MORGENRUTINEN:

Jathushiga Bridget Raja er nyvalgt leder i Oslo Journalistlag (OJ) og journalist i Fontene. Foto: Erlend Angelo
Jathushiga Bridget Raja er nyvalgt leder i Oslo Journalistlag (OJ) og journalist i Fontene. Foto: Erlend Angelo

Jathushiga Bridget Raja har alltid hatt lyst til å snakke med en ihuga nynazist

– Lurer på om jeg da hadde forstått det bedre.

Publisert   Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Jathushiga Bridget Raja er nyvalgt leder i Oslo Journalistklubb (OJ) og journalist i Fontene.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Jeg vokste opp med foreldre fra en te-nasjon og en herlig, søt te med masse melk hver morgen, men etter hvert som jeg har blitt eldre så drikker jeg mer og mer kaffe.

– Hva har du på nattbordet?

– Kindlen min. Og av og til noen kokebøker siden jeg er en «foodie» og ofte dagdrømmer om de kosteligste retter.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Sånn i åttetida. Er som regel innom NRK, Fri Fagbevegelse og Fontene – bladet jeg skriver for, som er et fagblad for sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere og velferdsvitere.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Kan man velge alt, liksom? At verdensledere hadde blitt politisk enige om et nytt økonomisk system som tok innover seg det grønne skiftet. Så, kanskje «All you need is klima»? Eller ble det en corny tittel? Har litt komplekser for mine tittel- evner.

– Hvor leter du etter gode saker?

– I samtaler fra folk man intervjuer og møter, venner og familie, notiser i aviser og ulike nyhetsbrev. For meg er det også viktig å oppsøke mange ulike medier som podkast, internasjonale medier og så videre, for å se om det finnes inspirasjon der. Apropos inspirasjon så er det også veldig gøy å lese skikkelig bra ting kollegaer har laget.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Jeg har alltid hatt lyst til å snakke med en ihuga nynazist. Siden jeg var lita har jeg hatt en angst for nynazister, og jeg lurer på om jeg hadde forstått det bedre hvis jeg fikk laget en dokumentar eller noe på temaet.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg jobbet i et program kalt «Mellom himmel og jord» på NRK P1, hvor vi skulle snakke med folk flest om meninga med livet, kjærligheten, døden og alle de store spørsmålene. Ofte fortalte folk om intime refleksjoner, vonde, lærerike livshendelser og lignende. Da var det flere av kildene som sa at de følte seg trygge på at de kunne fortelle meg «alt». Så jeg er kanskje tillitsvekkende? Også har jeg fått høre fra redaksjoner at jeg har gode og litt annerledes egen-saker.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– En gang intervjuet jeg en med en schizofren-diagnose om hvordan sykdommen opplevdes. Vi satt på linje, som vil si at jeg satt i et studio i Trondheim og hun i et studio i Bergen, og vi kunne ikke se hverandre. Hun fortalte om intense opplevelser med stemmer i hodet som virket helt ekte. Til slutt spurte jeg henne hvordan hun kunne være sikker på at jeg ikke var en slik stemme i hodet hennes? Hun svarte «fordi du stiller oppfølgingsspørsmål».

– Da fikk jeg veldig vondt av henne og alle som har den diagnosen og tror det var første gang jeg, i den grad man kan forstå sykdommer uten å ha dem selv, hvor skummelt, forferdelig og vanskelig alvorlige sykdommer som schizofreni kan være. Dette svaret er forresten mer i «rar»-sjangeren enn «gøy», som du sikkert skjønte.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg har så sabla mange flinke kollegaer som lager solide og viktige saker fra norsk arbeidsliv. For eksempel var Fri Fagbevegelse større enn både VG og NRK på sosiale medier dagen statsbudsjettet ble lagt frem – det er skikkelig inspirerende å ha så flinke kollegaer rundt seg.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Synes flere skulle ha skrevet om arbeidsliv. Det er et viktig felt som mange er opptatt av. Hvordan du har det på jobb påvirker hverdagen din veldig.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– For mange i bransjen er det nok fortsatt nedbemanninger og kutt. Der jeg jobber har jeg av og til stusset litt på enkelte kilders evne til om å omskrive formuleringer drastisk når jeg har sendt ting inn til dem for sitatsjekk. Da pleier jeg å ringe dem og fortelle litt om presseetikk, også ordner det seg.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Den ene søstera mi sender av og til snap og videoer av sønnen sin på tre år og de ser jeg på både to og tre ganger fordi jeg blir så glad av å se ham. Og det er litt rart for meg siden jeg ofte ikke ser så nøye på baby-snaps jeg får ellers, men det er vel litt annerledes når det er ens egen nevø som synger en tullete, bæsjeversjon av Kaptein Sabeltann.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Jeg hadde en hjernerystelse i vinter, hvor jeg måtte være av skjerm i to måneder. I starten var det helt grusomt og på det verste måtte jeg gjemme telefonen under sofaputa, slik at jeg helt fysisk satt på den for å unngå å «bare kjapt skulle sjekke». Etter hvert begynte jeg å synes det bare var deilig. Men er helt klart avhengig.

– Her om dagen mistet jeg telefonen min i en uke og følte meg stresset og urolig – et helt klart avhengighetstrekk. Men ble nesten litt skuffa da jeg fikk den igjen og så hvor få som egentlig hadde kontaktet meg. Skjerpings, folkens!

– Når logger du av for kvelden?

– Prøver ofte at det skal være klokka 23, men det blir fort litt senere enn det.