Advarer mot Facebook-kilder

Ekspert på pressejuss og -etikk sier den enkle tilgangen ikke endrer etikkreglene for bruk.

Publisert Sist oppdatert

Fagmedarbeider Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk er en av mediebransjens fremste etikkrøktere. Han advarer mot frislepp når det gjelder bruk av bilder og tekst som ligger på nettsamfunn som Facebook, Nettby, Blink og Gaysir.

– Mediene må utøve våken kildekritikk og ha en skjerpet presseetisk holdning i forhold til alle de nye, lett tilgjengelige kildene, sier han.

Nettsamfunnene spiller en stadig viktigere rolle som kildetilfang for norske medier. Etter ulykker eller andre tragedier opprettes det ofte egne minnenettsteder over avdøde, med bilder og tekst av journalistisk interesse.


Les også:

Facebook fallgruve for journalister

Ønsker formelle retningslinjer


Mange fristelser

Nettby har i dag 780.000 profiler, mens antallet norske profiler på Facebook er anslått til rundt en million. Nettsamfunnene inneholder et vell av fristelser for sultne journalister.

Nyhetsredaksjoner har for lengst begynt å forsyne seg av bilder og sitater, noe som ikke er uproblematisk. Mange av brukerne vet ikke at nettsamfunn er et offentlig sted og at alt de legger ut ifølge åndsverkloven kan bli brukt av journalister.

Bodahl-Johansen er kritisk til at medier henter innslag fra nettsamfunn i kjølvannet av tragiske hendelser.

– Det er to utfordringer: Opphavsrett, samt etikk ved bruken av denne type bilder. Tilgangen er fantastisk, noe vi må hilse velkommen. Men tilgangen må ikke endre de presseetiske normer og regler, poengterer han.

Når det gjelder bruk av uttalelser som er lagt ut på nettsamfunn, sier Bodahl-Johansen følgende:

– Folk skal være klar over at de blir gjengitt. Det er uanstendig å gjengi uttalelser som aldri var ment for publisering i mediene. Det gjelder også anonyme sitater.

Ikke utbredt

Facebook var et av de sentrale temaene på journalistkonferansen Hauststormen på Voss. Skal man dømme ut fra svarene blant de tilstedeværende på konferansen, er det foreløpig kun et fåtall som benytter nettsamfunn daglig i sitt journalistiske virke. Bare 20 av de rundt 180 deltakerne svarte at de bruker Facebook daglig eller en gang iblant.

Men enkelte medier er allerede midt oppe i de etiske utfordringene til Bodahl-Johansen, blant dem nettutgaven til Bergens Tidende. Bt.no bruker tidvis Facebook som kilde, fortalte nettjournalist Heidi Ryste på Hauststormen.

– Vi har ikke opplevd mange etiske problemstillinger rundt bruken. Vi bruker nettstedet som én av mange kilder til informasjon og har ikke eget regelverk eller klare retningslinjer. Vi vurderer informasjon derfra på samme vis som vi vurderer annen informasjon, i forhold til opphavsretten og Vær Varsom-plakaten, sa Ryste og la til at det er flest nettjournalister og krimjournalister i BT som bruker Facebook.

Når det gjelder bilder på nettsamfunn, understreket Ryste at BT ber om tillatelse til bruk. Avisen fant eksempelvis et bilde på Facebook av en jente fra Sogn og Fjordane som omkom i en trafikkulykke. De pårørende ble kontaktet og forespurt om bildet kunne brukes. Svaret var ja.

Advokatutredning

Dagbladet ble sterkt kritisert for å bruke Facebook til å hente informasjon og kontakte venner av omkomne etter rasulykken i Ålesund i mars i år. Avisen publiserte også bilde av en av de omkomne, mot de pårørendes ønske.

På Hauststormen viste Dagbladets nyhetsredaktør Peter Raaum til at det ikke finnes noen avgjørelse i Pressens Faglige Utvalg, heller ingen rettspraksis eller andre retningslinjer for bruk av Facebook-bilder. Dagbladet har derfor fått sine advokater til å utrede problemstillingen.

– Konklusjonen er at bilder man finner på nett som hovedregel kan brukes til å illustrere nyhetshendelser, selv uten samtykke fra fotografen. Juridisk koker det ned til om bildene er offentliggjort ved å være lagt ut. Men det er unntak. Det er ikke lov til å ta pressebilder som ligger ute, og man kan heller ikke publisere bilder når fotografen ikke har samtykket i at bildet er lagt ut. Det er redaksjonenes ansvar å sjekke dette, redegjorde Raaum.

Det er også et hovedkrav at de som er avbildet på et Facebook-bilde må samtykke i at medier publiserer bildet, påpekte Raaum, men også her er det unntak.

Oppmerksomhet

Heidi Ryste er litt overrasket over at mediene har så sterke rettigheter til å publisere innhold fra nettsider.

– I forhold til hvordan vi jobber, vil det nok være få tilfeller der det er aktuelt å publisere uten samtykke fra fotograf eller avbildet. Men dette er relevante problemstillinger. Det er viktig og positivt med større oppmerksomhet rundt temaet. Da blir brukerne av nettsamfunn kjent med at det de legger ut ikke lenger er deres private eiendom, og samtidig blir det mer legitimt for mediene å bruke informasjon derfra, sier hun til Journalisten.

Ifølge Raaum er det viktig å være oppmerksom på at de som legger ut personlige bilder på nettsamfunn ikke har noen erfaring med publisering og som oftest ikke har et bevisst forhold til opphavsrett.

– Facebook er en digital versjon av personer man eksempelvis oppsøker etter ulykker, det vil si naboer, venner, prester og så videre. Vi skal ta nei for et nei, hvis folk ikke vil snakke med oss, framholdt han.

– Vær ryddig

Bodahl-Johansen presiserer at det er akseptabelt å kontakte venner av omkomne etter ulykker via nettsamfunn, dersom det gjøres på en ryddig måte. Han mener den største utfordringen for journalister er å få verifisert om opplysninger på nettsamfunn er korrekte, i tillegg til å vurdere bruken av bilder og tekst etisk.

Powered by Labrador CMS