Advokat Jon Wessel-Aas er klar på at formuleringen i rødt er feil. I ettertid har formulering blitt endret. Foto: Skjermdump og NTB scanpix
Advokat Jon Wessel-Aas er klar på at formuleringen i rødt er feil. I ettertid har formulering blitt endret. Foto: Skjermdump og NTB scanpix

Kritisk til politiets advarsel mot å filme andre mennesker

– Feil av politiet å gi et inntrykk om at du risikerer å bli straffet bare for å ta bilder, sier Jon Wessel-Aas.

Publisert   Sist oppdatert

Fredag formiddag publiserte Politiets nettpatrulje i Sør-Vest Politidistrikt et innlegg på Facebook. Innlegget kom som en reaksjon på en hendelse hvor flere personer filmet en skadet kvinne.

«DETTE ER IKKE GREIT. Det er faktisk straffbart å filme noen uten deres samtykke etter Straffelovens § 390 a», skrev politiet opprinnelig i innlegget. Innlegget har i ettertid blitt endret flere ganger, blant annet etter kritikk fra norske pressefotografer.

Én av dem som har reagert er Simon Aldra, nettsjef i Brønnøysunds Avis.

– Jeg reagerte på dette fordi politiet her sprer informasjon som ikke er korrekt. Innlegget er delt 277 ganger og likt enda flere ganger. Det er derfor åpenbart at det har oppnådd stor spredning, sier han til Journalisten.

Innlegget fra politiet får også kritikk fra advokat Jon Wessel-Aas, som har skrevet flere pensumbøker om fotorett.

– Det som opprinnelig sto er positivt feil. Dessuten viser det til en gammel og opphevet straffelov. Det er noen som har skrevet dette som ikke er helt oppdatert på hvilke straffelov som gjelder i dag, sier han.

Les også: Politimann slettet VG-fotografens bilder fra T-baneulykke

Endret innlegget flere ganger

Politiet har fått mye støtte fra folk, og det er kommet flere oppfordringer til å bøtelegge dem som tar bilder av ulykker og hendelser. Enkelte har også foreslått å frata folk mobiltelefonene og kaste dem vekk.

I ettertid har politiet endret innlegget flere ganger. Nå opplyses det om at det «kan faktisk være straffbart å filme noen uten deres samtykke, etter norsk lov.» Politiet viser nå til paragraf 266 i straffeloven. Den sier at det er straffbart hvis man «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred».

Men advokat Wessel-Aas mener politiet innlegg fortsatt gir et feil inntrykk, selv etter endringen.

– Det er feil av politiet å gi et inntrykk om at du risikerer å bli straffet for å bare ta bilder. Det gjør du i utgangspunktet ikke. Det blir først snakk om straff hvis for å ta bilder hvis det inngår i en oppførsel som minner om stalking, forfølgelse og sjikane, sier han.

Innlegget under er hentet fra Facebook og kan derfor ha blitt endret i etterkant av at det er blitt lagt inn i artikkelen:

Wessel-Aas viser til at mesteparten av fotoretten regulerer publisering, ikke selve fotograferingen. Det finnes svært få unntakstilfeller hvor fotografering ikke er tillatt.

– Vanlige folk må fortsatt ta bilder av de ser rundt seg på ferie og i det offentlige rom. Det de skal passe seg for er å publisere bilder av andre privatpersoner, uten å få et samtykke, sier Wessel-Aas.

Les også: Les historien bak bildet av politimannen og flyktningjenta som rører verden

Politiet skylder på skrivefeil

Politiets nettpatrulje mener dette kun handler om en skrivefeil, og at de har korrigert originalinnlegget slik at alle får med seg endringene.

«Jussen var dobbeltsjekket, men det ble begått en skrivefeil når man henviste til lovparagraf», skriver politiførstebetjent Kaare Andre Ødegaard i en e-post.

Han har foreløpig ikke, som Journalisten kan se, svart på hvordan de forholder seg til kritikken fra Wessel-Aas.

«§266 må ifølge vår jurist bedømmes fra situasjon til situasjon», skriver Ødegaard, og viser til at andre må uttale seg både om enkelthendelsen som blir omtalt, og jussen i det.

«Grunnen til at "er" ble korrigert til "kan være" er mtp at de også må vurderes fra situasjon til situasjon likt bruken av § 266», skriver Ødegaard videre.

Han viser også til at de har omtalt og problematisert publisering og distribusjon av slike bilder flere ganger tidligere.

«Hvorfor det å ta bilde/film er det som fokuseres på her, er at det er det problemet gjelder i denne aktuelle saken som er beskrevet. Både for nødetatene på stedet, og for pasienten/involverte som allerede er i en belastende situasjon,» skriver Ødegaard videre.

Politiet modererer kommentarfeltet fortløpende, opplyser han.

Simon Aldra, nettsjef i Brønnøysunds Avis. Foto: Bård Pedersen, Brønnøysunds Avis
Simon Aldra, nettsjef i Brønnøysunds Avis. Foto: Bård Pedersen, Brønnøysunds Avis

Mener misforståelser blir skapt

Simon Aldra mener politiet fortsatt skaper et feil inntrykk selv etter alle presiseringene i ettertid.

– At man viste til den gamle straffeloven ved en inkurie var av sekundær betydning. Det viktige her var at politiet skrev at det er straffbart å filme folk uten samtykke. Det er bra de løfter det opp i selve innlegget, men det burde i mine øyne spesifiseres at det generelt sett ikke er straffbart å filme folk uten samtykke. Det er misforståelsen som ble skapt.

Han frykter at feil informasjon til befolkningen kan gi konsekvenser.

– Når folk feilinformeres om sånt får det før eller senere konsekvenser, som ulovlig selvtekt, kroppskrenkelser, ulovlige trusler og for eksempel skadeverk ved at folk knuser mobiltelefoner eller kamera, frykter Aldra.

Han oppfordrer også fotografer, både profesjonelle og amatører, til å opptre varsomt når andre har det vondt.

– Folk bør vise normal folkeskikk og vise hensyn når noen er utsatt og har det vondt og vanskelig. Det er lov å være et menneske, sier Aldra.