Prisdryss

(LEDER) «Pri­se­ne gir pynt i knapp­hull og di­plo­mer på re­dak­sjons­veg­ge­ne, samt gla­de opp­slag i me­di­ene som blir pre­mi­ert.»

Publisert Sist oppdatert

Vå­ren er journalistprisenes vak­res­te års­tid. Blomst­rin­gen star­tet for­le­den på Skup, og da var al­le­re­de Årets bil­de, Oslo-re­dak­tør og bes­te språk­bru­ker kå­ret. Den fort­set­ter med Lo­kal­avi­se­nes man­ge pri­ser i star­ten av mai, MBLs bran­sje­pri­ser un­der Mediedagene i Ber­gen, Den sto­re pres­se­pri­sen som i år de­les ut på NJs lands­mø­te og av­run­des med Fag­pres­sens pri­ser før må­ne­den er over.

Pri­se­ne gir pynt i knapp­hull og di­plo­mer på re­dak­sjons­veg­ge­ne, samt gla­de opp­slag i me­di­ene som blir pre­mi­ert. Sånn sett lig­ner de på man­ge and­re bran­sje­pri­ser. De har også det til fel­les at det nes­ten uten unn­tak er kol­le­ger som be­løn­ner hver­and­re for godt ar­beid, et ut­gangs­punkt som gjør det van­ske­lig å få and­re til å leg­ge stor vekt på hvem og hva som fei­res.

Det er mye bra med dis­se pri­se­ne, og med dem som ut­de­les blant re­dak­tø­rer, ny­nor­ske me­di­er, tids­skrif­ter, tv-sta­sjo­ner, kvin­ne­nett­verk og ikke minst på de re­gio­na­le og lo­ka­le jour­na­list­kon­fe­ran­se­ne. Alle ste­der kan man anta at ju­ry­ene an­stren­ger seg for å fin­ne det bes­te blant det inn­send­te, ut fra spe­si­fik­ke kri­te­ri­er.

Ved årets Skup-kon­fe­ran­se reis­te Jour­na­lis­ten en dis­ku­sjon om den nor­ske graveprisen leg­ger over­dre­ven vekt på skrift­li­ge kil­der og me­to­de­rap­por­ter. Kri­tik­ken kan sik­kert ny­an­se­res. Det er uan­sett på tide med en de­batt om ev­nen til å kom­mu­ni­se­re med le­se­re og se­ere sky­ves i bak­grun­nen til for­del for bind­ster­ke rap­por­ter som åpen­bart kan skri­ves slik at de tref­fer ju­ry­ene enda mer pre­sist enn de be­skri­ver det jour­na­lis­tis­ke ar­bei­dets for­løp.

Fotografmiljøet i Nor­ge har de­mon­strert en be­und­rings­ver­dig evne til å hol­de stri­den om kva­li­tet, bil­de­språk og pris­kri­te­ri­er le­ven­de gjen­nom år­viss og høy­røs­tet de­batt. Det er sunt både for pri­sen og den fag­li­ge selv­re­flek­sjo­nen.

For­hå­pent­lig kan dis­ku­sjo­nen om ju­ry­ord­ning, pris­kri­te­ri­er og kva­li­tet på vinnerarbeid vok­se seg ster­ke­re i fle­re mil­jø­er. Bør le­se­re og lyt­te­re inn i vur­de­rin­ge­ne av jour­na­lis­tisk kva­li­tet, slik all­menn­he­ten del­tar når me­die­nes etikk drøf­tes i PFU? En­der noen pri­ser, slik det hev­des om Skup, ofte med å be­løn­ne sa­ker som ikke fin­ner sitt pub­li­kum?

Det er også in­ter­es­sant å spør­re om pre­mie­drys­set se­men­te­rer jour­na­lis­men som ideo­lo­gi og be­løn­ner de ri­kes­te re­dak­sjo­ne­ne. Me­die­fors­ke­ren Jan Fred­rik Hov­den spur­te i 2008 også om sy­ste­met sik­rer makt hos bran­sjens eli­ter.

Det mest makt­på­lig­gen­de er li­ke­vel å drøf­te hvor­dan medieprisene kan bi­dra bed­re til å høy­ne kva­li­te­ten i flest mu­lig ka­na­ler. Da har for­sla­ge­ne om å se til ame­ri­kan­ske Pulitzer og sven­ske­nes Sto­ra jour­na­list­pris, der man­ge sjang­re og medietyper sam­les, mye for seg.