Det er snaue to uker siden NRK-sportsjournalist Halvor Ekeland og fotograf Lokman Ghorbani ble pågrepet i Qatar. De var i Doha for å dekke oppladningen til fotball-VM og forholdene til migrantarbeiderne.
Etter 32 timer i arrest ble de løslatt og reiste tilbake til Norge.
Siden han kom hjem, har Ekeland hatt travle dager, forteller han når han møter Journalisten til intervju.
Han har blant annet gjort en rekke intervjuer med norske riksmedier og med den internasjonale pressen, og begynt å presentere noe av dekningen teamet produserte i Doha.
– Det er mye som skal gjøres og ordnes etter en slik hendelse. Det har vært fullt mediekjør, men jeg har også fått littegrann tid til å være med familien og snakke ut om hvordan jeg og de har hatt det, sier Ekeland til Journalisten.
–Har du fått tid til å slappe av siden du kom hjem?
– Det har vært viktig å jobbe og presentere materialet vi har tatt med oss, men jeg begynner å kjenne på at det er på tide å ta noen dager fri.
32 timer i arrest
Ekeland husker de trettito timene i arresten som ekstremt krevende, i stor grad fordi han ikke viste hvorfor han var der eller hvor lenge politiet skulle holde ham.
– Vi var fryktelig trøtte, sultne, og utmattet. Det var også lange avhør. De ville vite i detalj hva vi hadde gjort i løpet av hele uken vi var der, hvor vi hadde vært og hvem vi hadde snakket med. Det var vanskelig å holde fokus og fortelle hele historien, sier Ekeland.
Han opplevde at politiet prøvde å bryte ham ned under de første avhørene.
– De kjeftet på oss og hørtes sinte ut. De kjeftet for hvordan vi satt eller fordi vi ikke reiste oss da sjefer kom inn. De gikk også hardt i dørene for å få oss til å skvette, sier han.
Når han og kollegaen etter hvert ble sendt videre til etterforskningsenheten, ble de behandlet bedre, sier Ekeland.
– Her fikk vi inntrykk av at de faktisk hørte på oss. Vi fikk også te, kaffe og et eget rom med to madrasser. Vi fikk en helt annen behandling enn de migrantarbeiderne som var i samme situasjon som oss.
– Fikk dere mat?
– Jeg fikk suppe fra en annen på cellen, og etter hvert fikk jeg og Lokman en wrap fra en av vaktene som vi delte på. Men ellers ingenting.
Får oppfølging
Da Ekeland og Ghorbani ble løslatt, ba politiet dem om å signere et dokument på arabisk.
– Vi vet fremdeles ikke hva vi har signert på. Vi fikk beskjed av vakten at det sto at vi aldri skulle gjøre noe slikt igjen. Vi var så slitne på det tidspunktet at vi tenkte at det eneste vi kunne gjøre var å skrive under, og håpe det bare var løslatelsespapirer.
– Føler du deg preget av det som skjedde?
– Jeg føler meg ikke særlig preget. Jeg har fått veldig god oppfølging av NRK sin helsetjeneste. De sier at det er vanlig å få reaksjoner i etterkant dersom helse eller liv har vært utsatt, som en pistol mot hodet. Vi opplevde ikke noe slikt, men jeg tenker mye og har brukt mye energi på det.
Da han ble pågrepet, fikk ikke Ekeland muligheten til å varsle hverken familien eller NRK. Han største bekymring var kona, og hva hun ville føle da han ikke kom hjem til avtalt tid.
– Kunne du tenkt deg å noen gang dra tilbake til Qatar?
– Jeg ville ikke dratt tilbake dit ennå. Jeg må først finne ut av hva jeg har signert under på før jeg i det hele tatt kan vurdere å dra tilbake.
Angrep på pressefrihet
Ekeberg mener han og kollegaen fulgte retningslinjene for hva som er lovlig i Qatar.
– Vi hadde en løpende dialog med folk der og med menneskerettighetsorganisasjoner om hvilke vurderinger vi skulle gjøre til enhver tid. Vi ble forsikret om at vi var trygge og kunne operere som frie journalister der, og det stolte vi på, sier han før han fortsetter:
– Når du drar til Qatar som journalist, har du to valg. Enten så kan du være sikker på at du ikke gjør noe galt og komme tilbake uten journalistikk, eller så kan du tøye noen grenser og komme hjem med noe. Jeg hadde lyst til å komme tilbake med journalistikk. Når det er sagt så skulle jeg selvfølgelig gjerne unngått å sitte i en glattcelle i Qatar.
Bekymret for kildene
Qatar forklarer pågripelsen av NRK- journalistene med at de skal ha tatt seg ulovlig inn på privat område for å filme. Ifølge Ekeland hadde de oppsøkt et område i Doha der migrantarbeiderne bodde, og fått tillatelse for å få innblikk der.
32 sekunder med opptak førte til 32 timer i fengsel.
– Vi dro ned dit for å for å få et realistisk bilde av omstendighetene og forholdene til migrantarbeiderne. Vår største bekymring nå er at vi ikke lenger kan beskytte kildene våre der nede, sier Ekeland.
Flere prominente aktører har i etterkant fordømt arrestasjonen som et angrep på pressefrihet, og statsminister Jonas Gahr Støre uttalte at arrestasjonen var uakseptabel.
– Det er et stort problem for pressefriheten hvis journalister som drar til Qatar risikerer å få alt sitt råmateriale beslaglagt av politiet og dermed ikke kan beskytte kilder. Uavhengig om jeg har gjort noe galt eller ikke, så går dette over streken.
– Trenger kritisk blikk
Ekeland har lenge vært interessert i fotball, noe som var en av hovedgrunnene til at han ble sportsjournalist.
– Etter hvert har jeg innsett at det trengs flere journalister med et kritisk blikk i idretten. Jeg ser på makten og pengene som ligger i fotballverden, og jeg mener det er viktig at journalister undersøker disse forholdene, sier Ekeland.
– Blir du overasket over at få fotballspillere ønsker å uttale seg om politikk og forholdene i Qatar?
– Jeg skjønner at ikke alle er interessert i å prate om det, fordi jobben deres er å spille fotball. Men jeg blir overrasket over at så mange er redde for å faktisk mene noe. Et unntak er Ståle Solbakken, som har vært klokkeklar på hva han mener. Det er forfriskende og viktig for fotballen at noen tar den kampen.
Ekeland opplevde i stor grad at det var krevende å få myndighetene og mennesker i maktposisjoner til å la seg intervjue.
Dagen før han skulle tilbake til Norge og rett før han ble pågrepet, hadde han intervjuavtale med VM-sjef Hassan Al Thawadi. Én time i forkant av samtalen fikk han beskjed om at dette ikke skulle være et intervju, men en off-record-samtale.
– Det føltes som at de kastet bort tiden vår. De brukte mye tid på å forklare hvordan ting er der for at vi skulle være mindre kritiske, men jeg opplevde ofte at de ikke ville forplikte seg med intervjuer. Det har skjedd så mange ganger at jeg mistenker at det er en strategi.
