Sarah Sørheim, nyhetsredaktør i NTB, tror neppe hun hadde valgt å publisere samme video som Nettavisen.
Sarah Sørheim, nyhetsredaktør i NTB, tror neppe hun hadde valgt å publisere samme video som Nettavisen.

Reagerer på at NTB kobles til «sjokkvideo» om koronaviruset

Faktasjekkere verden over gransker mulige falske nyheter om viruset.

Publisert

Journalisten omtalte nylig at Nettavisen har publisert det de selv kaller en sjokkerende video, angivelig fra innsiden av koronaviruskrisen i den kinesiske byen Wuhan.

Avisa understreker selv at videoen «kan være laget for å skremme folk og/eller for å skade kinesiske myndigheter».

Nettavisens nyhetsredaktør René Svendsen fortalte at han ikke er kjent med at ett eneste punkt ved videoens opphav eller innhold kan verifiseres. Videoen viser en person i beskyttelsesutstyr, som hevder at 90.000 kinesere er smittet.

Sent torsdag 30. januar er antallet bekreftede tilfeller nær 8000, og 212 mennesker har mistet livet i Kina. Samtidig erklæres virusutbruddet en internasjonal folkehelsekrise av WHO.

Ifølge Faktisk.no begynte den nevnte videoen imidlertid å spre seg rundt 24. januar. På dette tidspunktet snakket kinesiske myndigheter om rundt 900 bekreftede tilfeller.

– Egnet til å skape frykt

Nettavisen-artikkelen om og med videoen har NTB som den første av tre byline-krediteringer. Deler av artikkelen er NTB-materiale, selv om nyhetsbyrået ikke har omtalt eller publisert videoen.

Problematisk, synes nyhetsredaktør Sarah Sørheim i NTB.

– I saker som dette har nyhetsbyrået en veldig viktig rolle. Vi er og skal være en avsender som skal levere faktasjekket og troverdig informasjon. Det er veldig mye falske nyheter i omløp rundt dette viruset, og dette er også en sak som er egnet til å skape frykt i befolkningen. Da er det ekstra viktig med faktasjekket og troverdig informasjon, sier Sørheim til Journalisten.

– Hva tenker du om at artikkelen har NTB-byline?

– Det er problematisk at Nettavisen kobler vår sak til en uverifiserbar video. Men jeg legger til grunn at det ikke var deres intensjon å bruke NTBs navn på noe vi ikke kan stå inne for, og kommer ikke til å lage noen sak om dette overfor dem. Vi har et godt samarbeid med Nettavisen.

– Ikke tilstrekkelig

Nettavisens nyhetsredaktør forklarte publiseringen som en «uverifisert side av den offisielle versjonen», og viste til at kinesiske myndigheter tidligere har holdt tilbake informasjon om alvorlighetsgraden ved smitteutbrudd.

En person som kaller seg «Jin Hui» snakker i videoen.
En person som kaller seg «Jin Hui» snakker i videoen.

Men Sørheim tror hun hadde landet på en annen avgjørelse enn å publisere videoen selv.

– For min egen del ville jeg sagt at det ikke er tilstrekkelig å gjøre oppmerksom på at opplysningene kanskje kan være feil. Min vurdering er at det trengs stor grad av varsomhet når det kommer til å publisere ubekreftede opplysninger som er egnet til å skape frykt, sier Sørheim.

Nyhetsredaktøren sier hun «hadde satt pris på» at NTB-bylinen ble fjernet, eller at Nettavisen markerte hva som ikke er NTB-stoff.

Torsdag befinner Sørheim seg smått avsondret på NTB-ledersamling til fjells, og understreker at uttalelsene er basert på opplysningene fra Journalisten og generelle betraktninger.

Nettavisen har på bakgrunn av Sørheims uttalelser fjernet NTB-bylinen, se kommentar lengre ned.

Nøtt for faktasjekkerne

Det er ikke bare Journalisten som har hengt seg opp den lille videosnutten på kinesisk.

Også Faktisk.no jobber med å undersøke hva, om noe, av videoens innhold som kan verifiseres.

Det har ikke vist seg helt enkelt, ifølge faktasjekker Mina Liavik Karlsen.

– Dette er en veldig vanskelig video å få verifisert, det kan hende at det viser seg å være umulig. Bortsett fra hvis personen i videoen står fram, eller at sykehuset går ut med bekreftelse på at de kjenner til henne, sier Karlsen til Journalisten.

Mina Liavik Karlsen. Arkivfoto: Glenn Slydal Johansen
Mina Liavik Karlsen. Arkivfoto: Glenn Slydal Johansen

Hun mener det er naturlig at det i situasjoner som rundt et virusutbrudd, der det skjer veldig mye på kort tid, oppstår et informasjonsbehov som ikke alltid lar seg dekke. Dermed blir verifikasjon desto viktigere, for å unngå å skape unødvendig frykt.

– Det er en vrien oppgave, men det er jo derfor vi har journalistikken. For å finne ut av disse tingene før vi publiserer, ikke publisere først og så begynne å ettergå i etterkant av publisering, sier Karlsen.

Faktasjekkes verden rundt

Karlsen forteller at faktasjekkere i flere land, løst organisert gjennom et internasjonalt faktasjekkernettverk, har mulige falske nyheter om koronaviruset som arbeidsoppgave om dagen.

Ifølge Poynter Institute har gruppen identifisert mer enn 80 artikler med villedende innhold.

Men flere sider ved Kinas mediesituasjon gjør arbeidet med videoer som dette vanskelig. Landets innbyggere har ikke tilgang til YouTube. I stedet lastes videoer gjerne opp på apper som TikTok, der videoer ikke gis samme metadata.

Det finnes også få faktasjekkere å samarbeide med i Kina, landet som ligger på 177. plass av 180 land i den siste pressefrihetsrangeringen fra Reportere uten grenser.

Det er foreløpig ikke grunnlag for å si at videoen er falsk, men ifølge Karlsen er det mange detaljer som gjør at den skiller seg ut:

  • Drakten som brukes er veldig lik kjemiske vernedrakter og eboladrakter som selges hos nettbutikken Alibaba.com.
  • Faktisk har funnet en forhandler som trolig selger skjermen «Jin Hui» bærer over masken, som forteller at den «ikke kan brukes i Wuhan». Det skal være en skjerm for tannleger.
  • På tilgjengelige bilder av leger og sykepleiere ved ulike sykehus i regionen, er det ingen som har på seg noe lignende. De fleste går i hvitt, med grønne masker. De fleste har også beskyttelsesskjermer, av et annet merke. På videoen har «Jin Hui» en hvit maske av merket 3M.

Fjerner byline

Nettavisens nyhetsredaktør René Svendsen sa nylig til Journalisten at avisa selv skulle gå dypere inn i videoen og det mulige opphavet.

Torsdag skriver han i en SMS at de «ikke har klart å verken verifisere eller konkludere med falsum».

– Avventer med spenning hva Faktisk kommer frem til. Om de finner bevis for at videoen er falsk, vil vi avpublisere, skriver Svendsen, og videre:

– I mellomtiden har det jo kommet frem at det også denne gang tok mer enn en måned før myndighetene tok skikkelig affære, og at varslere ble arrestert og informasjon om utbruddet ble sensurert.

Vice News beskriver torsdag hvordan regimet kjemper mot det de ser som ryktespredning: Ved å advare om fengsel i opptil syv år for alle innbyggere som sprer ikke-autorisert informasjon.

På spørsmål om NTB-bylinen svarer Svendsen:

– Vi kan fjerne den.

For ordens skyld: Journalist Nils Martin Silvola og faktasjekker Mina Liavik Karlsen har studert journalistikk sammen ved Oslo Met.

Powered by Labrador CMS