Mener sabotasje bidro til milliontap

Den Norske Fagpresses Forening må bokføre tap på 3,4 millioner kroner for datterselskapet Kanal F. Ledelsen beskylder medlemmer for sabotasje.

Publisert Sist oppdatert

DNFF, også kalt Fagpressen, er en betydelig medieaktør. Foreningen representerer 240 medlemsblader, med et samlet opplag på 4,2 millioner eksemplarer. Styret i Fagpressen skriver i sin årsberetning for 2007 at en del av medlemsbladene «motarbeidet Kanal F, og at dette fikk økonomiske konsekvenser for selskapet».

Styreleder i DNFF, Marit Aschehoug, vil gi en bred redegjørelse om Kanal F på foreningens årsmøte mandag 31. mars.

– Det var litt sabotasje her og der for å bremse Kanal F, sier administrerende direktør i DNFF og tidligere styreleder i Kanal F, Even Trygve Hansen.

Optimisme, men…

DNFF etablerte Kanal F i 2006, med full støtte fra medlemmene, for å samkjøre og effektivisere fagbladenes annonsesalg. Til tross for stor optimisme og entusiasme hos DNFFs ledelse og styre, er satsingen så langt ikke blitt noen suksess. Mindre blader har oppnådd en viss annonseeffekt, mens store medlemsblader melder om ingen eller minimal inntekt via Kanal F. I januar i år valgte Fagpressen å selge 91 prosent av Kanal F til bergensfirmaet Media Total.

Kanal F kostet Fagpressen 840.000 kroner i form av investert egenkapital og dekning av driftskostnader i oppstartsåret 2006. Ifølge det ferske 2007-regnskapet kom den sammenlagte regningen opp i 3,4 millioner kroner i løpet av fjoråret.

Kopinor betaler

To millioner kroner av regningen dekker Fagpressen ved å benytte vederlagsmidler direkte fra Kopinor. Det gjøres ved å konvertere et lån til Kanal F og belaste DNFFs utgiverfond for denne manøvren.

– Dette er kurant i forhold til reglene for bruk av vederlagsmidler. Pengene går jo til bladenes beste, sier Hansen.

DNFFs andel av Kopinor-midlene endte for øvrig på 6,5 millioner kroner i 2007, som er 2,4 millioner mer enn budsjettert. Sett i lys av Kanal F-saken passet nok det godt.

I forbindelse med salget av Kanal F oppga DNFF-styreleder Aschehoug at fagpressebladene var tilført 2,4 millioner kroner i annonsekroner de ellers ikke ville fått.

Tross de beskjedne resultatene har Hansen utvist stor begeistring for Kanal F. I sin årsberetning gir han selskapet en del av æren for at Fagpressen samlet sett er inne i en sterk positiv trend.

Opplevde motstand

– Men vi har opplevd mye rart i oppbyggingen av Kanal F, sukker Hansen.

– Da vi skulle begynne å bygge opp selskapet brukte vi uforholdsmessig mye ressurser, tid og penger på å få med alle bladene. Det gikk tregt. Vi opplevde mye motstand fra blader som av ulike årsaker ikke forsto, eller ikke ville forstå, hensikten med å delta i samarbeidet.

Hansen ønsker ikke å utdype hvilke blader som skal ha motarbeidet Kanal F.

– Det gikk mye på dårlige kunnskaper blant en del utgivere og redaktører, og på egne administrative regler de hadde overfor sine annonseselgere. Poenget var at Kanal F skulle få de store annonsørene som smale fagblader normalt ikke får, ved å selge annonsepakker basert på bredde og dokumenterte lesertall, forteller han.

– Selgere saboterte

Kanal F sikrer seg en viss provisjon på inntektene fra annonsesalget, mens bladene mottar resten.

– Det viste seg at en del annonseselgere saboterte dette, fordi de dermed gikk glipp av provisjonen de har hatt i form av enerettsavtaler med sine blader. Vi var ikke klar over disse avtalene. De har sikret selgerne rundt 25 prosent provisjon av alle annonser som kom på trykk, selv om de selv ikke hadde solgt dem inn, sier Hansen.

Han understreker at Kanal F har egne ordninger for fagblader som fra før hadde kundeforhold til store annonsører.

Powered by Labrador CMS