Partivalg skaper ubalanse

Tall Repsons har hentet inn viser en dramatisk tilbakegang for regjeringspartiene sammenlignet med tilsvarende undersøkelse for ett år siden.

Mens de to regjeringspartiene til sammen hadde 27 prosent oppslutning i den største av de to gruppene som ble spurt, er andelen falt til 17 prosent i år.

Også de to støttepartiene får merke reaksjoner på den borgerlige regjeringen. Venstres samarbeid med Frp synes å ha straffet partiet som gikk fra 15 til 13 prosent i oppslutning. Samtidig ser det ut til at Krf har tjent på samarbeidet. Undersøkelsen ble riktignok gjennomført før regjeringen la reservasjonsretten død, men partiets oppslutning er doblet til 6 prosent i år.

På venstresiden øker noen mens andre står på stedet hvil. Arbeiderpartiet øker oppslutningen fra 30 prosent i fjor til 35 prosent i år, mens Rødt øker med ett prosentpoeng til 5 prosent. Både SV og Sentertpartiet står stabilt med henholdsvis 11 og 3 prosent. Lederskiftet i Senterpartiet kom trolig for sent til å kunne bidra med særlig endring i oppslutningen.

Går mot høyre

Valgforsker og professor i sammenlingnende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, sier til Journalisten at den indre striden nok ikke har appellert til velgerne.

- Dette er et veldig godt resultat for KrF, bortimot rekord. Det kan være at undersøkelsen kom midt i striden om reservasjonsretten. Frihetsaspektet kan appellere til journalister som en yrkesgruppe med sterkt ønske om å gjøre det du mener.

Valgforskeren er mest opptatt av den virkelige vinneren i meningsundersøkelsen, Miljøpartiet De Grønne (MDG). Partiets oppslutning øker fra 6 prosent til 10 prosent.

Det spesielle er at MDG stjeler velgere blant de borgerlige journalistene. Det tror Aarebrot ikke er noe som vil gjelde i den store velgermassen, hvor partiet konkurrerer med Venstre og SV.

- Blant velgerne er det nok ikke mange som går fra Høyre til MDG.

I alt 512 journalister er blitt spurt hva de ville stemt om det var stortingsvalg i år. 248 redaktører ble også spurt.

Blant redaktørene går MDG tilbake fra 3 til 2 prosent i oppslutning. Professoren sier at støtten fra journalister er verdt å legge ekstra merke til.

Fortrinn

- Det kan få konsekvenser for norsk politikk at journalister ser på MDG med milde øyne. Rasmus Hansson (partiets stortingsrepresentant) er avhengig av å få ut sitt budskap. Han sitter i dødens posisjon slik Folkvord og Sponheim gjorde. Uten makt til å gjennomføre endringer, er han avhengig av å bli gjengitt i pressen. Oppslutningen kan bety at han har en viss klangbunn hos journalister som vil lese pressemeldingene og gjengi disse.

Aarebrot tror MDGs budskap dermed lettere kan komme på trykk enn pressemeldinger fra andre stortingsrepresentanter.