Prekært behov for avgiftsmessig likestilling mellom ulike typer av digital nyhetsformidling

I 2016 ble det innført momsfritak for elektroniske nyhetstjenester. Momsfritak for digitalt nyhets- og aktualitetsinnhold er av stor betydning for bransjen, fordi det igjen knytter fritaket til innhold og ikke distribusjonsform, innhold som er viktig for et velfungerende demokrati.

Regjeringen har etter mye venting og mange lovnader varslet innføring av momsfritak for digitale tidsskrift hvor det i dag eksisterer en trykt utgave av samme tidsskrift. Det er ingen forutsetning for fritaket at den elektronisk utgaven er identisk med den trykte, men det må altså fortsatt eksistere en trykt utgave. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med nærmere omtale av avgrensninger og omfang av fritaket og konkrete forslag til lovendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019.

Dette arbeidet har tatt alt for lang tid og burde vært kommet lenger. Kulturministeren har fremhevet flere ganger at nullmoms på digitale abonnementer er eksempel på politikk som virker. At man da velger å holde fag- og dybdejournalistikk på utsiden av en ordning som påviselig faktisk virker, er skuffende og overraskende. Derfor må disse retningslinjene praktiseres så fleksibelt som mulig. Og det må ikke være slik at man må utgi et papirprodukt som er innenfor denne paragrafens virkeområde.

Fagmediene består også av nyhets- og aktualitetsmedier, men på et smalere område, med færre stoffområder og som går mer i dybden.

Fagpressen er del av det mediemangfoldet som alle utpeker som samfunnets garantist for en fortsatt opplyst offentlig samtale. De anerkjennes ikke som nyhetsprodusenter og henvises etter vår mening til å «bli igjen» i papirversjonens tidsalder.

Det prekære behov som mediebransjen i dag har for avgiftsmessig likestilling mellom ulike typer av digital nyhetsformidling, blir med andre ord ikke møtt dersom rammene som Finansdepartementet har satt i nevnte proposisjon, skal tas på ordet.

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt 18. oktober 2018