Riksrevisor Per-Kristian Foss la fram oppfølging av åpenhet i forvaltningen.
Riksrevisor Per-Kristian Foss la fram oppfølging av åpenhet i forvaltningen.

Slaktet åpenhetssvikt i staten i 2017: Siden har utviklingen gått feil vei

– Sterkt kritikkverdig, sier presseforbundets leder om fersk rapport.

Publisert Sist oppdatert

I Riksrevisjonens ferske rapport om journalføring, arkivering og åpenhet i statlig forvaltning, kommer det fram flere nedslående funn:

  • Gjennomsnittlig journalføringstid i staten har økt.
  • Intetsigende og like titler gjør det vanskelig å finne dokumenter.
  • Praksisen med forhåndsunntak har økt selv om dette kun skal brukes unntaksvis.

Rapporten er en oppfølging av en gjennomgang fra 2017, der forvaltningen fikk bred kritikk:

Mangelfull arkivering og journalføring i flere departementer og offentlige virksomheter, avslag på manglende grunnlag og lang behandlingstid var hovedfunn den gang.

– Sterkt kritikkverdig

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund mener oppfølgingsrapporten er nedslående lesning.

– Jeg støtter riksrevisor Per-Kristian Foss i at manglende åpenhet er selve oppskriften på svekket tillit til staten. Derfor mener jeg det er sterkt kritikkverdig det som legges fram i dag. Særlig etter rapporten fra 2017, som pekte på de samme tingene. Situasjonen har ikke bedret seg, det har snarere gått feil vei, sier Floberghagen til Journalisten.

Hun mener utviklingen med tydelighet viser behov for innføring av sanksjoner for brudd på både arkiv- og offentlighetslovgivningen.

– Vi har ikke en sterk nok lov, når den i så stor grad ikke følges. Det er et stort problem at man har en så svak lov, som åpenbart ses bort fra i mange tilfeller. For første gang har det kommet en regjeringsplattform som inkluderer å vurdere innføring av sanksjoner, og vi mener justisdepartementet nå må sette fortgang i dette arbeidet, sier Floberghagen.

Signaler fra toppen

Men riksrevisoren ville ikke på eget initiativ ta til orde for sanksjoner for brudd på offentlighetsloven da han stilte til pressekonferanse om rapporten.

På spørsmål fra Journalisten sa Per-Kristian Foss:

– Jeg vil ikke, med utgangspunkt i denne rapporten, ta til orde for nye prinsipper for offentleglova. Den har ingen straffereaksjoner. Dette burde en regjering klare å håndtere uten interne straffereaksjoner, er mitt syn.

Han la til:

– Når det gjelder journalføringsplikten har man så vidt jeg forstår sanksjoner i eksisterende arkivlov. Det er synd at man mellom offentlige organer skal måtte bruke bøter for at lov og forskrift skal overholdes, men når det først står der, så bør det brukes.

Riksrevisoren pekte på betydningen av tydelige signaler fra høyeste hold, som statsministerens kontor, om viktigheten av åpenhet:

– Jeg tror det viktigste er politiske signaler fra toppen. Når man skrives såpass tydelig i regjeringserklæringen at offentleglova og prinsippene om meroffentlighet skal praktiseres i alle offentlige virksomheter, til forskjell fra skal respekteres, er det ganske forpliktende. En politisk oppfølging av dét er høyst påkrevet.

– Lista for høy for sanksjoner

Også advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag (NJ) fulgte presseseansen med riksrevisoren.

Hun kommenterer til Journalisten om rapporten:

– At gjennomsnittlig journalføringstid i staten har økt, innebærer i praksis et stort arkivtap og mindre åpenhet.

Nyrud mener riksrevisoren pekte på to interessante tiltak da han nevnte henholdsvis sterkere politiske signaler og faktisk bruk av bøter:

Ina Lindahl Nyrud, advokat i NJ.
Ina Lindahl Nyrud, advokat i NJ.

– NJ mener dette taler for at Arkivlovutvalgets fremoverlente forslag om innebygd arkivering og en generell plikt til å gjøre dokumentasjonen som offentlige virksomheter har skapt og besitter, tilgjengelig, bør følges opp i større grad enn hva Kulturdepartementet foreløpig har gjort, skriver Nyrud i en e-post.

Hun beskriver at forslaget vil innebære at blant andre journalister ikke vil trenge å være avhengig av at dokumentene blir journalført i postjournalen, men at vil kunne søke friere i registrerte data i forvaltningen.

Nyrud merket seg også at riksrevisoren pekte mot å benytte straff i større grad når forvaltningen ikke journalfører i tråd med arkivlovgivningen.

– I dag er lista for å sanksjonere etter NJs mening for høy, og også her viser vi til Arkivlovutvalgets forslag om en lavere terskel for bøtelegging i slike situasjoner. Undersøkelsen viser så omfattende brudd på arkivlovgivningen, at bøter som sanksjonsform blir viktig for å sikre at arkiveringen og åpenheten etterleves bedre, skriver Nyrud.

Anerkjennelse til Arkivverket

Justis- og beredskapsdepartmentet skilte seg i 2017 klart ut i antall dokumenter som var forhåndsunntatt offentlighet, og Riksrevisjonen hadde konkrete anbefalinger som de nå «i liten grad» ser har blitt fulgt opp.

Riksrevisjonen har samtidig funnet at Arkivverket har gjort viktig innsats siden 2017: Utarbeidet et nytt veiledningsmateriell, gjennomført langt flere tilsyn, og tatt viktige initiativer til nytenkning og testing av digitale løsninger og metoder.

Les hele rapporten hos Riksrevisjonen.

Powered by Labrador CMS