Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I dag legges rapporten «Forskerne og offentligheten - om ytringsfrihet i akademia» fram.
Der går det fram at 47 prosent av svarende forskere lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten. 24 prosent av disse igjen oppgir «tabloid medielogikk» som årsak. Andre årsaker er hensyn til arbeidsgiver og kolleger, hets og kritikk, status og karriere og politisk kontroversielt.
– Det er uten tvil innenfor de kontroversielle temaene vi ser at flere forskere vegrer seg, sier ISF-forsker Kjersti Thorbjørnsrud, som har ledet arbeidet med rapporten, til Khrono.
Et annet hovedfunn i rapporten er at ni av ti forskere mener at de bør stå helt fritt til å uttale seg om faglige spørsmål. Sju av ti mener at de skal kunne uttale seg fritt om politiske spørsmål, men likevel er en tredel redd for å bli oppfattet som politisk aktør når de deltar i offentligheten som fagperson.
«Forskerne og offentligheten» legges fram i dag.
Rapporten viser også at forskere på innvandrings-, kjønns- og klimafeltet begrenser seg oftere enn andre. Innvandrings- og integreringsforskerne har begrenset seg mest i sin formidling.
– Jeg synes det er synd om vi ikke bidrar nok til å formidle forskningen vår. Forskning på migrasjon er viktige bidrag til den offentlige samtalen, sier førsteamanuensis Fungisai Gwanzura Ottemöller ved Institutt for helse, miljø og likeverd ved Universitet i Bergen.
Den er basert på responser fra forskere innen fagfeltene samfunnsvitenskapelige fag, humanistiske fag, medisinske fag, teknologiske og matematisk-naturvitenskapelige fag samt fiskeri- og veterinærfag. Det var en overvekt av medisinske forskere som responderte.
