Deltakere i første sesong av «Jeg mot meg», med psykolog Peder Kjøs i midten. Forskere har intervjuet 11 av totalt 16 deltakere gjennom to sesonger.
Foto: Andris Søndrol Visdal / ANTI / NRK
Forskningsartikkel: Deltakere følte seg sviktet etter «Jeg mot meg»
Forteller om negative konsekvenser.
De fleste er positive til deltakelsen og opplevde at det var til hjelp, men flere deltakere i NRK-sendte «Jeg mot meg» forteller om negative opplevelser i etterarbeidsfasen, og det de opplever som negative konsekvenser av å delta i serien:
- For et mindretall av deltakerne ble opplevelsen negativ med anger, økt stress og tilbakevending av lidelser.
- Disse deltakerne forteller om følelse av manglende kontroll over egen historie, fremmedgjørende presentasjon av seg selv og skyldfølelse over å utlevere tredjepersoner.
Det omtaler magasinet Psykisk Helse i en bred artikkel. Funnene beskrives i en nylig publisert artikkel i tidsskriftet Media, Culture & Society, skrevet av doktorgradsstipendiat og journalist Kjersti Blehr Lånkan ved Oslo Met og Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning.
Forskerne har intervjuet 11 av totalt 16 deltakere gjennom de to sesongene av programmet, der unge mennesker gjennomgikk gruppeterapi foran kamera ledet av psykolog Peder Kjøs.
Flere forteller om negative erfaringer rundt opplevelsen av medvirkning i etterarbeidet: En tredel av de intervjuede deltakerne forteller at de reagerte på «endimensjonal og forenklet versjon av seg selv og pårørende».
Alle de intervjuede deltakerne forteller om å muntlig ha fått inntrykk av stor innflytelse på egen fremstilling, mens de signerte kontraktene kun inneholdt rettighet til å se og kommentere råkutt av episodene.
Kjøs sier til Psykisk helse at det først og fremst er trist å høre om deltakernes opplevelse:
– Vi la ned mye arbeid i at alle deltagerne skulle ha det så allright som mulig, og sjekket underveis hvordan det gikk. Dette viser at vi ikke har fått det godt nok til.
Psykologen sier til magasinet at han holder på totalbildet av serien som god og til hjelp for mange, men lanserer samtidig tanken om et deltakerombud for å ivareta deltakernes interesser.
– Det er ikke bra at noen sitter igjen med dårlige erfaringer i etterkant. Hvis alle deltagerne satt igjen med et inntrykk av at den muntlige avtalen spriket med kontrakten, kan det tyde det på at dialogen ikke har vært god nok på dette punktet. Det må vi lære av, sier NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk til magasinet.
Etikkredaktøren understreker at Alle som var med i «Jeg mot meg» fikk se gjennom programmene før publisering, at det ble gjort flere endringer etter innspill fra de medvirkende, og at det ble jobbet mye med at deltagerne skulle ha det bra underveis og i ettertid.
Journalisten har tidligere omtalt en artikkel Lånkan og Thorbjørnsrud har skrevet etter intervjuer med pasienter knyttet til produksjonen av «Helene sjekker inn».
