Kartla vaksineangst med tvilsomt spørsmål

Bidrar mot sin vilje til å styrke vaksinemotstandernes framstilling.

Publisert   Sist oppdatert

“1 av 5 mener barn kan få alvorlige bivirkninger av vaksiner”,

kunne VG fortelle oss på onsdag. Nyheten – som har fått en hel artikkel for seg selv (inklusive ulike reaksjoner fra Folkehelseinstituttet) – bygger på en spørreundersøkelse utført for VG der folk er blitt spurt: «Tror du vaksinene norske barn får kan gi alvorlige bivirkninger eller senskader?«. 18,1 prosent svarte ‘Ja’.

Denne kommentaren er også publisert på Doremus’ blogg Langust og korsnebb.

Artikkelen (og de fleste reaksjonene på sosiale medier) tar tydelig utgangspunkt i at dette er et bekymringsfullt høyt tall. FHIs vaksinedirektør, og tidligere sitater fra Bent Høie, understreker betydningen av å vaksinere barna og behovet for å målrette informasjonen mot de gruppene som i mindre grad vaksinerer barna sine. VG refererer og lenker også til tidligere intervjuer med foreldre som har valgt å ikke vaksinere barna sine.

Men det artikkelen ikke berører eller nevner på noe tidspunkt, er at man overhodet ikke har spurt folk om de vaksinerer barna sine! Tallet «1 av 5″ (for øvrig nærmere 1 av 6, men pytt) som mener vaksinene kan ha alvorlige bivirkninger presenteres som problematisk og bekymringsfullt – til tross for at det er fullt mulig at det overveldende flertallet av disse personene likevel velger å vaksinere barna sine, ut fra en helhetsvurdering.

Til alt overmål er det jo disse 1 av 5 – og kun dem – som har svart korrekt på spørsmålet! Realiteten (som også FHI-direktøren uttrykkelig sier i samme artikkel) er jo at disse vaksinene kan ha alvorlige bivirkninger – men at disse er så uhyre sjeldne at det er langt farligere å være uvaksinert. Når spørsmålet kun gjelder om vaksinene kan ha denne effekten, er det riktige og faktabaserte svaret åpenbart «Ja» – og det er absurd at de som avgir dette korrekte svaret implisitt blir regnet som vaksine-skeptikere eller -motstandere. Skulle man tatt tallene bokstavelig, burde bekymringen heller rettet seg mot de 49% som sier kategorisk – og uriktig – at disse vaksinene ikke kan gi alvorlige bivirkninger.

Taktisk besvarelse

VGs artikkel er et glitrende eksempel på hvorfor vi som er kjent med medias bruk av spørreundersøkelser, ofte er veldig forsiktige med å svare presist på det vi blir spurt om. Gang på gang ser man at et svar på et veldig snevert og avgrenset spørsmål, tolkes langt utover hva det gir grunnlag for og brukes til å plassere respondenten i en bås der det aldeles ikke er sikkert at hen hører hjemme. Mest sannsynlig (for ikke å si forhåpentlig) var en hel del av respondentene fullt klar over den lille risikoen som fins for bivirkninger, men likevel (bevisst eller ubevisst) valgte de å svare «Nei» for å avgi det «vaksinepositive» svaret.

En vanlig avart av dette fenomenet er at enhver isolert positiv eller negativ holdning til noe, blir utlagt som representativ for personens totalholdning. Hvis du mener at endringer i AML vil gi flere mulighet til arbeid, tolkes det som et ja til endring. Hvis du mener at de samme endringene vil svekke arbeidstakerens rettigheter, tolkes det som nei til endring. Skremmende mange spørreundersøkelser unnlater totalt å spørre om hvilken konklusjon folk lander ned på etter å ha veid fordeler og ulemper for og imot – selv om det jo er slik beslutninger skal og bør tas.

Farlig narrativ

I vaksinedebatten er allerede tankefeilen om «Det falske nullpunkt» (som Gunnar Tjomlid betegner det) et stort problem: Folk tar beslutninger ut fra faren ved å vaksinere, uten å måle det opp mot hva som er faren ved å ikke vaksinere. Og selv om VG lar FHI-direktøren fremføre dette argumentet (at faren ved ikke-vaksinering langt overgår faren ved vaksinering), så bidrar hele innrammingen, og vektleggingen av meningsmålingsresultatet, til å bygge opp under resonnementet «Fare for bivirkninger = Grunn til å ikke vaksinere».

Gang på gang ser man at vaksinemotstandere vinner terreng ved å presentere (mer eller mindre) korrekt informasjon om mulige bivirkninger, kombinert med beskyldninger om at «DETTE SKJULER MYNDIGHETENE FOR DEG!» Når VG lager en artikkel med den tydelige konnotasjonen at det «riktige» og «godkjente» svaret er «Nei, disse vaksinene kan ikke ha alvorlige bivirkninger», så bidrar de til å styrke vaksinemotstandernes narrativ: Hvis leserne opparbeider seg en forestilling om at myndighetene hevder at vaksinene er helt frie for bivirkninger, så blir enhver dokumentasjon om slike bivirkninger et knusende slag mot myndighetens troverdighet.

Ingen tall er bedre enn ubrukelige tall

VG medgir at «spørsmålet kunne vært formulert bedre», men valgte likevel å stille og publisere det for å «måle folks oppfatning av hvor trygge vaksiner er». Men realiteten er at dette spørsmålet ikke forteller oss det skapte grann om dette spørsmålet, fordi vi ikke aner hvor mange som tolket det i bokstavelig forstand, hvor mange som tolket det slik VG mente det (hva nå det egentlig var), og hvor mange som visste riktig svar men svarte taktisk fordi de forutså hvordan et ‘ja’-svar ville bli feiltolket.

Når man sitter med et spørsmål som er så ubrukelig (og som attpåtil bidrar til å skape uriktige og skadelige forestillinger, i dette tilfellet om at myndighetene påstår at vaksinene er helt fri for bivirkninger), så burde alle redaksjoner utvise tilstrekkelig fornuft og ansvar til å akseptere at innsatsen med å lage undersøkelsen dessverre var bortkastet, og legge resultatene i en skuff fremfor å presentere «funn» som ikke er til noen nytte og som uunngåelig vil bli feiltolket.