VALGPRATEN:

Lars Birger Persen er nyhetsredaktør i den samiske avisen Ságat.

– Sametinget har makt i folks øyne, og makt må man følge med på. Da må man lese samiske aviser

Nyhetsredaktøren i Ságat prioriterer sametingsvalget fremover.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I dagene frem mot valget publiserer Journalisten spørsmål og svar om stort og smått med politiske journalister fra hele landet.

Lars Birger Persen er nyhetsredaktør i den samiske avisen Ságat.

Opp mot valget dekker han og redaksjonen sametingsvalget, som foregår samtidig som stortingsvalget.

– Hva er spesielt ved årets valg og valgkamp, synes du?

– Det mest spesielle er at det aldri har vært så mye klimafokus. Det er et tema som har gått veldig igjen og som skiller seg ut under årets valgkamp. Det er et dominerende tema overalt hvor politikk diskuteres, som i debatter. Og det er engasjement på sosiale medier.

– Er det noe som har overrasket deg i årets valgkamp?

– Nei, det er det ikke. Jeg har ikke blitt blåst av banen ennå. Det overrasker meg ikke at klima er et sentralt tema, det har vært diskutert lenge. Klimarapporten har bare forsterket det.

– Hvilke følelser skapes i deg når det nærmer seg valg?

– Erfaringsmessig så tetter det seg til når valget nærmer seg, og det blir mer artig og spennende å dekke det. Og det blir tydeligere utspill, slik at man slipper å finne saker. Her kan man bare velge og vrake. Man blir ikke akkurat arbeidsledig mot valget, men jeg syns ikke det er stressende. Jeg syns det er verre når man ikke «når over», men når det skjer mye er det bare artig.

– Hvorfor havnet, og hvorfor ble du værende, i politisk journalistikk?

– Jeg var lokalpolitiker for mer enn 20 år siden, så jeg har hatt den politiske interessen hele veien. Da jeg ble journalist falt det derfor naturlig å skrive om politikk.

– Sametinget er veldig viktig å dekke, og her i Ságat er vi to journalister som jobber mye med det. Valget for Sametinget er samme dag som stortingsvalget, og vi prioriterer Sametinget siden alle andre mediene dekker stortingsvalget. Noen må jo ivareta sametingsvalget, eller så drukner det i storsamfunnets medieprioriteringer. Det er derfor vi har samiske medier.

– Hva er den største forskjellen mellom å dekke stortingsvalget og sametingsvalget?

– Noe som diskuteres mye i samisk politikk akkurat nå er de nye industrietableringer i nord og vindkraftutbygging. Akkurat nå foregår det for eksempel en demonstrasjon i Repparfjorden ved Hammerfest, der det skal startes opp en kobbergruve.

–Hvorfor sluttet du som politiker?

– Jeg var lokalpolitiker i Porsanger, i kommunestyret. Men jeg droppet det fordi jeg hadde lyst til å bli journalist. Det er to roller som ikke kan blandes.

– Hvilke politikere er de mest interessante å intervjue?

– Jeg syns politikere som tør å si og mene noe er artigere enn de som pakker ting i bomull. De som svarer godt er mer interessante og gir lesere mer av interesse. Men jeg har ikke lyst til å trekke frem noen spesielle politikere. Det er stort sett de samme politikere jeg har med å gjøre.

– Er det vanskeligere å holde seg nøytral i et mindre politisk miljø som Sametinget?

– Vi har en journalist som dekker samisk politikk utelukkende, men vi klarer å holde den nødvendige avstanden, og jeg tror vi stort sett oppfattes som uavhengige. Noen ganger blir det reaksjoner, men slik er det alltid. Og så holder jeg meg unna kommentarjournalistikken helt bevisst, og tenker at det kan heller noen andre ta seg av.

– Hvordan har jobben med å dekke valgkamp og valg forandret seg mens du har jobbet med det, opplever du?

– Politikere har blitt mer profesjonelle, og på Sametinget har de et profesjonelt forhold til mediene nå. Politikere skjønner rollen sin bedre nå, det er den største endringen. Før var samepolitikken mer idealisme og fritid. Det var få lønnede verv, mens det nå er flere, og bedre godtgjørelse for de som er der.

– Hvorfor burde man følge valget akkurat hos din avis?

– Jeg mener vi er grundige, vi dekker bredt og lenge. Ikke for å skryte, men jeg mener vi kan det vi driver med. Dessuten har vi landets beste sametingsjournalist, min kollega Steinar Solaas.

– Synes du nordmenn bør lese den samiske politiske journalistikken i Ságat?

– Ja, det synes jeg absolutt. Og det er fordi Sametinget uttaler seg og mener noe om mange ting. De har for eksempel sterke meninger om det grønne skiftet og vindkraft. I nord er det jo en diskusjon om Sametinget har for mye makt i forhold til de lokale kommunestyrene. Sametinget har makt i folks øyne, og makt må man følge med på. Da må man lese samiske aviser.

– Hvem er den viktigste politiske journalisten i Norge i dag?

– I Norge er det nok Fredrik Solvang, fordi han er dyktig, og det er mest oppmerksomhet rundt ham, på godt og vondt ser det ut som. Men skal jeg nevne den viktigste samiske politiske journalisten så er det ikke tvil om at det er Steinar Solaas.

– Hvordan lager man god journalistikk på politikk uten å bli for «politisk»?

– Vi må aldri glemme hvem vi skriver for, og det er for et publikum. Det er de vi skal opplyse. Journalister kan ha en tendens til å stille intrikate spørsmål for å fremstå som smarte for politikerne, men det er heller ikke dem vi skriver for. Vi skriver for folk.

Powered by Labrador CMS