 11, som kom ut i slutten av forrige uke. Utfordringen var å lage et blad med normale saker og finne hovedkilder blant etniske minoriteter, enten det var folk med baltisk, amerikansk eller pakistansk opprinnelse. Sakene skulle vinkles på hovedkilden, noe både tekst og bilder skulle vise.

– Gjennom bevisstgjøringen av kildebruken vår ble vi også enda mer bevisste på samspillet mellom tittel og bilde, sier Daugstad.

Måtte ha tillitsverv

Rent konkret betyr det at Gladys Sanchez er sosialkonsulenten som uttaler seg om det nye pensjonssystemet. Fotoreportasjen følger feieren Alawi, mens Yasmin Abdul uttaler seg om veilederkurs for renholdere i Sarpsborg kommune.

Hovedsaken i bladet er oppsummering et år etter Soria Moria, og hva medlemmene mener om Fagforbundets støtte til dannelsen av den rød-grønne regjeringen. Der representerer Rahat Khan tvileren, mens Romesh Swampillai er skeptikeren, Sathi Sivarajah er støttespilleren og Fauzia Hussain er entusiasten. Kriteriet for å intervjue dem i hovedsaken var at de hadde et tillitsverv og at de ikke var etnisk norske.

Den ene av de to journalistene som skrev saken, Even Tømte, synes ikke det var vanskeligere å lage denne saken enn andre saker.

– Det vanskelige var diskusjonene vi hadde på forhånd, som om vi skulle ha med første- eller annengenerasjonsinnvandrere, sier Tømte.

Bevisstgjøring

Redaksjonen diskuterte mye før de satte i gang den konkrete jobbingen. Det gikk på alt fra om hudfarge skulle være et kriterium via om journalistene ville være like kildekritiske til de nye kildene til hvorfor de ville lage dette nummeret.

– Vi gjør det for å synliggjøre det flerkulturelle landet vi lever i og at medlemsmassen består av mange forskjellige mennesker, sier redaktør Daugstad.

Redaksjonen brukte en del tid på å finne de nye kildene. Ofte fant de dem gjennom vante, gjennomintervjuede kilder.

Nærmere virkeligheten

Redaktøren mener stuntet var et godt prosjekt som de har lært mye av. De måtte lete etter kilder andre steder, både geografisk og statusmessig. De fleste kildene i denne utgaven er kilder redaksjonen aldri har brukt tidligere.

Både redaktøren og journalisten mener det førte til at bladet denne gangen er nærmere medlemmenes hverdag og ikke så topptungt som det ofte er.

– Å skrive mer medlemsnært vil vi fortsette med, sier Tømte.

– Vi har ikke vært bevisste nok på at vanlige medlemmer er en stor ressurs. Ved å intervjue dem får vi andre innganger og bedre stoff i bladet, mener Daugstad.

Han er veldig fornøyd med at redaksjonen nå har bygget ut kildenettet sitt. For det er så lett i hverdagen å gjøre vante, trygge valg: Ringe en spesialist som en på forhånd vet kan gi det journalisten er ute etter, og som gjør at en nettsak tar femten minutter å lage og en papirsak en halvtime.

– Et slikt stunt er fornuftig for enhver redaksjon å gjøre. Det gir god journalistikk og stor bredde i kildebruken, sier Daugstad.