Mener «dugnad» er med på å skjule ubehaget

– Ordet «dugnad» forteller oss ikke hva vi skal gjøre, men hvem vi er.

Det sier Jens Elmelund Kjeldsen, professor i retorikk ved Universitet i Bergen.

«Dugnad» har blitt tatt i bruk av mange og på mange måter etter at statsminister Erna Solberg ville ha med alle på en dugnad for å begrense smitten av koronaviruset.

Dugnad har gått fra å handle om å rake løv, selge dopapir og plukke søppel, til å handle om å sitte hjemme (kanskje alene), jogge med god avstand fra andre, stenge en trang butikk, vaske hendene, melde seg til tjeneste til helsevesenet, gå ned i lønn, handle for naboen, og så videre og så videre.

Men hvor godt fungerer det som et retorisk virkemiddel?

– Det kommer an på situasjonen, men når det fungerer, er det det beste av alle virkemidler. Man kan bruke ord til å skape folk, og når de er skapt på en bestemt måte, handler de på en bestemt måte, svarer Kjeldsen.

Dugnad som nasjonalkarakter

Det betyr at vi gjør det myndighetenes ber oss om i koronakrisa, selv om de ikke har sagt at vi må, forklarer han. For dugnad er en innprentet del av nordmenns nasjonalkarakter.

– Det er det samme som om jeg sier til min datter at «du er jo en pliktoppfyllende datter». Jeg sier ikke hva hun skal gjøre, men hvem hun er, sier Kjeldsen.

– Man kan si at dette er vår tids demokrati-propaganda. Det er en form for kommunikasjon som retter seg mot det ubevisste, som de fleste ikke tenker på som retorisk, men som likevel har politisk og retorisk makt, sier han.

Han er kjapp med å påpeke at han ikke mener at helseminister Bent Høie og Erna Solberg driver med propaganda, men bare peker på hvordan ordet fungerer retorisk.

Kjeldsen sier at det ligger en implisitt smiger i selve ordet «dugnad», det spiller på at man er så flink.

– Noen er så glad i denne dugnaden at de begynner å rope på folk som jogger for tett på. Man får et «dugnadspoliti».

Svikte dugnaden

Sanksjonene blir også mye sterkere hvis man ikke følger en slik forventning, enn å bryte en regel, forteller Kjeldsen.

– Hvis folk svikter dugnadsånden, har de ikke bare brutt en avtale, men de har brutt med hvem vi er som fellesskap, sier han.

LES OGSÅ:

Dansken, svensken og nordmannen: Slik dekkes korona-krisa i våre naboland

Han legger til at dette avhenger av at man aksepterer måten «dugnad» blir brukt på, at man identifiserer seg med det.

– Hvis det er noen som ikke synes noe om dugnad, at det er noe irriterende, påtvunget som alle må være med på, vil de ikke synes at covid-19 skal håndteres som en dugnad heller.

Kjeldsen sier at han ikke kan vite intensjonene til de som bruker dugnad-begrepet, men han tror ikke det ligger en stor kommunikasjonsstrategi bak myndighetenes bruk av «dugnad».

– Det var sikkert ikke nøye planlagt, men skal myndighetenes tiltak fungere, krever det en form for dugnad, så de visste nok instinktivt at det var det rette ordet å bruke i denne situasjonen, sier han til slutt.

– Skjuler det ufrivillige

Professor Gunn Enli tror derimot at det er relativt bevisst fra myndighetenes side å bruke «dugnad» i kommunikasjonen om koronakrisa.

– Ordvalg kan virke tilfeldig, men det er ofte en grunn til at vi velger å vektlegge et spesielt ord. Politikerne vet at ordet har en positiv assosiasjon, at det kan motivere. Enten bevisst eller ubevisst har myndighetene ønsket å ta fokuset bort fra statlige restriksjoner til at «alle skal bidra».

Hun er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og er blant annet med i en forskergruppe om politisk kommunikasjon.

– En tvungen dugnad

Enli mener dugnad-begrepet er med på å skjule det ufrivillige, ubehaget og den personlige belastningen myndighetenes tiltak er for mange.

– Kan man dra det for langt, slik at dugnad-begrepet ikke gir mening lenger?

– Ja, det kan bli misbrukt, brukt for mye eller bli en klisjé.

For mange vil nok ikke de siste ukene føles som en dugnad, men en krisesituasjon der man må gjøre forsakelser, mener hun.

Enli tror begrepet kan motivere en del mennesker, mens for andre, kan det virke mot sin hensikt.

– Mange har vært kritiske til strategien myndighetene har valgt, så for dem blir dette en tvunget dugnad.

– Appellerer til samvittigheten

Hun påpeker at dette er en situasjon der man faktisk er avhengig av en dugnad, fordi tiltakene ikke hjelper hvis ingen følger dem.

– Man kan jo ikke ha politietterforskning av enhver fest eller forsamling av mennesker. Man appellerer derfor til samvittigheten, at man må stille opp for landet sitt.

Enli sier at det er noe strengt over dugnad, og er enig med Kjeldsen i at det ligger et svik i ikke å delta på den.

– Dugnad er en plikt som delvis er lystbetont og frivillig, og delvis fellesskapets tvang. Man får nabokjerringas blikk på seg hvis man ikke er med på dugnaden, sier Enli.

– Veldig klokt

– Jeg tror det var veldig klokt, sier Hans-Christian Vadseth om myndighetenes bruk av «dugnad» i sin kommunikasjon av koronatiltakene.

Han er partner og seniorrådgiver i First House og tidligere nyhetsredaktør i VG og sjefredaktør i Fædrelandsvennen og E24.

– I slike tider er det to ting som er viktig kommunikasjonsmessig: avsenderen må ha troverdighet og legitimitet, og det de sier må være riktig, sier han videre.

Vadseth mener at bruken av «dugnad» er med på å gi avsenderen, altså regjeringssjef Erna Solberg, troverdighet og legitimitet. Fordi det implisitt minner oss på at Norge er et bittelite land, der vi står sammen.

– Dugnad-begrepet er noe av det norskeste vi har. Derfor resonerer det veldig bra.

Truffet godt

Han sier at det er tydelig at begrepet har truffet godt, i og med at det er mange, for eksempel organisasjoner, som har slengt seg med. Vadseth er klar på at begrepet bare fungerer hvis de som snakker om det har troverdighet.

Han nevner at DNB for noen år tilbake brukte ordet «dugnad» da de skulle kutte kostnader, og at det skulle bli en «dugnadsprosjekt» mellom banken og kundene. Det fungerte ikke fordi de ikke hadde troverdighet, ifølge Vadseth.

– På samme måte er det en balansegang for regjeringa. Det må oppleves som om dugnaden går alle veier, at Erna også er med på den. Det kan ikke bare være retorikk, men en faktisk dugnad der alle bidrar.

Vadseth tror bedrifter vil slite med å ha troverdighet i bruken av ordet «dugnad», hvis man permitterer bredt i selskapet og samtidig unngår å gjøre tiltak som rammer ledelsen. Eller hvis en bedrift tar ut store utbytter og samtidig ber om offentlig hjelp.

– Det er noe annet hvis ledere går foran og kutter lønna mer enn de ansatte. Da signaliserer de at «vi er i samme båt» og sammen om utfordringene.

– Men er vi i samme båt?

– Ja, vi er jo det. Erna kan bli smittet like mye som meg og deg. Sannsynligvis er hun mer utsatt. Men det er som en dugnad i et borettslag eller velforening, det vil alltid være noen som yter mer enn andre. Sånn er det også i en nasjonal dugnad, sier han og legger til:

– Det er her dette med rettferdighetsfølelse og balanse kommer inn. Det kan ikke være sånn at de som snakker om dugnad ikke bidrar selv.

Vadseth tror dugnad-begrepet kom helt naturlig for myndighetene da de skulle informere folket om koronatiltakene. Samtidig er han sikker på at det var enighet på forhånd om at det var et begrep som ville fungere godt.

– Jeg tror lite av kommunikasjonen som kommer fra et regjeringsapparat er tilfeldig og ubevisst. Man vurderer ord og uttrykk, tonen i det man sier og hvordan man sier det. Og det er det viktig at man gjør.

Her er et mer eller mindre tilfeldig utvalgte eksempler på hvordan «dugnad» har blitt brukt de siste ukene:

• Statsminister Erna Solberg sa dette i sin tale den 12. mars da regjeringa innførte de strenge koronatiltakene: «Viruset smitter når mennesker samles og er tett på hverandre. Derfor er det nå helt avgjørende at alle landets innbyggere deltar i en dugnad for å bremse smitten. Det skal vi gjøre i solidaritet med eldre, kronisk syke, og andre som er spesielt utsatt for å utvikle alvorlig sykdom.»
• Kong Harald sa dette den samme dagen: «Det er avgjørende at vi alle deltar i den nasjonale dugnaden for å unngå å utsette oss selv eller andre for smitte.»
• Direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg sa dette i debattinnlegg hos VG om den nye smitteappen: «Vi er nå i en helt ekstraordinær situasjon, og hver enkelt av oss kan som en del av den nasjonale dugnaden, være med å redusere smitten raskere ved å velge å bruke appen.»
• NRK har publisert videoen «Lyden av dugnad», der de har filmet og tatt opp lyden av folketomme offentlige rom i Oslo.
• Kirkens Nødhjelp oppfordrer til å bli med på en global dugnad: «Noe av det fineste vi har i Norge er dugnadsånden. Du kan være med på en global dugnad for å hindre spredning av koronaviruset. Vi jobber hver dag for å forebygge sykdom, sikre rent vann og gode hygieniske forhold. Nå innretter vi mye av dette arbeidet for å forebygge koronakrisen, som er en ekstra byrde for de fattigste landene. Du kan være med på dette gjennom årets Fasteaksjon!»
• Asker kommune oppfordrer til dugnadsinnsats for å hjelpe andre innbyggere: «Vi står i en krevende situasjon som griper inn i livene til oss alle. I krisen vi står ovenfor er vi helt avhengig av hjelp fra frivilligheten. Og er det noe innbyggerne i Asker er flinke til, så er det nettopp dugnad og frivillig innsats.»
• Facebook-grupper for diverse dugnader: Corona-dugnad for nybakte foreldre i Oslo, Korona-dugnad for digitale lærere, Korona-dugnad: våronna 2020, Dugnad for kultur- og serveringsbransjen!, Dugnad i offentlig sektor.

LES OGSÅ:

Her er 21 overskrifter du aldri hadde trodd du skulle lage for få uker siden